Da er endelig jeg kommet til Berlinerpoplene

[apan]

Sent med forhåpentligvis godt har jeg nå lånt Berlinerpoplene og Eremittkrepsene av Ragde, i et forsøk på å komme igang med lesing igjen. I svunnen ungdom leste jeg 1 bok hver dag og hadde lest hele biblioteket. Det må være lenge siden, og de siste årene har jeg bare pløyd gjennom en del pocketkrim hver ferie, i tillegg til diverse norsk krim av "de faste" og noen andre "muster" i ny og ne. Altså ikke helt utdatert, men ikke veldig oppdatert heller.

Jeg tar gjerne imot andre tips til "must read" bøker til en forhåpentligvis noe mer aktiv lesesommer enn hva jeg har hatt de siste årene. En av grunnene til at det har strandet litt de siste årene er at jeg ble helt håpløs sentimental etter at jeg ble mor. Alle varianter som omhandlet noe som kunne assosieres til triste familieforhold, noen som døde, barn som hadde det vondt, barn som ble sviktet, ektepar som var slemme mot hverandre etc ble bare litt for sterkt for meg . S er nå 2 år og jeg håper jeg har klart å stabilisere meg såpass at jeg kan lese noe igjen iallfall .