Hvor tror du at du hadde vært uten barn?

[SpetakkelRandi]

Leste til frokosten i dag vg+ om at "frivillig barnløse er de mest lykkelige av oss."
Kom til å fundere litt på dette. Jeg tviler litt på at jeg hadde vært så fornøyd uten barna mine. Greit nok at jeg ikke hadde så veldig lyst på barn før jeg fikk dem, men når jeg tenker over livet mitt så er liksom barna mine grunner til at jeg står opp og kommer meg i gang. Husker før jeg fikk minstemann, og snuppa var på samvær en uke hos pappaen, så datt jeg helt i do. Ikke fordi jeg ikke var glad,men fordi jeg ikke måtte. Jeg måtte ikke stå opp, gå på skolen(som jeg gjorde da), lage middag, gå ut. Jeg kunne bare late meg uten å gjøre noe. Jeg trengte ikke.
Nå er jo aldri minsten på noe samvær så da er det normale dager alltid, nesten... Så de er liksom drivkraftene mine.
Jeg fikk jo barn litt tidlig og før jeg fikk utdanning og jobb til og med, men
Jeg tror jeg aldri hadde klart å ta meg så mye sammen og fått meg utdanning, fått funnet ut av mine utfordringer(ADHD) hvis jeg ikke hadde hatt dem. Nå har jeg høyskoleutdanning, to barn, jobb og en grunn til å ha et godt liv. Jeg føler kanskje at det p være mamma hjelper meg å føle at jeg ER noen, og har en rolle. Det er lettere sånn. Før var jeg liksom ingen.

Dette er kjempe rart å tenke på... Jeg føler kanskje det har vært sånn hele oppveksten. Jeg har alltid liksom trengt en venninne slik at jeg selv kan føle meg som meg... Alene er jeg ingen. Skummelt.....