Venner IRL

[konemor]

Ofte velger mann venner som er lik en selv, men ofte får en også venner som er veldig forskjellig.
Her inne er "vi" jo endel som er "nei til sukker" folk, "økologisk er best"osv osv.
Hvordan er det med deg:
Vil du helst ikke spise hos vennina di som serverer sprøytede epler fra amerika eller sitter du å irriterer deg over at ungene hos ei anna vennine får is eller brus? Eller har du bare venner som er lik deg selv?

[mosol]

Jeg har nok venner som er relativt lik meg selv. Selvfølgelig oppdrar vi barna våre litt forskjellig, men jeg har aldri fått sjokk av hvordan vennene mine velger å gjøre det.

Vi spiste middag hos ei venninne jeg ikke ser så ofte for noen dager siden, og jeg fikk -tryne (men håper jeg tok meg kjapt inn igjen) da hun tok frem kjøttdeig og ikke karbonadedeig til pastaen. Da ble jeg faktisk ganske flau over meg selv! Hallo, liksom...

[Honey]

Jeg har nok venner som er lik meg, men på forskjellige måter. *klønete forklart*

Noen har jeg et mer intelektuelt forhold til, noen har jeg hobbyer tilfelles med, noen har har samme livssyn som meg og kjemien stemmer,
noen har jeg lang historie med uten at jeg kanskje ville blitt venner med dem hvis vi møttes i dag.

Fra jeg var veldig ung har jeg hatt venninner som ikke nødvendigvis har noe tilfelles eller kommer overens med hverandre.
Vanskelig å samle alle venninnene mine rundt samme bord, liksom.
Det speiler nok litt av personligheten min.

Jeg velger ikke bort venninner selv om de gir barna deres godteri eller brus, eller stemmer annerledes enn meg e.l.
Jeg prøver å omgås mennesker som bygger meg opp, og ikke river meg ned.

De eneste venninnene jeg kan "spille" med alle kortene mine med, er søstrene mine. Ikke at vi er så like,
men det vennskapet er nok det jeg setter mest pris på.

[Irma]

Det er ikke alle mine venner som er fryktelig lik meg egentlig. Jeg liker å omgås folk som har forskjellig syn å ting og tang. Religion og krig og fred og sånt. Jeg liker å diskutere, særlig med folk som har litt diskusjonskompetanse.

Samtidig synes jeg det er behagelig at de virkelig nære vennene mine i ganske stor grad deler grunnleggende etisk og politisk menneske- og samfunnssyn. At det er viktigere med rettferdig fordeling i samfunnet, enn billig alkohol og bensin for eksempel.

Svaret må vel bli nei på spørsmålet ditt. Jeg irriterer meg ikke mye over venner som har valgt andre måter å leve på, og som har andre prioriteringer enn meg. Da må det grense til noe jeg synes grenser til svikt i omsorgen etc. Godis hver dag til barna, trusler, overse viktige ting som kan føre til fysisk skade osv.

[Røverdatter]

Jeg har ingen RL-venner som er særlig like meg. Når jeg er på besøk så spiser jeg det jeg får servert uten å kommentere noe som helst. Det er da alminnelig høflighet.

[Michayla]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Jeg har ingen RL-venner som er særlig like meg. Når jeg er på besøk så spiser jeg det jeg får servert uten å kommentere noe som helst. Det er da alminnelig høflighet.

Kan signerer denne.
Ei er litt lik meg, men ellers har jeg mange venner som ikke er venner med hverandre.
De har møtt hverandre på bursdager etc, men de er altfor forskjellige til at de kunne blitt venner.

Får høre hele tiden at jeg går sammen med alle typer mennesker.
Synes det er en fin ting jeg.
Hvis ikke første inntrykket skremmer livskiten av meg da.Noe som jeg har tilgode.
Jeg liker å ha forskjellige venner.
Vi har forskjellige oppfattninger, meninger men vi vet begge parter om det og vi respekterer hverandres meninger o.l

Har venner som er litt sære, spesielle, litt slitsomme, pratsomme, sjenerte har meninger som for meg er helt på jordet, men jeg er like glad i dem alle.

[Pepper Lemon]

Jeg vet faktisk ikke så mye om mine venners holdninger til f eks kosthold og sikkerhet som det jeg vet om forumbrukernes standpunkter. Vi er faktisk sjelden innom disse temaene. Dessuten er jeg nok veldig mye mer tolerant overfor mennesker jeg har kjennskap til i det virkelige liv. Jeg ville kanskje fått fnatt over en person på nett som var full av kommunistiske ideer, mens en venninne som ytret de samme meningene ville ikke blitt stemplet på samme måte inni hodet mitt. Jeg har lettere for å akseptere IRL-venners feil og mangler enn nettvenners. :rar:

[Hasselnøtt]

Jeg er er nok ikke den som er mest opptatt av økologisk mat og er sukkerhysterisk, selv om jeg tror vi har en relativt beskjeden og grei sukkerbruk hjemme. Er jeg borte spiser jeg det jeg får, og serverer det som er tilgjengelig til jenta mi på 20 måneder. Er det havregrøt kokt på økologisk havre er det OK, er det is er det OK. Jeg har vel forsåvidt heller ikke venner som er nevneverdig ulike meg selv når det gjelder matvaner, tror jeg.

[Pelikan]

Jeg har noen venner som er lik meg og en god del som ikke er det. Elsker mangfold av mennesker/meninger. Når det gjelder mat, så spiser jeg det som blir servert .(så lenge det ikke er noe jeg absolutt ikke liker da.)

[Che]

Hva mine venner gjør med sine barn, få stå sin prøve. jeg er selv selektiv på hva gutten får i seg, så serverer hun sjokolade og brus, ber jeg heller om noe annet til prinsen.

Klart, vi har jo diskusjoner - og noen synes kanskje har et "forkastelig" kosthold også..