[Spinoff] Er det noen bøker som har (midlertidig) ødelagt lesegleden din?

[Røverdatter]

I "Hva leser du tråden" kom det opp spørsmål om leseglede og å lese bøker man ikke liker etc.

Jeg er ikke helt fremmed med at jeg kan få lesepauser på uker og måneder om jeg sitter fast i en bok som er vanskelig, kjedelig eller bare ikke appellerer til meg. Samtidig liker jeg å utfordre meg selv litterært og å gape over litt mer enn favorittforfatterne mine (som stort sett er bestselgere som skriver pageturner etter pageturner med gode historier). Jeg kan godt lese bøker som ikke er 100% optimale på alle måter uten å føle meg fristet til å gi opp, og jeg trenger ikke elske boken og kose meg hvert sekund for å like den, men enkelte bøker har bare fått meg til å ikke å lese på veldig lenge.

Bøker jeg kommer på i farta som har drept leselysten min er feks. Erobreren av Jan Kjærstad, Mitt navn er Karmosin av Orhan Pamuk og Juvikingar av Olav Duun. Alle disse er ufullført og har ført meg inn i uker og måneder med ungpikebok- og ukebladlesing.

Andre som har opplevd at bøker midlertidig har tatt bort leselysten?

[Toffskij]

Jeg har aldri mistet leselysten av noe som helst, men det hender at bøker tar veldig lang tid å lese, og da er vel heller opplevelsen min at de sperrer for andre bøker. Det finnes jo oseaner av bøker jeg skulle lest. Det skal ganske mye til for at jeg gir opp en bok (det hender jeg dropper mursteiner rundt s. 200 hvis den bare gjør meg sur/sint/deprimert/livslei), og da pleier jeg euforisk å kaste meg over noe annet jeg har forhåpninger til med en gang. Jeg synes det er mye verdi i kritiske lesninger også. Så lenge boka i utgangspunktet er bra skrevet / alvorlig ment / har «noe», gjør det faktisk veldig lite at jeg ikke liker den. Det er alltid interessant å identifisere hva det eventuelt er jeg ikke liker (og hva jeg liker, så klart), og den typen refleksjon gjør folk til bedre lesere, etter min mening.

[Toffskij]

Og ikke minst er det veldig gøy å diskutere slikt med andre. For eksempel her.

[oslo78]

Skipper Worse og Garman og Worse på henholdsvis ungdomsskolen og videregående. Lesehesten oslo78 rørte ikke en bok på 6 måneder etter hver av disse.

[Maverick]

Nei, ikke som jeg kommer på.

Det er mange bøker som har irritert meg og som jeg ikke liker, hvor jeg rett og slett har følt et uvennskap med hovedpersoner eller forfatter, men da har jeg jo fortsatt fått noe ut av de.

Intetsigende bøker er fort glemt, og går også svært fort å lese.

[Dixie Diner]

Nei. Jeg har lest bøker jeg har syntes var drepende kjedelige eller uinteressante, men da har jeg bare lagt den vekk og begynt på neste i rekka. Det er alltid nok å ta av.

[Røverdatter]

Jeg tror at, for min del, så henger leselystmistingen sammen med at jeg er en veldig disiplinert leser. Det sitter ekstremt langt inne å legge fra seg en ufullført bok, det føles som et nederlag. Det samme gjør det å begynne på en ny bok før jeg har fullført den jeg holder på med. Når jeg da føler at jeg synker inn i et svart hull bare ved å ta i boka, så lar jeg den bare ligge, men får ikke lov (av meg selv) til å begynne på en ny.


Ja, jeg er rar.

[Bluen]

Kielland er jo veldig morsom, oslo78!

For meg starta Halvbroren så dårlig at jeg ble harm og la den bort. Lenge. Da jeg tok fatt igjen, ble jeg helt oppslukt, og endte med å trille en sekser på terningen.

Ellers har jeg nok gått på en liten smell etter at jeg fullførte Knausgårds Min kamp-syklus omtrent samtidig som jeg begynte å spille Wordfeud (og gikk på en følelsesmessig smell ). Da mista jeg ikke gnisten fordi bøkene var dårlige. Tvert imot setter jeg dem så høyt at det meste annet blekner og blir irriterende og kjedelig, så ja - leselysten forsvant. Jeg gikk fra å lese 64 bøker i 2010 via 43 i 2011 til kanskje 6 i 2012, all time low.

[Toffskij]

Jeg blir jo irritert bare jeg ser bilde av Knausgård, og har derfor ikke lest dem, men det finnes jo tonnevis av litteratur her i verden som på ingen måte kan kalles irriterende og kjedelig. Men fersk norsk skjønnlitteratur er kanskje ikke det beste stedet å lete etter slike bøker? (Jada, jada, vet jeg har sagt det før, men jeg får utslett over hele kroppen ved tanken på å lese så mye ny norsk skjønnlitteratur som du gjør, Bluen! Den ER jo irriterende av natur! Jeg trodde nærmest det var et sjangerkrav!)

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Skipper Worse og Garman og Worse på henholdsvis ungdomsskolen og videregående. Lesehesten oslo78 rørte ikke en bok på 6 måneder etter hver av disse.

Mine favoritter på vgs! Jeg skrev særemne om Kielland.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Jeg blir jo irritert bare jeg ser bilde av Knausgård, og har derfor ikke lest dem, men det finnes jo tonnevis av litteratur her i verden som på ingen måte kan kalles irriterende og kjedelig. Men fersk norsk skjønnlitteratur er kanskje ikke det beste stedet å lete etter slike bøker? (Jada, jada, vet jeg har sagt det før, men jeg får utslett over hele kroppen ved tanken på å lese så mye ny norsk skjønnlitteratur som du gjør, Bluen! Den ER jo irriterende av natur! Jeg trodde nærmest det var et sjangerkrav!)

Er det ikke?

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Jeg tror at, for min del, så henger leselystmistingen sammen med at jeg er en veldig disiplinert leser. Det sitter ekstremt langt inne å legge fra seg en ufullført bok, det føles som et nederlag. Det samme gjør det å begynne på en ny bok før jeg har fullført den jeg holder på med. Når jeg da føler at jeg synker inn i et svart hull bare ved å ta i boka, så lar jeg den bare ligge, men får ikke lov (av meg selv) til å begynne på en ny.


Ja, jeg er rar.

Jeg var sånn før - det var ikke "lov" å ikke fullføre en bok. Men så var jeg på et foredrag med Tunström og han var opptat av at man ikke skulle kaste bort verdifull lesetid på bøker som ikke gir en noe. etter det følte jeg at jeg hadd "fått lov" av Tunström til å legge bort halvleste bøker. Men jeg gir boka minimum 50 sider, mer, om det er en lang bok, før jeg evt. kaster inn håndkleet.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Jeg blir jo irritert bare jeg ser bilde av Knausgård, og har derfor ikke lest dem, men det finnes jo tonnevis av litteratur her i verden som på ingen måte kan kalles irriterende og kjedelig. Men fersk norsk skjønnlitteratur er kanskje ikke det beste stedet å lete etter slike bøker? (Jada, jada, vet jeg har sagt det før, men jeg får utslett over hele kroppen ved tanken på å lese så mye ny norsk skjønnlitteratur som du gjør, Bluen! Den ER jo irriterende av natur! Jeg trodde nærmest det var et sjangerkrav!)

Å nei da. Jeg får utslett bare jeg tenker tanken på fantasy.

[tiddelibom]

Nei. Livet er for kort til å lese bøker som ikke fenger.
Men: mange bøker, som i ettertid blir stående som de virkelig gode leseropplevelsene har begynte treigt og tatt lang tid. Men da har de vel trengt det, tenker jeg.

[Teofelia]

Tja. Grunnfag litteratur tok knekken på det meste av min leselyst i månedene etter eksamen. Eller: jeg leste utelukkende krim, kioskromaner og annet søppel, mest på trass.

Og et ublidt møte med Benoni og Rosa på videregående, drepte all min lyst til å lese mer av Hamsun, i flere år. Skilpadda reddet meg, med å overtale meg til å lese Viktoria.

[Pøblis]

Jeg strever med "Wuthering Heights" as we speak, og avreagerte i helgen med å lese "Pålitelig ung dame får post" av Annik Saxegaard, så jeg tror jeg skjønner hva du mener, Røverdatter. Jeg får alltid litt dårlig samvittighet av å legge fra meg halvleste bøker.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Jeg strever med "Wuthering Heights" as we speak, og avreagerte i helgen med å lese "Pålitelig ung dame får post" av Annik Saxegaard, så jeg tror jeg skjønner hva du mener, Røverdatter. Jeg får alltid litt dårlig samvittighet av å legge fra meg halvleste bøker.

Det høres nesten litt ut som at du er meg når du sier sånt.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Jeg strever med "Wuthering Heights" as we speak, og avreagerte i helgen med å lese "Pålitelig ung dame får post" av Annik Saxegaard, så jeg tror jeg skjønner hva du mener, Røverdatter. Jeg får alltid litt dårlig samvittighet av å legge fra meg halvleste bøker.

WH var (selvsagt) pensum på litteratur grunnfag, og der sa foreleseren at mange sliter med å lese denne boken. Vi ble faktisk anbefalt å skifte til norsk oversettelse, hvis den ble vanskelig å komme gjennom. (Stikk i strid med hva som ellers ble anbefalt, nemlig å alltid lese på originalspråket, så sant det var overkommelig for oss.)

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Å nei da. Jeg får utslett bare jeg tenker tanken på fantasy.

Jeg tenkte ikke å foreslå fantasy.

[Maverick]

Ah, men jeg har lest bøker som har vært så vidunderlige at det har vært vanskelig å velge ny bok, for ikke å bryte fortryllelsen. "Just kids" av Patti Smith, for eksempel. Den prøvde jeg å bruke kjempelang tid på, men det var jo helt umulig.