Tanker om barn og hva som er viktig (gammelt NM-innlegg)

[Røverdatter]

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget eller om jeg kommer til å poste det. Jeg vet at jeg har mange tanker i kveld og at jeg trenger å sortere litt.

Bakgrunnen er en telefonsamtale og et reisebrev fra søsteren min som er ute på lang reise. Hun har reist i noen måneder og hatt sitt livs opplevelse. Truffet hyggelige mennesker og besøkt byer og steder jeg har både hørt alt om og ikke hørt noe om. Reisen har vært et eventyr med nesten utelukkende positive opplevelser og glade meldinger hjem. Helt til de kom til India. Som hun selv beskriver det var det som et knyttneveslag midt i magen da de tok de første skrittene ut i Dehlis gater. Det jævligste av det jævlige slo imot dem i gaten. Det var møkk, piss, dritt og faenskap overalt, det var tusenvis av mennesker, og det flokket seg folk rundt dem for å tigge. Fattigdommen var naken, folk bodde overalt. Pappesker, pinner og plast utgjorde hjelpeløst ubeskyttede hjem. Søsteren min er svært glad i mennesker, svært glad i barn og har en utpreget rettferdighetssans. Det skar henne i hjertet å måtte avvise alle barna som ba om penger, mat eller sjokolade eller hva som helst. Ord blir fattige for det er umulig å beskrive.

Alt dette er kjent stoff. Jeg har lest om det og sett det på TV. Jeg advarte henne mot det før de reiste. Men du vet ikke hva det er snakk om før du har kjent det på kroppen i følge søsteren min. Ikke før du har sittet 5 timer på gulvet i en skranglete buss ved siden av en gammel bestemor med et bittelite spedbarn, mens velfødde kvinner og menn av høyere kaste opptar to seter hver. Ikke før du er blitt vant til å møte små, brune øyne med desperate blikk som trygler om hjelp. Ikke før du har sett triste mødre vaske barneklær i skittenbrunt vann. Ikke før du med egne øyne har sett radmagre syke babyer. Lenger orker ikke jeg å tenke....

Så tenker jeg på mitt rene velstelte barn som ligger under dyna i senga og sover trygt. Og jeg tenker på diskusjonene vi har hatt her inne de siste dagene, om hva som er en dårlig mor, og hva som er en perfekt mor. Så ser jeg i den ene diskusjonen der jeg har skrevet at det er viktig at barn har et godt kosthold for fremme en god helse. "Men er det det viktigste" er det noen som spør. Jeg må tenke - "Hva er det viktigste". Gi meg gjerne svaret den som har det, for sannelig om jeg vet. For den indiske alenemoren i den laveste kasten i slummen er kanskje det viktigste at barna har fått mest mulig penger ut av tiggingen i dag, sånn at de kan få seg litt mat. For meg som har hele verden av muligheter, og kan gi barnet mitt hva jeg vil, er det vanskelig å finne svar.

Vi har unike muligheter til å gi barna våre det beste denne verden har å tilby her i Norge. Vi lever i en del av verden der de aller, aller fleste av oss har tilgang på alt vi trenger og tusen ganger mer. Personlig har jeg det så godt at jeg ikke vet hva som viktigst. Jeg vet at jeg ønsker å gi datteren min alt jeg kan. Enkelt og greit. Det er viktig - å gjøre sitt aller beste. Det glipper nok i ny og ne, vi er ikke supermennesker og vi er ikke perfekte. Men vi har muligheter til å gjøre vårt aller beste hvis vi ønsker det. Vi har muligheter til å skape sunne, friske, gode, rettferdige, trygge, snille, kunnskapsrike, inkluderende mennesker. Vi har muligheten til å gi barna våre håp for fremtiden, og det er stort. I det ligger det håp for barna i India også.

Det var tankene mine i kveld. En merkelig følelse fordi det var så godt å snakke med søsteren min for første gang på flere måneder. Men det hun hadde å fortelle gjorde meg så trist til sinns.

Takk til alle som gadd lese. Jeg vil gjerne høre refleksjoner og tanker rundt temaet. Jeg vet mange tenker at "jeg kan ikke gjøre noe fra eller til likevel", og det gjør ofte jeg også. Men jeg skylder meg selv og barnet mitt å gi henne mitt aller beste. Jeg skylder henne å bruke de mulighetene jeg har til å gi henne det viktigste. Hvis jeg finner ut hva det er da. Ikke minst skylder jeg både henne og meg selv å gi henne håp for fremtiden. Uten barna stopper verden.