Hvordan tåler/takler du smerte?

[Nessie]

Jeg innbiller meg at det må være forskjeller på det.

Jeg har alltid fått tilbakemelding på at jeg tåler smerte bra. Både av leger og tannleger opp gjennom årene. Jeg fikk denne tilbakemeldingen under gallestenproblematikken min også, og jeg fikk den nå da jeg opererte håndleddet før helga.

Jeg har jo hørt at rødhåra damer tåler smerte godt, men om det faktisk er noe i det vet jeg ikke.

Men da jeg skulle operere håndleddet fredag så sa kirurgen at det å sette bedøvelsen var det verste med hele operasjonen, og så sa han at folk reagerte utrolig ulikt på akkurat det. Noen prata og lo underveis, sånn som meg, og noen ga uttrykk for at de nesten var døden nær av smerte.

Det må da kanskje være noe genetisk her? Er det sånn at smerten er større hos noen, eller er det bare opplevelsen av å ha det vondt som takles ulikt? Kan man trenes i det? For jeg tenker at mange, feks idrettsstjerner må lære seg å takle smerter for å prestere. Og er det da at de med feks kroniske smerter i mange år, av ulike årsaker, kanskje takler smerter annerledes enn de som sjelden opplever smerte?

[Bomull]

Smerte er i utgangspunktet subjektivt og varierer fra person til person av ulike årsaker vil jeg påstå - mye er nok både tillært eller et resultat av opplevelser i barndom og senere i livet, men at det også kan være genetisk skal man ikke se bort fra. Noen har jo også lidelser som gjør at smertereseptorene er nedsatt og de er kanskje ikke i stand til å føle smerte i det hele tatt. Og ja, man kan nok til dels trenes i det vil jeg tro. Smerten er ikke nødvendigvis noe mindre, men man takler det ulikt.

[Niobe]

Tilbakemeldingen fra leger og tannlege er at jeg tåler smerte forbausende godt. Men selv kjenner jeg at smerter som type rier tåles langt bedre enn gjentatte stikk. Jeg føder heller uten bedøvelse flere ganger til, enn å få satt inn flere hjertestartere i lokalbedøvelse. Synd at det kun ligger an til mer av sistnevnte.

"Hverdagssmertene" og ubehaget som følger med hjertesvikten merker jeg mest og tenker omtrent bare over når jeg blir veldig sliten.

[Mex]

jeg vet ikke. Jeg tror folk har ulik smerteterskel og opplever smerte på veldig ulik måte. Jeg selv har oppdaget høyere smerteterskel etter siste fødsel, og det var faktisk ganske høy fra før også.

Men om det kan trenes opp? Hmm.. Vet ikke. Har har vært aktiv kampsportutøver i en del år. Beste måten å takle smerte på da var meditasjon og pusteteknikker.

[Anne C]

Noen typer smerter venner man seg jo til, som feks migrene. Jeg vet hvordan det er, og takler det greit. Nye typer smerter på uvante steder føles værre ut enn gode gamle og kjente. Sånn er det i alle fall for meg.

[Pia]

Jeg har hatt mye smerter i barndommen og har derfor lært meg å mestre smerter bra. Mye bedre enn min pysete mann i hvertfall.

[Dixie Diner]

Godt spørsmål. Selv er jeg usedvanlig pinglete og må alltid ha 300 bedøvelsessprøyter hos tannlegen før han i det hele tatt får nærme seg munnen min med et bor. Og jeg har aldri sydd annet enn "der nede" før og tror jeg hadde valgt å gå rundt med et åpent sår fremfor å sette ei sprøyte der eller sy uten. Hyl! Jeg er superpinglete på kroppsgreier altså. Tåler virkelig ingenting.
Men fødslene gikk greit og jeg kunne gjort det igjen. Merkelig nok.

[Skremmern]

Dårlig. Har jeg vondt, tar jeg paracet. Skal jeg presse en unge ut av meg, skal jeg ha epidural.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Dårlig. Har jeg vondt, tar jeg paracet. Skal jeg presse en unge ut av meg, skal jeg ha epidural.

Jeg gidder ikke å går rundt med murren migrene, jeg tar piller. Men det er mest fordi det kan varer i evigheter vis jeg ikke får dempet det.

Nakke/rygg smerter som gjør at jeg får migrene mm, det takler jeg ikke så bra. Dvs, da tar jeg massasje for å få det vekk. Jeg prøver jo å få vekk vondtene, men har det noe med om man takler smerte bra eller dårlig?

[Nessie]

Da jeg fikk bedøvelsessprøytene i hånden så var det jo vondt. Jeg synes jo det, men jeg vet jo at det er en smerte som går over ganske fort. Og den har en funksjon. Derfor så klarer jeg liksom stenge den litt ute.

[Nessie]

Forøvrig har jeg en kropp som responderer dårlig på smertestillende også, uten at jeg aner om det har en sammenheng. Jeg har liten effekt av både vanlige smertestillende som paracet etc, og av morfin/morfinlignende preparater som jeg fikk på sykehuset. De sløver meg ned litt, men de tar ikke smertene bort liksom. Legen sa bare at de opplevde de hos noen, uten å helt vite hvorfor. Jeg opplevde det samme etter ks også.

[Mani]

Tja jeg vet ikke. Jeg takler kanskje ulike typer smerter ulikt.

Som i kontroll, kan jeg kontrollere smerten eller ikke. Jeg er feks ikke så glad i smerten hos tannlegen fordi det da føles som om han har kontrollen. Jeg er heller ikke så glad i å få nåler satt inn i muskelknuter o.l fordi jeg føler at behandleren til stadighet skal stikke dypere osv.

Fødsel o.l tar jeg på strak arm.

[Fibi]

Fødselssmerter - No problem
Andre smerter - Gi meg dop!

[Pelen]

Jeg tåler smerte bra, har jeg skjønt.

Derimot så syns jeg til tider litt synd på meg selv når jeg er litt hanglende og jeg får litt lite sympatier fra legemannen.

[rine]

Jeg synes det der er vanskelig å svare på i og med at man aldri kan vite hvor vondt man selv har i forhold til andre. Jeg tror jo at jeg tåler smerte bra, i og med at jeg sjelden tar paracet ved. mens-smerter f.eks. Vet mange andre som doper seg ned ved slike smerter, men det kan jo like gjerne være at de faktisk har større smerter enn det jeg har. Epidural har jeg klart meg uten, men ikke frivillig.

Jeg borer også uten bedøvelse, selv om det pinadø er nesten like vondt som å føde.

[apan]

Jeg er pinglete på smerter jeg ikke vet hva skyldes, og det er fordi jeg ikke er vant til å ha vondt noe sted, og straks bekymrer meg veldig og grubler og lurer og tror det verste.

Bortsett fra det, er nok smerteterskelen min relativt høy. Jeg borer alltid uten bedøvelse, jeg har født to barn uten kjemisk smerterlindring, jeg er vant til kraftige menssmerter og har aldri syntes ting som andre skildrer som vondt (feks egguthenting ved IVF) har vært særlig vondt.

[Bluen]

Det kommer veldig an på hvor smertene sitter, og om jeg er vant til dem og vet hva det er. Klart jeg ville opplevd det som veldig mye verre hvis noe var dritvondt og jeg ikke ante om det var farlig eller ikke.

Ellers kan jeg ikke bidra med stort annet enn at jeg har fått tettet ørten hull i tennene, men aldri fått bedøvelse. Sprøyter har jeg aldri vært redd for - da vet jeg jo hvorfor det gjør vondt.

[him]

Jeg har fått tilbakemeldinger fra helsepersonell at jeg tåler smerte bra. Jeg tror nok ikke bare det er individavhengig, det har nok mye med hvor "høy" man er på adrenalin også. Under første fødselen begynte de å bli engstelig for barnet, og det veltet inn leger i fullt operasjonsutstyr (det viste seg i samtale etterpå at dette skjedde midt i et vaktskifte, så det var derfor de sto og hang, ikke fordi det var så akutt), og da ble jeg så redd at alt av smerte bare forsvant.

[Arona]

Forventet smerte av typen vondt ve å ta tatoveringer eller hos tannlegen plager meg ikke. De kroniske smertene jeg lever med, gjør iblant utrolig vondt så ille at jeg kan gråte av det, men stort sett takler jeg de greit. Rismerter derimot... de takler jeg IKKE spesielt godt, også jeg som trodde jeg hadde høy smerteterskel....

Jeg tror ikke man kan sammeligne en smerte med en annen, ei heller skal man måtte behøve å være stolt eller skamme seg over om man opplever noe som vondt eller at man ikke opplever noe som "like vondt" som mange andre. Smerte er en subjektiv følelse og farges av mange faktorer, blant annet erfaringer, ernæring, miljø og kultur, uthvilthet, trygghet, angst osv osv osv

Jeg kan derfor ikke gi et godt svar. Noe smerte takler jeg, andre takler jeg ikke så bra. Men det kommer også an på f.eks hvor sliten jeg er eller hvor godt forberedt jeg er.

[Snø]

Jeg tåler smerte veldig bra og tannlegen min spurte (på tull) om jeg drev med selvpining..jeg borer uten bedøvelse hvis det ikke er store hull i framtenna.
Jeg har hatt 7 nyresteiner på to år, det var uutholdelig første gangen, de andre gangene visste jeg hva det var og holdt ut på en annen måte.
Sprøyter, fødsel og andre ting er helt greit.

Klart det er vondt og ha vondt, men det er som oftest forbigående. Jeg tar så og si aldri piller.