Navlebeskuende hundeeiere

Mei · 20-03-07, 18:51

Jeg er så utrolig vanvittig lei av hundeeiere som ikke kan fatte og forstå at det finnes mennesker som ikke synes hunden deres er det mest fantastiske i verden. Som ikke liker hoppende, slikkende, hilsende, stinkende fremmede hunder oppi ansiktet. Som himler med øynene når jeg trekker meg unna. Og overbærende sier "Han vil jo bare hilse" og "men han er jo så snill" .

Etter barnehagen i dag var jeg og ztjerna ute en tur med sparkesykkelen hans. På vei bort til lekeplassen - med sykkelen i ene hånda og ztjerna i den andre - ser jeg en unghund uten bånd. Jeg ser automatisk etter eieren, som ikke var å se. Vi fortsatte å gå mot lekeplassen, mens jeg prøvde å holde et øye med hunden over skulderen min. Den fulgte etter oss, og akkurat i det eieren kommer til syne løper den litt mot oss, og står foran oss på veien. Jeg liker ikke hunder. Iallefall ikke fremmede hunder uten bånd som oppfører seg uforutsigbart. Eieren roper på hunden, som ikke affiserer eieren sin, men kommer enda nærmere oss. Den ser ikke noe hyggelig ut. Den ser ikke glad ut, heller stressa. Og da er det nok. Jeg veiver ut etter hunden med sparkesykkelen (treffer selvfølgelig ikke) og sender eieren et mildt sagt drepende blikk.

Eieren, en ung jente på kanskje 16 år, sier lettere stressa hun også; "men han er jo bare en valp!". "Ja" sier jeg. "Og dette er et barn!!". Hunden beveger seg rundt oss mens vi snakker, og jeg holder den unna ved å veive etter den med sykkelen. I det eieren roper på den enda en gang, løper den i vill fart mot noen andre hunder lengre bort. "Det ser ikke ut som du har kontroll over hunden din, så jeg foreslår at du holder den i bånd heretter. Det er båndtvang i borettslaget" sier jeg til jenta, som bare ser skikkelig fornærmet ut.

Sånn. Vi ble ikke spist eller bitt. Hunden fikk ingen skader. Men noen burde tatt en alvorlig samtale med jenta om hundehold.

20-03-07, 18:51	#1
Mei Har fått viljen sin Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 17.606 Blogginnlegg: 397	Navlebeskuende hundeeiere Jeg er så utrolig vanvittig lei av hundeeiere som ikke kan fatte og forstå at det finnes mennesker som ikke synes hunden deres er det mest fantastiske i verden. Som ikke liker hoppende, slikkende, hilsende, stinkende fremmede hunder oppi ansiktet. Som himler med øynene når jeg trekker meg unna. Og overbærende sier "Han vil jo bare hilse" og "men han er jo så snill" . Etter barnehagen i dag var jeg og ztjerna ute en tur med sparkesykkelen hans. På vei bort til lekeplassen - med sykkelen i ene hånda og ztjerna i den andre - ser jeg en unghund uten bånd. Jeg ser automatisk etter eieren, som ikke var å se. Vi fortsatte å gå mot lekeplassen, mens jeg prøvde å holde et øye med hunden over skulderen min. Den fulgte etter oss, og akkurat i det eieren kommer til syne løper den litt mot oss, og står foran oss på veien. Jeg liker ikke hunder. Iallefall ikke fremmede hunder uten bånd som oppfører seg uforutsigbart. Eieren roper på hunden, som ikke affiserer eieren sin, men kommer enda nærmere oss. Den ser ikke noe hyggelig ut. Den ser ikke glad ut, heller stressa. Og da er det nok. Jeg veiver ut etter hunden med sparkesykkelen (treffer selvfølgelig ikke) og sender eieren et mildt sagt drepende blikk. Eieren, en ung jente på kanskje 16 år, sier lettere stressa hun også; "men han er jo bare en valp!". "Ja" sier jeg. "Og dette er et barn!!". Hunden beveger seg rundt oss mens vi snakker, og jeg holder den unna ved å veive etter den med sykkelen. I det eieren roper på den enda en gang, løper den i vill fart mot noen andre hunder lengre bort. "Det ser ikke ut som du har kontroll over hunden din, så jeg foreslår at du holder den i bånd heretter. Det er båndtvang i borettslaget" sier jeg til jenta, som bare ser skikkelig fornærmet ut. Sånn. Vi ble ikke spist eller bitt. Hunden fikk ingen skader. Men noen burde tatt en alvorlig samtale med jenta om hundehold.