Brekker seg ved prøving av nye matsorter

[Tjorven]

Knerten er skikkelig kresen i matveien. Jeg holder på å bli helt sprø. Han spiser kjøtt/fisk/kylling. Dette kan serveres med enten pasta eller ris, men så er det stopp. Saus (med unntak av ketsjup) er å betrakte som djevelens verk.

Snuppa spiser også forholdsvis ensidig, men er langt bedre enn knerten. Det innebærer egentlig ikke at hun spiser variert, men at knerten er skikkelig ille.

Han er 5 år nå, og vi forsøker fortvilt å få ham til å spise mer variert. Innimellom bruker vi mild tvang for å få ham til å forsøke seg på nye matvarer. Han forsøker faktisk, men han brekker seg noe innmari når han forsøker og han ikke liker det. Han har dog ikke kastet opp siden ved sånne forsøk siden han var helt liten. Det hender han sier at maten er "grei nok", men han nekter allikevel å spise mer hvis det ikke var veldig godt.

Problemstillingen skaper en del støy under måltidene våre, og siden vi for tiden er en familie med høyt konfliktnivå så forsøker vi etter beste evne å minimere unødvendig bråk.

I hvor stor grad tvinger du ny mat i ungene dine?
Dere som har vært gjennom dette og er ferdige; hva gjorde dere for å komme i mål?

Han er cirka normalt høy for alderen og i grenseland mellom normalvektig/undervektig.

[Niobe]

Her er regelen at man må smake på det som serveres, men man trenger ikke spise alt. Grønnsaker må man ha på tallerkenen, men man kan gjerne få velge 3 av 4, f eks. Men da skal man ha en bit av den fjerde også, for å smake. Dette er jo innført under mild tvang, men det medfører egentlig lite drama. Nå vet de jo at det er sånn det er, og utstrakt surmuling og forsuring av måltidene for andre er ikke lov. Men jeg ser jo at vi innførte mens eldste var yngre enn dine.

[Frk_Fryd]

Vår 4,5 åring er akuratt likedan, så jeg henger her for tips...

[Røverdatter]

Jeg var sånn som barn selv, og mine foreldre løste det ved å gi meg mat jeg ville ha. Det vil si at jeg aldri ble tvunget til noe som helst. Jeg likte noen grønnsaker da, så det var jo ikke sånn at jeg bare spiste kjøtt med pasta, men jeg likte ingen former for saus, så det var alltid noen tørrstekte kjøttbiter eller kjøttkaker som var beregnet på meg. Jeg spiste i tillegg veldig mye kokt gulrot som jeg, om ikke akkurat likte, iallefall ikke brakk meg av. Jeg spiste også mye frukt. Når man brekker seg så er det ikke lett å tvinge ned maten altså, det må jeg bare si. Jeg har vonde minner fra da jeg ble passet av mammas venninne og hun tvinget i meg lungemos. Hun hadde tydeligvis bestemt seg for at jeg var usjarmerende kresen og ville sette et eksempel. Det var bare helt grusomt.

Da jeg kom i tenåra begynte jeg å smake på alt mulig rart helt av meg selv, og nå liker jeg nesten alt (utenom sennep, ketsjup og brunost ). Min erfaring er altså at det er sånn det er, og at det går over.

[Chablis]

Vi tvinger aldri i han mat, vi oppfordrer han til å smake men vil han absolutt ikke så slipper han. Vi har hatt lite fokus på dette ved måltider rett og slett fordi vi heller vil ha hyggelige måltider. Han smaker mer og mer så det ser ut til å å gå greit selv om vi ikke tvinger i han maten.

Jeg nekter å ha det sånn som det var hjemme hos oss da jeg var lita, å som gjør at jeg sliter mye med endel middageri en alder av 32.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Her er regelen at man må smake på det som serveres, men man trenger ikke spise alt. Grønnsaker må man ha på tallerkenen, men man kan gjerne få velge 3 av 4, f eks. Men da skal man ha en bit av den fjerde også, for å smake. Dette er jo innført under mild tvang, men det medfører egentlig lite drama. Nå vet de jo at det er sånn det er, og utstrakt surmuling og forsuring av måltidene for andre er ikke lov.

Dette har egentlig vært regelen hos oss også. Det funker på snuppa, men hos knerten er det fullstendig skjærings. Og disse brekningsrundene er alldeles grusomme. Da han var 1-2 år kastet han jo tidvis opp av det, og det gjorde jo at vi slakket ned på kravene.

[Pelle]

Junior er slik, han har en gang kastet opp på tallerknen fordi jeg presset ham (ikke fysisk) til å spise en gaffel med gratinert blomkål på. Vi tvinger ham sjelden til å spise hvis han ikke vil ha. Å ha mat han ikke vil ha på tallerknenen medfører mye hyl og skrik. Så vi har til en viss grad resignert. Dog "får han ikke lov til" å slutte å like sunn mat som han tidligere har spist fordi han liker det, uten å innføre en ny ting isteden.

(Utgangspunktet vårt var de samme reglene som hos Niobe fra første dag han spiste mat, men har på ingen måte fungert fordi hvert måltid endte med raseriutbrudd)

[Niobe]

Vi tvinger dem ikke til å spise mat de ikke liker, men de må smake en liten bit. Og alt man spiser trenger ikke være det beste man vet. Noe spiser man fordi kroppen trenger det. Og syvåringen vet godt at han har begynt å like ting han ikke likte tidligere, så han forstår godt fordelen med å prøve ting flere ganger.

[millact]

Tja, jeg tvinger ikke, men har ekstremt kresen sønn. Orker ikke krangle om mat, så jeg oppfordrer til å smake. Han er blitt bedre, middagene er problemet stort sett og pålegg.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Da jeg kom i tenåra begynte jeg å smake på alt mulig rart helt av meg selv, og nå liker jeg nesten alt (utenom sennep, ketsjup og brunost ). Min erfaring er altså at det er sånn det er, og at det går over.

Jeg håper inderlig at det er tilfellet.

Men ungen spiser altså ingen frukt og ingen grønnsaker. Jeg kan ikke forstå hvordan det er mulig å ikke like noe av det. "Frukt og grønt" er jo ikke akkurat sånn at alt smaker likt.

[Che]

man må smake - og man får ingen annen mat før neste måltid er normen her.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg håper inderlig at det er tilfellet.

Men ungen spiser altså ingen frukt og ingen grønnsaker. Jeg kan ikke forstå hvordan det er mulig å ikke like noe av det. "Frukt og grønt" er jo ikke akkurat sånn at alt smaker likt.

Smoothie da? Eller juice?

[Tjorven]

Vi har også regel om at grønnsaker skal ligge på tallerkenen uten hyl og skrik. For snuppas del innbærer det at hun tidvis smaker og spiser litt. Knerten hyler ikke lenger over at de må være der, men han rører dem heller ikke.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Smoothie da? Eller juice?

Ikke smoothie. Eplejuice går fint, men ingen annen juice.

[Mex]

Storebror på 6 er helt lik.
Og jeg har gitt litt opp. Dermed så spiser vi mye av det samme i ukene. Vi prøver å oppmuntre til at han skal smake, men det er ikke alltid jeg orker å presse for mye. Om jeg lager middag som jeg vet at han ikke liker, så prøver jeg i det minste å ha noe til som jeg vet at han spiser. Pasta/ris/kokte gulrøtter ..
Han er nok litt undervektig, men helsesøster mente at det ikke var noen grunn til bekymring siden han er normalt aktiv, og er stort sett frisk og rask.
Jeg var tynn som liten selv, og ekstremt kresen. Det lettet etterhvert som jeg ble eldre, tvang gjorde egentlig bare vondt verre, det måtte gå seg til selv. Så jeg prøver å ikke gi han så mange dårlige opplevelser med mat.

[SpetakkelRandi]

Min 4 åring har vært altetende en god stund. Fra han var ca 18 mnd. Nå har han, i ca et år, , men spesielt det siste halve året, blitt utrolig vrien i matveien. Det er som du beskriver.

Jeg prøver å ikke mase sånn med det, men han må ha det på fatet og oppfordres veldig til å smake på.... Håper det er en fase..

Det hjelper at jeg ikke blander maten, at jeg legger de hver for seg på fatet. Da er han mer villig til å smake.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg håper inderlig at det er tilfellet.

Men ungen spiser altså ingen frukt og ingen grønnsaker. Jeg kan ikke forstå hvordan det er mulig å ikke like noe av det. "Frukt og grønt" er jo ikke akkurat sånn at alt smaker likt.

Jeg var veldig kresen som barn. Og skulle i ettertid ønske at jeg hadde foreldre med litt mer ryggrad, kunnskap om kosthold og dermed noen holdbare argumenter. "Ellers vokser du deg ikke stor og sterk" holdt i grunn ikke. Jeg synes selv det var flaut å være så kresen inn i 20-årene, og tok tak selv. Men jeg synes foreldrene mine fraskrev seg ansvar ved å bare la de skure og gå. Og så ser jeg også at de var lite fleksible i forhold til mat. Det var kun brødmat som gjaldt til frokost, lunsj og kvelds. Det finnes tross alt fullgode alternativ.

[mkj]

Jeg var også et sånt barn, og er fortsatt kresen, men har da utvidet repertoaret noe.

Jeg har en gutt som Knerten, dvs han kan spise litt grønnsaker og saus, men han rører ikke rent kjøtt av noe slag. Fisk spiser han i fiskegrateng.

Datteren vår spiser nesten alt, og sånn har hun alltid vært.

Jeg tror ikke man kan løse noe med tvang. Tror man må likke og lurke. Jeg ville ha forsøkt med frukt/bær først, samt rå grønnsaker. Med ketchup-dip om nødvendig.

En voksen dame fikk hjelp av Hellstrøm, se om du kan finne det programmet på TV3 sine sider. De lagde smoothies, som de silte gjennom en fin sikt, sånn at den ble helt glatt. Hun lærte seg å like disse.

[Toffskij]

Vi tvinger ikke, man må ikke smake. Men vi oppfordrer selvsagt til det, og langsomt, langsomt liker de flere ting. Vi snakker ustoppelig om at det er kult og tøft å prøve nye ting, vi lager mye forskjellig, og vi prater om at det aller beste for kroppen er å spise variert.

Om han brekker seg, hadde jeg aldri i livet presset ham til å smake.

[Pelle]

Jeg var også veldig kresen (og er det tildels enda), men mye har jo bedret seg fra tenåringsalderen og frem til i dag. I 2012 begynte jeg tilogmed å spise blåmuggost! Så jeg satser på noe tilsvarende hos Junior. Mas med mat er ikke gøy (men han får aldri annen middag enn oss andre).