Merkepress der du bor?

[Polyanna]

Tråden om dyre vesker fikk meg til å tenke på hvor det er mest merkepress. Noen (eller nokon?) linket også til en artikkel med følgende utdrag:

Sitat:

Avhandlingen viser at det er klare forskjeller mellom hva ungdommene sier om egne klær og klær i skolemiljøet.

For eksempel er det en langt større andel på østkanten i Oslo som beskriver klærne i skolemiljøet som ”dyr ensforming” enn det er på vestkanten, der langt flere beskriver det som ”tolerant mangfold”.

Storm-Mathisen tror forskjellene i stor grad handler om måter man har lært seg til å snakke om klær på.

– Jeg tror ikke det er mer ensformet i det ene eller det andre miljøet, snarere tvert imot. Jeg tror det i vestkantmiljøet ikke var legitimt å snakke om det å være opptatt av status og merker i samme grad som i østkantmiljøet, sier hun.

Forskeren viser til undersøkelser som har konkludert med at vekten på dyre merker er like stor i øst- som i vestkantmiljøer.

– En forklaring kan være at det enkelte statussymbol ikke er i like viktig i miljøer der man har mange. Betydningen av et statussymbol som klær er alltid relativt i forhold til det miljøet de er i, sier sosiologen.

Hun legger til at man også kan tenke seg at svarene kan være uttrykk for at ungdom på vestkanten ønsker å dempe inntrykket av at det er sossete på vestkanten. På østkanten kan bli et poeng å framheve at det er motepress også der.

Selv lever jeg visst i en liten boble der det aldri har vært mas om merker, og der mødrene nesten "skryter" over at "nei, jenta sliter sånn på tøyet med den klatringen sin, og nekter å gå i annet enn joggebukser, så jeg kjøper dem i stabler på HM til 99 kroner stykket, jeg". Det finnes både dyre duskeluer og andre merketing, altså, men jeg har aldri hørt noe mas om det. Jeg tror ikke barna vet hva merkeklær er, faktisk? (De er 8 og 10). Vi har også veldig lite "men alle andre har..." på andre ting.

Men jeg har venner med barn på skoler ikke mange steinkast unna, der det er GC-jakker og dets like over en lav sko, og masse gnål om det (pappa! Hva hadde du ventet deg?! Vi går på Ris skole, vet du!).

På den annen side flyttet andre vi kjenner fra Oslo Vest til en småby på nordvestlandet, og opplevde plutselig et gnål uten like om både ting ("alle andre har PlayStation!") og merkeklær, noe de aldri hadde opplevd på Smestad.

Det er sikkert vanskelg å definere merkepress, men tenk mas om spesielle merker, mye "alle andre har det merket", "vi kan ikke gå med klær fra Cubus, det er skikkelig teit!" og den slags.

Prøver en slags poll.

[Tussa]

Eg bor i en slik småby på nordvestlandet og mange vil nok nikke gjenkjennende på at her er det slikt press. Men eg har ikkje opplevd det i noko utstrakt grad og eg har konkludert med at det nok er fordi eg er oppvokst her. Oppvokst med korleis det er, tatt til meg holdninger på at det ikkje skal prege meg og lar vere å la meg stresse av det. Eg har venninner i min vennekrets som ser million dollar ut, tjene omtrent det og har milevis med utdanning. Dei føle dei ikkje kan dra til byen og innom den og den butikken uten å vere stasha og klar. Felles for dei er at ingen av dei vokste opp her. Eg derimot gir blaffen og går meir enn gjerne på kjøpesenteret en lørdag for å kjøpe aviser i crocs og joggebukse om eg ikkje gidd noko anna.

Det eg derimot ser mykje av her er "press" på bilar og hus. Husa er flotte og gedigne, bilane likeså. Og det begynne på en eller anna mystisk måte å påvirke meg også. Blant anna har eg nettopp bestilt belegningsstein rundt heile huset. Om eg aldri så mykje forklare for meg sjølv og andre at det handle om at asfalten min er gammal så kjenne eg at en liten del av meg også gjer det for at det skal SJÅ bra ut rundt huset mitt. Pussig det der.

Konklusjon; det er nok merkepress her eg bor. Spent på å høyre om Tangerine er enig

[Java]

Vi har sluppet veldig lett unna. Min erfaring er at det kan være veldig avhengig av vennegjeng og klassemiljø. Vel så mye som geografisk plassering.

[Nenne]

Trettenåringen er veldig bevisst på hva hun vil ha av fasonger og utseende, men er ikke opptatt av spesielle merer. Det eneste unntaket har vært en treningsbukse til gymbruk, den eneste som hadde riktig fasong da var en addidasbukse.

Guttene bryr seg ikke om merker. Minstemann følger ØIS-prinsippet (øverst i skuffen). Nesteldste var veldig på at han ville bytte ut de fleste joggebuksene med olabukser her for et par år siden og at han ville ha flere skjorter, men ellers er det lite snakk om klær i grunnen.

[Fadese]

Jeg er oppvokst og bor fortsatt i landets tredje største by. Jeg har i veldig liten grad opplevd merkepress. Jeg krysser fingrene for at det vedvarer også når barna blir eldre.

[Niobe]

Vi bor i bynær bygd. Merker lite eller ingenting merkepress her. Merkbart mindre enn på tettstedet hvor jeg selv vokste opp, i andre enden av kommunen.

[Bluen]

Har ingen anelse - har for små barn, og kjenner ingen ungdommer her i byen. Vil tippe det er ganske gjennomsnittlig. Bor i en liten by øst for Oslo.

[Cuyahoga]

Jeg holder til i samme by som Fadese og opplever ikke merkepress, i alle fall ikke i den betydningen at det skal være konkrete merker og dyrt. Men i nabolaget er det nok forventninger om en viss levestandard, synes jeg.

Jeg er vokst opp på bygda, og der var det svært lite merkepress den gang da. Folk hadde generelt ganske dårlig råd også, tror jeg.

[007]

Jeg bor på bygda og her er det stort merkepress. Mye mer enn det jeg opplevde da jeg bodde i Bergen by.

[Divine]

Jeg bor i Bærum vest, og har ikke merket noe til det hos mine barn. Jeg tror presset er moderat her ute når det gjelder klær og duppedingser. Jeg tror nok heller at sportsutstyrsfaktoren er skyhøy, men der faller vi uansett utenfor, så vi merker det ikke på kroppen.

[Tjorven]

Snuppa er veldig klar på at klær skal kjøpes på Wow. Men siden prisene der bare er hårfint over HM, så får hun lov til det. Så foreløpig merker vi det ikke, men jeg aner at det kommer.

Men hun er bare 8, så jeg avstår fra å stemme.

Selv må jeg ha vokst opp i en boble, for jeg kan ikke huske noe merkepress overhodet. Og jeg studerte på en skole som definitivt hadde potensiale for slikt. Men dette er lenge siden og vi hadde så dårlig råd at jeg var svært klar over at å mase om merkeklær var totalt meningsløst. Jeg husker at jeg gråt meg til en moped da jeg var 16, men den hadde jo en viss praktisk effekt i tillegg.

[Kaprifol]

Jeg lever med forskjellene mellom Oslo vest og Romerike, bor på Romerike og har bonusbarn fra Oslo vest. Vi ser forskjeller, de er ikke veldig tydelige ennå, men 5. klassejenta fra vestkantskole har andre forbilder å leve opp til enn min 4. klassejente. Vi merker at hva de er ute etter skifter fortere i Oslo enn her på bygda, motebølgene sprer seg på en måte saktere lengre fra sentrum.

[emm]

Har foreløpig ikke barn som er ungdom, men når jeg ser hvordan flesteparten av ungdommen går kledd her tror jeg ikke det er store presset nei. Duppedingser ser jeg derimot at kan være en greie, i alle fall blandt de på 10 år.

[Java]

Et ønske om klær/utstyr av et spesifikt merke oppfatter jeg ikke som press. Merkepress er det først hvis "alle" har og man faller utenfor uten. Eller det oppstår en følelse av å være underlegen.

I egen oppvekst ønsket jeg meg klær jeg ikke fikk. Det var bare et ønske, og jeg opplevde aldri noe negativt med at jeg ikke fikk (Ball, Milet etc).

[oslo78]

Vi bor i en kommune hvor snobbefaktoren er høy. Men ikke her hvor vi bor, her er vi stort sett innflyttere fra alle Norges og verdens kanter, og jeg har opplevd null og niks merkepress så langt. Nå tror jeg at jeg er den aller siste som ville oppdaget at det var et merkepress også siden jeg ikke kan skille Hennes og Mauritz-veske fra Mulberry eller Bulberry eller hva dere kalte det i den andre tråden, men jeg regner med at jeg ville fått høre det av barna mine etter hvert hvis det var veldig uttalt.

Barna mine går i arveklær alle tre, og jeg selv har aldri kjøpt noen dyrere jakke enn en brukt jakke jeg kjøpte her inne for noen dager siden som kostet 600 kr. Ikke fryser jeg heller i NorWayboblekåpa mi, og jammen har den ikke vart i 3 år allerede uten å se slitt ut i det hele tatt. Pris? 300 blanke kroner. Den varer nok noen år til.

[Fløyel]

Bor i ett lite tettsted nord for Oslo, ungene blir hhv 11 og 14 år, de har klare formeninger om hva de ønsker av enkelte klær. Vanlig hverdagstøy kjøper de på kjedebutikkene, mens noen få plagg ønsker de seg av dyrere merker.

Her er det også blitt populært med re-design, så loppis er også hot mtp. omsøm.

[Pia]

Hva stemmer jeg om jeg bor i Bærum?

[Pia]

Opprinnelig lagt inn av Pia, her.

Hva stemmer jeg om jeg bor i Bærum?

Siste alternativet kanskje?

[Java]

Opprinnelig lagt inn av Pia, her.

Hva stemmer jeg om jeg bor i Bærum?

Du har vel hørt om Bærumsbygda?

[Snippa]

Det er heldigvis lite merkepress her jeg bor. Men på skolen jeg jobbet på i nabokommunen er det enormt merkepress.