Hvordan snakker vi med ungene om rettsaken

[Tjorven]

Vi befant oss i utlandet den 22. juli og var borte i nesten 2 uker. Vi fortalte og forklarte for snuppa (da 6,5), men valgte å ikke fortelle noe til knerten (da 3,5 år). Det var en feil. Knerten fikk en reaksjon i ettertid. Han var veldig redd for "bombemannen" som han kalte ham.

Vi ser ikke på nyheter når ungene er våkne, men det er ikke til å unngå at de får med seg ganske så mye allikevel. Begge kommer sannsynligvis til å få med seg nyheter om rettssaken, men helt hvordan det skjer vet jeg ikke.

Noe av målet mitt er å fortelle at vi ikke skal gå rundt å være redde hele tiden. Det kan skje igjen, men at denne "bombemannen" er tatt. De lurer på når han kommer ut av fengsel, og foreløpig har jeg svart "Aldri" selv om jeg ikke er sikker på om det er korrekt.

Noen som har noen gode innfallsvinkler på hvordan man snakker om dette med unger i aldersspennet 4-7 år?

[Tallulah]

Jeg vil tro Supernytt har noen gode vinklinger? De hadde det i tiden etter 22. juli i allefall. De lagde tre videoer som lå tilgjengelig på nettsidene til NRK, og i den ene snakket de blant annet om det med redsel.

[Tjorven]

Supernytt er et godt tips. Jeg skal sette den på opptak i noen dager fremover nå. (Iler inn på dekoder-appen min.)

[Tallulah]

Jeg så igjennom alle før jeg viste dem for Hiawata.

[Tallulah]

Her ligger det faktisk endel allerede som tar for seg litt av det du spør om:
http://nrksuper.no/super/supernytt/tema/22-juli/

[Ru]

Supernytt blir eneste nyhetssendingen som vises i Ru-hjemmet de neste ukene.

[Kreps-77]

Supernytt for 6 - og 11 åringen.
15 åringen har allerede oppdatert seg veldig på nett-tv.

Vi har snakka mye nå etter at de tre eldste kom hjem fra skolen. De er opptatt av dette, og har mange spørsmål. Jeg synes det er viktig å gi svar.
11 åringen er mest opptatt av rettssystemet, og jeg tror det bunner i at hun ønsker en trygghet om at denne mannen aldri kommer ut i samfunnet igjen. Vi har snakka om hvordan rettssystemet er bygd opp, og om hvorfor denne mannen har rett på advokat.
Jeg prøver å framstille det på en ryddig måte, men må innrømme at jeg sliter litt med det innimellom. Jammen er det mye følelser inn i bildet, og jeg tenker virkelig på pårørende i disse dagene.

6 åringen får meg også til å smile, for hun har jo barns herlige uskyld.
Vi snakka om at han er fengsla, og at han ikke kommer seg ut derifra.
"I Pippi bruke dæm to tyvan ei fil, også e dæm ut av fengselet."

[Polyanna]

Utfordringen er litt å finne tid nok til å ha rolige og lange nok samtaler om dette, en-ti-en, så det må vi prioritere fremover. Supernytt, ja.

07-eren vet om hva som skjedde (en bombe og at han skjøt og drepte mange), og at man skal bestemme hvordan han skal i fengsel. Det er vel det, tror jeg. Han har spurt når det har kommet opp fra de andre barna.

Mellomjenta er opptatt av hva en rettssak egentlig er, hvorfor man må ha det når han har tilstått, og sånt.

En viktig ting: Jeg har minnet dem på at når sånne store, viktige ting skjer så er det alltid masse rykter og at de IKKE må tro alt de hører. Og at de må spørre oss om de hører noe de ikke er sikre på om stemmer, eller alltid om de lurer på noe.

[Polyanna]

Ja, og med eldste så har vi prøvd å snakke om hva som er sykdom og hva som er ondskap og hvorfor man ikke skal straffes for det første, men det er jo virkelig et fordømt tricky tema!

[Anne C]

Jeg har ikke tenkt til å snakke med gutta om det med mindre de spør om ting. De kom veldig midt oppe i det den dagen det skjedde. Jeg var hjemme alene med gutta, og satt og så på TV når dette startet. Plutselig gikk det opp for meg at min beste venninne var på jobb i regjeringskvartalet. Det kvarteret det gikk før jeg fant ut at hun var ok er et av de tøffeste øyeblikkene i mitt liv. Jeg var helt fra meg en stund, og måtte sende gutta på rommet til jeg klarte å ta meg sammen. Etter det måtte vi jo snakke sammen. Venninnen min er fadder for begge gutta, og de kjenner henne. Vi snakke masse om dette i etterkant. Så med mindre de lurer på noe, så orker jeg ikke å rippe så mye opp i det. Jeg kjenner at jeg ikke takler det så bra rett og slett.

[Susse]

9 åringen rant helt over av spørsmål seint i kveld. Hadde fått med seg endel på tv og radio tydeligvis. Han kunne virkelig ikke fortstå at tiltalte fikk sitte uten håndjern, at det hadde tatt så lang tid, hva som skulle skje osv. osv. Jeg hadde ikke så gode svar følte jeg. Skal bruke litt tid på dette her i morgen.

[Bayone]

Jeg svarer på alle spørsmål så godt jeg kan. I dag var 8-åringen hjemme fra skolen så han og jeg så litt på tv fra rettsaken sammen. Så klart kun enkelte utdrag, han ville se hvordan han så ut, høre hvordan han snakket osv. Når 10-åringen kom hjem så hun litt også. De får ikke se det alene, men når jeg er der. De spørr om hvorfor han gjorde det, om han angrer, nøyaktig hva han gjorde, om han var alene, finnes det andre som tenker slik og kan gjøre det samme. Jeg svarer etter beste evne. Mine merker godt om jeg prøver å dekke over eller snakke rundt, de vil ha sannheten og den får de. De blir usikre om de merker at voksne ikke forteller for da betyr det at det er skummelt.

[Kaija]

Tja, si det. Mine var ikke særlig snakkesalige i dag. De hadde ikke hatt dette oppe på skolen, men begge de store hadde nok fått med seg en del om rettsaken likevel. Eldsten var mest opptatt av om det rette hadde vært dødsstraff, slik en kamerat av ham hadde foreslått, eller ikke. Hvorfor vi ikke har dødsstraff, og at noen hadde fått dødstraff i landssvikoppgjøret. Mellomsten var opptatt av hva som var sykdom og hva som var slemhet, og om det går an å skille. Vanskelige spørsmål, og jeg har ikke svar. Men det er greit å prate litt rundt. Vi har snakket om hva som er greit å få med seg og å skjerme seg fra når det gjelder nyheter. Ok med avtaler om slikt når man har nyhetshungrige unger. Minsten fikk med seg i sommer at det var en slemming som hadde laget bombe, og som hadde skutt mange mennesker. Han vet at slemmingen er fanget av politiet. Han har ikke brydd seg noe med dette nå, men forleden fikk han seg ny dosang. Her tryktes det til høylydt: Eg ve te Bergen, ve te Bergen med det samme.Der har eg det så fisken i vannet. Vått og kaldt, og Breivik overalt.
Vi får nok ta en prat eller to med ham også, ja...

[Jessica]

http://www.barneombudet.no/snakkemedandresbarn/

[Kiwi]

Nå har ikke jeg sett på Supernytt før, men er det noe for en 4-åring? Er ikke de litt for små?

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Kiwi, her.

Nå har ikke jeg sett på Supernytt før, men er det noe for en 4-åring? Er ikke de litt for små?

Jeg tok opp gårsdagens supernytt, fikk ikke vist den til ungene, men så den selv. Jeg syntes den var godt tilrettelagt. Og min 4-åring hadde fått se den hvis han hadde vært hjemme i dag. Han skal være med en kompis hjem, så jeg og snuppa skal se den sammen. Det tror jeg egentlig er lurt, og så kan 4-åringen og jeg se den sammen etterpå. Så kan han få stille spørsmål uten storesøster tilstede.

Vi vil prate med minstemann om dette også. Særlig med tanke på hvor skremt han var i fjor sommer da vi trodde han var for liten til å få med seg noe som helst.

[Kaija]

Jeg dropper Supernytt for minsten. Er ikke alltid jeg har likt vinklingene der særlig godt, selv om det er snillere enn voksennyhetene. Særlig reagerte jeg på hvor raskt de forklarte ABB som tankesyk i sommer, uten tanke på alle de som har foreldre med tankesykdommer, eller de ungene som selv har tankesykdommer. Det er jammen meg nok av dem. Storeguttene mine får se Supernytt hvis de vil, men jeg vil nok helst se sammen med dem.

[Tallulah]

Jeg syns det blir helt feil om man ikke kan bruke begrepet tankesykdommer om dette. Skal man følge den logikken kan man ikke kalle folk med influensa syke heller, fordi noen har kreft.

[Kaija]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg syns det blir helt feil om man ikke kan bruke begrepet tankesykdommer om dette. Skal man følge den logikken kan man ikke kalle folk med influensa syke heller, fordi noen har kreft.

Nå ja, kanskje, etter at psykologer har gjort sine evalueringer av ham. For min del synes jeg feiltanker har fungert bedre som forklaringsbegrep, et ord mange som gir tips og råd rundt hvordan formidle til barn bruker. Men å konkludere med tankesykdom bare dager etter terrorhandlingene, uten at sakkyndige hadde samtalt med/observert/evaluert/diagnostisert Breivik i det hele tatt, mener jeg var veldig feil. Alle slemme handlinger er ikke nødvendigvis syke handlinger. Psykisk syke foreldre blir anbefalt å bruke tankesykdom som begrep for å forklare og forståeliggjøre, og kanskje avstigmatisere sin sykdom for sine barn, og psykisk syke barn får dette begrepet som hjelp for å forstå sin egen sykdom. Da mener jeg det ville vært lurt å trå mer varsomt enn hva Supernytt, og dermed også masser av skoler rundtom endte opp med å gjøre. Sammenlikningen mellom influensa og kreft blir en helt annen sak, mener jeg, da psykisk sykdom på en spesiell måte kan oppleves svært sosialt stigmatiserende, både for den syke og pårørende. Tror ikke jeg kommer til å diskutere den saken mye mer nå, da dette også ble ganske greit debattert i ukene etter 22. juli.

[Tallulah]

Jeg er fremdeles uenig, men det er selvsagt greit.