Livets mange valg. Denne gangen: Innbundet eller pocket?

[Nyx]

Jeg har jo hatt noen bok-tråder i det siste, så jeg kjører likegodt på med en til.

Det er lenge siden siste jeg kjøpte bøker. Ok, det er ikke helt sant, jeg er ofte innom bokhandelen, og det hender rett som det er at jeg plukker med meg noe, men det er lenge siden jeg kjøpte bøker i stort omfang, og det er lenge siden jeg kjøpte bøker jeg virkelig har lyst på. (Ikke at jeg har kjøpt bøker jeg ikke har hatt lyst på, men du vet: Det er forskjell på lyst på og lyst på.) Og det er ganske enkelt fordi jeg får bestemt meg for om jeg skal kjøpe dem i pocket eller innbundet. Økonomien tilsier helt klart at pocket er å foretrekke. Og så er de lettere, og dermed enklere å ha med seg i veska og rundt forbi.

Men innbundne bøker er jo penere. :shallow: Og jeg har nok alltid sett på bøker som pynt i tillegg til bruksgjenstander. Jeg ønsker å ha hyllemeter på hyllemeter med flotte bøker.
Og jeg får ikke helt til å betrakte pocketbøkene som “pynt” på helt samme måten som de innbundne bøkene.
Og så er det noe naturstridig i å skulle kjøpe en gammel klassiker i pocket. Jeg har for eksempel hatt lyst til å lese flere av Brontë-søsterene sine bøker, men jeg kan ikke godt kjøpe dem i pocket. Det passer liksom ikke.

Og så er det dette med lesebrett, da. Jeg har lurt litt på om jeg skal skaffe meg et sånt et. Senebetennelsen min liker egentlig ikke at jeg gjør noe som bruker høyre tommel i det hele tatt. Og jeg bruker tydeligvis høyre tommel ganske mye når jeg leser, spesielt når jeg leser i pocket-bøker. (Så jeg trigger rett og slett senebetennelsen i håndleddet mitt ved å lese. Hvor tragisk er ikke det?) Så egentlig så er det kanskje bedre å kjøpe et lesebrett. Men da har jeg jo ikke bøker som jeg kan sette i en hylle til pynt og beskuelse. Og jeg kan virkelig ikke forsvare å kjøpe bøkene både på lesebrett og i bokform.
Så da har jeg ikke kjøpt noe lesebrett enda, heller. I påvente av å ta en avgjørelse på problemstillingen pocket vs innbundet. Jeg blir egentlig ganske sliten av meg selv.

What to do? Er det noen som har gode argumenter for eller imot det ene eller det andre? Eller kanskje bare noen som vil le litt av meg? Jeg lover å ikke bli fornærmet hvis dere ler av meg, jeg skjønner det faktisk godt. Jeg hadde ledd av det selv, hadde det ikke vært for at jeg blir ganske lei av å være belemret med kronisk beslutningsvegring. Det er slitsomt i lengden.