Hva er greia med "nazi"-alt mulig?

[Input]

Det kan godt være jeg er merkelig, eller sart, eller noe annet, men jeg skjønner ikke greia med at alt er "nazi". At man er nazi om man er streng. Og at man kan kalle seg selv nazi-mamma. Jeg får litt vondt i magen når jeg ser de to ordene satt sammen på den måten.

Å være nazi er i mitt hode å være positiv til utryddelser av et og annet folkeslag, folkemord og de grusomste overgrep jeg kan tenke meg. Når jeg da ser det ordet brukt om å være streng, kjenner jeg at jeg får litt følelsen av at det som skjedde da naziene fikk herje fritt ikke er noen big deal. Ikke noe verre enn å nekte ungene lørdagsgod, lizzom..

Hvordan kan man sette det ordet i sammenheng med å være en mamma/pappa som kanskje er litt streng?

[Apple]

Jeg er helt enig med deg. Får ikke vondt inni meg, men synes bare det er rart. Nazi betyr jo ikke rigid eller streng.

Samme med "schizofren". Hører folk bruke det på samme måte når de skal beskrive at de liker forskjellige ting. Det er ikke akkurat det som er det mest typiske for shizofrene.

[jane]

Jeg synes det er dustete å kalle seg nazi, så jeg finner på noe annet å kalle meg i stedet.

Det er mulig dette startet med meg, tror jeg. Jeg kaller meg nazimamma til tider. Når jeg er nazimamma så er jeg en sånn mamma som ikke har en millimeter av hverken forståelse eller sympati med ungene mine, men tvinger gjennom feks skolearbeid uten antydning til nåde. Kosemamma er hun som møter opp når ungene er syke eller lei seg. (Medmindre de er lei seg fordi leksene ikke er gjort - da er det ekstremvarianten med empati nedarvet fra mørke, tyske tider som stiller opp.)

I min verden så er det å ha et litt nazi forhold til noe ikke i utgangspunktet noe positivt da man kanskje går litt lenger i denne saken etter teorien om at målet helliger middelet. Dog ikke så langt som til folkemord - det får være grenser på samvittighet overfor kommaregler.

Nazismen var ansvarlig for folkemord, men den hadde karaktertrekk ellers også som gjør at det kan være et anvendelig adjektiv i noen sammenhenger - uten at man dermed er for etnisk rensning.

[Katta]

Det har vel blitt et ganske vanlig uttrykk for stiv/streng/firkanta etterhvert. Første gang jeg hørte det var fra en av naboene her... type 4-5 år siden.

Ja, ute i verden hører jeg det stadig altså. Jeg bare har ikke sett det på forumet her så mye og vet at jeg har brukt det litt i nyere tid. :ikke trendsetter på akkurat dette:

Jeg bruker det også, i samme betydning som smilefjes, og det er ikke et positivt ladet ord.

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av sjuggerpløm, her.

Jeg bruker det også, i samme betydning som smilefjes, og det er ikke et positivt ladet ord.

Samme her

[Katta]

Men nazimamma når man sier det selv er vel litt som hønemor - man sier det i en betydning som egentlig ikke er så veldig positiv, men med et glimt i øyet fordi man egentlig synes det er ganske positivt/nødvendig likevel.

[Nelly Nickers]

Jeg opplever det faktisk som et "fordekt positivt" ord, som man kaller seg selv for å få fram at man setter grenser, er tydelig og konsekvent (men at barna dermed synes foreldrene er streng(ere enn andre foreldre)).

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Nelly Nickers, her.

Jeg opplever det faktisk som et "fordekt positivt" ord, som man kaller seg selv for å få fram at man setter grenser, er tydelig og konsekvent (men at barna dermed synes foreldrene er streng(ere enn andre foreldre)).

Det er nettopp det jeg gjør også, og det er kanskje derfor jeg opplever det som så veldig feil. Det er jo faktisk en god ting å sørge for at ungene får leksene gjort (som i eksempelet fra smilefjes), så hvordan det kan ha noen sammenheng med å være nazi er det jeg sliter med å forstå.

Du må se det fra offerets synsvinkel, Input. Da ser du hvorfor leksepresset føles ut som å bli utsatt for nazidisiplin.

[Input]

Det synes jeg i så fall er å sterkt undervurdere hvordan det var å være offer for naziene.

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Det synes jeg i så fall er å sterkt undervurdere hvordan det var å være offer for naziene.

Hjelpes.

Du skjønner at det er noe humor også her? At man ved å kalle seg nazimamma altså ikke mener at man er på eksakt samme nivå som de strammeste nazistene?

Det er forøvrig ikke sagt at det er torturerte ofre for Mengele man henviser til heller. Barn av nazister mottok også en oppdragelse som lå et stykke til høyre for barna av hippietiden.

[Pebbles]

Jeg bruker det med litt ironisk distanse - tenåringselevene mine bruker det i ett sett; lærere som gjør noe som helst forsøk på å sette grenser blir lett omtalt som "nazi-lærere".

Jeg tror vi kanskje bare må leve med at dagens generasjon unge ikke har det samme forholdet til krigens grusomheter som de to-tre foregående generasjonene hadde. Nå finnes det ikke så mange som har førstehåndserfaringer lenger og det spøkes med Hitler på en annen måte enn hva som ville vært tenkelig for ikke så mange årene siden.

Tiden går.

[Karamell]

Lurer på om det dukket opp i første sesong av Greys anathomy? Da kalte de nye turnuslegene Dr. Bailey for Nazi.

[Olympia]

Jeg har hørt begrepet i minst 15 år (helt siden jeg var på ungdomsskolen og refererte til både naziforeldre og "å være helt nazi på noe") så jeg tenker i grunn ikke veldig mye over hva som ligger eller ikke ligger bak begrepet.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

Lurer på om det dukket opp i første sesong av Greys anathomy? Da kalte de nye turnuslegene Dr. Bailey for Nazi.

Utrykket er mye eldre enn det. Vi brukte det på åttitallet om det vi oppfattet som rigid eller urettferdig strenghet. Jeg reagerer ikke spesielt på ordet. Jeg oppfatter at det har en viss humoristisk/positiv vinkling når man sier det om seg selv, men ikke nødvendigvis når man sier det om andre.

[jane]

Jeg har hørt det uttrykket i alle år, og jeg er gammel altså.

[Bloppy]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Utrykket er mye eldre enn det. Vi brukte det på åttitallet om det vi oppfattet som rigid eller urettferdig strenghet. Jeg reagerer ikke spesielt på ordet. Jeg oppfatter at det har en viss humoristisk/positiv vinkling når man sier det om seg selv, men ikke nødvendigvis når man sier det om andre.

Jeg bruker det litt innimellom selv, og da som et begrep som foklarer noe om hvor firkantet og strengt regler blir opprettholdt.