Loppemarked og det som ikke blir solgt

[meisje]

Jeg har begynt med dugnad i form av loppemarked. Ikke alt blir solgt.

Klær, sko, og lintøy blir gitt til innsamlingsaksjoner til øst Europa. Bøker gies videre til et samarbeidende loppemarked. Også de beste restene av elektrisk og kjøkken tingene går videre sånn.

Usolgte møbler og metall og glass blir hentet av ulike søppelbiler som maler det opp og kjører det bort til brenning eller retur.

Og det var mange flotte møbler som ble til flis gitt. En litt ubehagelig følelse av overflodssamfunnet slår en.

Da fant følgende samtale sted mellom meg og en av de andre i dugnadsgjengen.

Hun: det er vanskelig å se på alt som blir borte.
Jeg: enig i det, men det ville jo blitt kastet før om ikke loppemarked prøvde å selge det først. Og så er det vel stort sett fra dødsbo.
Hun: jeg har kjøpt endel klær og møbler til min bror. På Vestlandet har de ikke loppemarked særlig ofte. Så der gjenbrukes møbler og klær oftere.

Så nå lurer jeg på om det stemmer: er loppemarked en byting? Her hvor jeg bor kan man besøke loppemarked hver helg, og denne helgen vet jeg om 5 innenfor en radius på 10 km.

Jeg trodde at loppemarked er vanlig over hele landet.