Soveromvalsen

[Blondie]

Vi har fire soverom i huset. Ett er i førsteetasje og er på 21 kvm. Vi bygde det i 2006 og vi foreldre flyttet inn. Jeg elsker det! Oppe har vi tre soverom, men det midterste har ikke egen dør (vi må inn på det for å komme til de to andre). Det ene siderommet er i tillegg lite og trangt (men med skyvedørsgarderobe på hele den ene veggen). Nå har vi en 11-åring i hus som har lite plass. (hun har skyvegarderobe-rommet). Har hun besøk så må de sitte i senga. Vi ser jo at det ikke er optimalt og vurderer faktisk å bytte med henne. Vi planlegger forsåvidt en utbygging etterhvert, men det er usikkert om tillatelser går i orden. Det blir da i tilfelle et soverom til oppe. Det vil bli et rom på 16 kvm, tipper jeg, men vi må ha en bod også. Spørsmålet nå er jo om vi skal avvente utbygging før storesøster får nytt rom eller om vi skal ta det minste rommet og så flytte inn i det nye? (og eventuelt glede oss til vi kan få det største når ungene etterhvert flytter ut. :Plystre: )

Hvordan gjøres det andre steder? Har foreldrene eller barna det største rommet? Hvor går din komfortgrense i forhold til plass på eget soverom? (som i: er jeg forferdelig sær?)

[Luftslottet]

Vi har det nest minste rommet. Vår vurdering har vært at unger trenger mer plass til rot og skrot og lek enn oss. Det minste rommet blir til tenåringer og babyer, så får middels store barn dele det diigre soverommet (minst 30 kvadrat). Vi tenker jo å nøye oss med to, så det blir et rom til hver + kjellerstue.

Det er i all hovedsak et egoistisk valg fra vår kant også, altså. Vi orker ikke å ha barnerom over hele huset på sikt.

[annemede]

Mine foreldre hadde det minste rommet tror jeg, vi barna hadde i hvertfall mye mer plass enn de. Nå er det vi som har det største rommet.

Vi har det sånn at ungene okkuperer stua også trekker jeg meg unna. Men skal de ha besøkene på rommet sitt så må de jo ha såpass plass der at de faktisk får vært der og hatt det ok.

[løve70]

Vi har det minste soverommet. Det har stort sett plass til dobbeltseng og to kommoder. Det ble så lite for at det skulle bli plass nok til garderobe og bad. Jeg ville nok prioritert at barna skulle hatt de største soverommene, De er jo som regel mer på rommene enn vi voksne er, og en 11 åring ønsker vel gjerne å ha mulighet for besøk på rommet også?

[Teflona]

Vi har et rom på rundt 10-12 kvm, minste har et på 20 og største et på rundt 12, hun hadde det store før, men nå bor hun ikke hjemme lengre.

[Mei]

Da vi bodde trangt hadde vi det knøttlille rommet, og ungene det store. Nå har vi det største soverommet, storebror har like stort rom som oss og lillesøster har et knøttlite rom. Jeg nyter å ha plass på begge sider av senga, og å ikke ha et stappfullt soverom. Når lillesøster blir større kan hun eventuelt flytte opp i tredje etasje, til rommet vi nå bruker som kontor og gjesterom.

[Inagh]

Vi danset soveromsvals så det sang i sommer, så nå har Guttungen det største soverommet, og gubben og jeg får såvidt plass inne på det minste.

[Katta]

Vi har et rom som har plass til senga, kleskap, nattbord og et par kommoder. Minstemann har et kott. De to store deler et rom på... tja... 14-16 kvadrat eller så. Og så har vi et soverom som ikke er i bruk som soverom, men som et oppholdsrom nr 2.

Vi har behov for dobbeltseng, men vi har ikke på samme måte som ungene behov for oppholdsplass på soverommet. Det er derfor barna som har det beste rommet hos oss. Det nestbeste er oppholdsrom til data etc.

[Hyacinth]

Hmm. Jeg vet ikke. Må tygge litt på den.

En helt annen ting jeg hang meg opp i, men som jo forsåvidt er helt irrelevant: Er det ikke vanlig å sitte i senga? Er det mange som har en sofa i tillegg til seng på rommet sitt? Jeg bare husker fra da jeg var liten. Vi satt alltid på senga.

Våre to barn har store rom. De har likevel ingen annen sitteplass enn seng (dagseng med sengeteppe). Når jeg tenker meg om har minsten på seks ingen sitteplass overhodet, han sover øverst i en køyeseng mes skrivebord under. Når han har venner inne, leker de med lego på golvet.

[Blondie]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

En helt annen ting jeg hang meg opp i, men som jo forsåvidt er helt irrelevant: Er det ikke vanlig å sitte i senga? Er det mange som har en sofa i tillegg til seng på rommet sitt? Jeg bare husker fra da jeg var liten. Vi satt alltid på senga.

Jo, men jeg sikter mer på de gangene det er mange på besøk. Åtte stykker i senga er liksom ikke helt greia. Synes jeg.
(mellombror på ni har et ganske stort rom, men også bare mulighet for sitteplass i senga. Det er imidlertid ikke noe problem, for hans venner er jo ofte på gulvet når de er på besøk. 11 år gamle jenter leker ikke på samme måte).

[Hyacinth]

Skjønner.

Det meste jentungen min på 9 har inne på en gang er to gjester, så vi er ikke vant til så mange. Jeg synes det er litt ekkelt at de sitter i senga, egentlig, sengeteppe til tross, men hun har altså ingen sofa til tross for rom på 15 kvadrat pluss hems.

[turi]

Vi har det største av 3 små soverom, eldste det neststørste og minstemann det knøttlille.

Jeg driver og overtaler mannen til ett bytte, så i tar det minste, minstemann det mellomste og eldste det største, men han er slett ikke enig. Jeg fatter ikke hvorfor.

Ungene har med seg besøket sitt på rommene, og det gjør jo ikke vi, så hva skal vi med det største liksom. Time will show om han er til å rikke.

Vi har akkurat byttet med storebror. Han har jo huset fullt av venner hele tiden, så at han som virkelig trenger plass har så lite rom, mens vi som bare sover der har et stor? Det ble litt feil for meg, så nå har vi et rom med 30 cm klaring på en side av senga
Nattbordene står i fotenden, for det er ikke andre steder å sette de. Men igjen - vi bare sover der, så trenger vi mer? Nei.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av turi, her.

Ungene har med seg besøket sitt på rommene, og det gjør jo ikke vi, så hva skal vi med det største liksom.

I prinsippet enig, men her har vi foreldre det største soverommet, og det er vegg i vegg med stua. Hadde ungene bodd der, hadde vi ikke fått fred om kveldene. Våre unger sover nede, der er de to minste soverommene. De er likevel ikke små. Det aller minste et typisk "foreldresoverom" gjetter på ca 12 kvadrat) og det nest minste ca 15-16 kvadrat.

[Wix]

Vi har det minste. Tror det er 7 kvm, og vi har seng fra vegg til vegg til vegg der inne (den siste veggen er døra på). Ungene deler det største som er kanskje 15 kvm.

[Pelle]

Vi har det største, noe jeg mener er selvsagt hos oss. Det har inngang til stua og badet. Det har flere skap som inneholder alle våre klær, lite aktuelt å ha dette på barnas rom. Det er forøvrig ikke stort, vi har feks ikke plass til noe skrivebord eller slikt, ei heller noe som helst i fotenden - dog har vi et nattbord hver.

Barnas soverom hos oss er små, jeg tipper 6 kvm eller noe. Ikke plass til dobbeltseng på det ene. Å ha våre klær på barnas rom er ikke aktuelt. Å sitte i senga tipper jeg de overlever - har ihvertfall klart meg fint i alle år hjemme jeg.

Vi har for øvrig ingen andre rom enn stue, kjøkken og gang, så vi trenger tilgang til den lagringsplassen vi har.

[Daisy]

Vi har fire soverom. Vi har det største av de tre som er oppe. For det hadde ikke vært plass til sengen vår eller noe klær på de to små rommene. (6 og 8 m2)

Mannen insisterer på å sove oppe sammen med barna, mens jeg har lyst å flytte ned på lekerommet og la ungene dele det største rommet. Da kan vi jo ha de to små rommene til garderobe og kontor.

[Smoothie]

Vi har det minste soverommet, ungene de to største.
De trenger jo plassen mye mere enn oss, som andre sier her. Vi har plass til ei 150 cm seng, 3-dørs garderobeskap og en kommode. Synes egentlig det er altfor trangt, liker å ha mere rom og luft rundt meg, men det får være som nå til vi eventuelt kjøper oss større hus.

[Dixie Diner]

Vi har tre soverom og alle er like store, så her slipper vi den problemstillingen. Rommene er ca. 12 kvm store, så det er jo helt grei størrelse. Jeg skulle gjerne hatt større rom da, bla. mer skapplass og speilplass når jeg prøver klær osv. Men men.

Vi har i tillegg ei kjellerstue på nesten 30 kvm, med kino (130" lerret, projektor osv), diverse spillkonsoller og sånt, så ungene er heller der nede enn på rommet når de har besøk, som regel. Kjempepraktisk! Og det er lite lytt, så vi merker knapt besøket.

Hadde vi ikke hatt den kjellerstua og vi hadde mye større soverom enn ungene, hadde jeg vurdert å bytte. Men så blir det jo litt urettferdig overfor den/de ungen(e) som blir stuck med lite rom mens én unge får større, så det er jo også litt vanskelig. Mannen min vokste opp med et knøttlite soverom, 5-6 kvm stort, mens storebroren hadde fått HELE overetasjen med stort kott og egen terrasse. Det syntes han var skrekkelig urettferdig, og det skjønner jeg virkelig.