Den fineste julegaven

[~TM~]

De fineste gavene jeg får er de guttene mine har laget. Jeg blir glad for det jeg får av andre også, men den utrolige gleden og spenningen jeg ser i øynene deres når noe de har laget pakkes opp, den er helt ubetalelig! "Liker du den mamma? Gjør du?" ...og selvfølgelig gjør jeg det. Jeg gråter stort sett hver gang fordi jeg er så rørt og lykkelig.

En av de fine, gode gavene her i huset var det barnehagelagde blåbærsyltetøyet (laget av bær de plukker på høstens mange turer) i selvdekorerte glass og med selvlaget kort som minsten ga til storebroren sin. Minsten lette febrilsk i gavehaugen for å finne den igjen; "Er det denne, mamma? Er det gaven til storebror?" ..og til frokosten på førstedag; "Vil du smake på det nå? Vil du?"

Husbonden fikk gleden av å pakke opp en hjemmesnekret fuglekasse fra tiåringen og tiåringen viser den stolt frem til de andre julegjestene og viser til to kroker som er skudd inn på hver sin side av kassen: "Der knyter vi fast en hyssing slik at vi kan henge den inn på en grein i stedet for å skade treet."

Årets absolutte høydepunkt var likevel ikke laget på skolen eller i barnehagen. Det var et stort julekort gutta hadde samarbeidet om å lage her hjemme. Tiåringen hadde tegnet tegningene og skrevet inne i kortet, mens minsten hadde fargelagt. Dette har de altså klart å få til uten av husbonden eller jeg fikk vite noe som helst og ikke minst uten å krangle (og de småkrangler MYE). Slik jeg forsto det på tiåringen hadde de blitt enige om hvordan det skulle se ut og samarbeidet hele veien. Dette kortet vil bli tatt godt vare på. Det er det ingen tvil om.