Noen er likere enn andre - likhet for loven?

[annemede]

http://www.aftenbladet.no/meninger/k...l#.UbdGc_meN6k
En 12 åring og hennes familie ble kastet ut i natt.

http://www.nrk.no/ho/kaled-er-forber...one-1.11025061
En tidligere AP-politiker har innrømmet å lyge for å få opphold og statsborgerskap, og fikk familiegjenforening.

Skal det være konsistens her bør vel kanskje Kaled også forlate landet?

[shute]

Familiegjenforeningen fikk han vel lenge før det ble avslørt at han hadde løyet. I artikkelen du lenker til ser det jo også ut som utvisning er en mulighet, siden advokaten hans nevner at han er redd for det? Jeg er usikker på hvorvidt det er mulig å returnere folk til Djibouti, og synes selv folk som har løyet skal få realitetsvurdert beskyttelsesbehovet når faktisk identitet fremkommer (som et alternativ til å returnere folk til ett farlig land fordi de sa de var fra et annet, liksom).

At en jordansk familie som har løyet blir tvangsreturnert synes jeg er helt greit, selv om de har barn. Det er ikke spesielt farlig i Jordan.

[Darth]

Jeg syns ikke man kan la folk bo ti år i asylmottak for å så sende dem ut - det er skammelig.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Jeg syns ikke man kan la folk bo ti år i asylmottak for å så sende dem ut - det er skammelig.

Jeg er helt enig i at saksbehandlingstiden bør ned. Samtidig leste jeg at denne familien har enket 6 ganger, med sin falske identitiet. Skal saksbehandlingstiden ned, bør vi kanskje også redusere antall klageadganger? Ønsker man det?

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Jeg er helt enig i at saksbehandlingstiden bør ned. Samtidig leste jeg at denne familien har enket 6 ganger, med sin falske identitiet. Skal saksbehandlingstiden ned, bør vi kanskje også redusere antall klageadganger? Ønsker man det?

Skal man kunne anke til evigheten?
Et annet alternativ, er som Aarebrot nevnte i forbindelse med Nathan-saken i Bergen, at dersom man risikerer å bli sendt ut etter mange år, så må man kanskje heller ha egne skoler for asylsøkere inne på asylet. Men hvor sterkt ønsker man det da?

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Jeg syns ikke man kan la folk bo ti år i asylmottak for å så sende dem ut - det er skammelig.

Jeg er helt enig med deg! Jeg er litt flau og trist i dag rett og slett.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av millact, her.

Jeg er helt enig med deg! Jeg er litt flau og trist i dag rett og slett.

Men hva synes du om ankemulighetene? Slike søknader vil ofte være en meget tidkrevende prosess for staten, særlig når man lyver om identitet. Korrespondanse med andre myndigheter er meget tidkrevende.

Bare i Norge kan man oppleve å måtte vente 2-3 måneder på enkle svar, også når man selv jobber i byråkratiet. Jeg er ikke overrasket over lengre tid ved svar fra et land man sier man er fra. I tillegg kommer de lange køene. Når hvert avslag kan ankes x ganger med dertil domsprosess, så går jo tiden.

Jeg synes det blir litt Catch 22. Færre ankemuligheter og potensielt dårligere saksbehandling (noe som vil fremme antall folk som lyver) - eller lange evige prosesser (trist for barn, som det vil lønne seg å få for sin egen sak).

[shute]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Et annet alternativ, er som Aarebrot nevnte i forbindelse med Nathan-saken i Bergen, at dersom man risikerer å bli sendt ut etter mange år, så må man kanskje heller ha egne skoler for asylsøkere inne på asylet. Men hvor sterkt ønsker man det da?

Hvorfor det? Jeg forstår at det er kjipt for barn å flytte. Men det er virkelig langt fra skadelig for en unge å flytte til et annet land sammen med familien sin, under forutsetning av at landet er trygt og foreldrene har omsorgskompetanse. Det første må man kunne gå ut fra at utlendingsforvaltningen sjekker, det andre synes jeg man bør ha som utgangspunkt uansett om familier er norske, jordanske eller djiboutiske.

Misjonærbarn og ambassadeunger og en hel bråte andre gjør dette hele tiden. Bytter skole, språk og omgangskrets.

Det som er gjengangeren i disse asylbarn-sakene er at foreldrene har løyet om identitet, trenert saken så godt det lar seg gjøre og derfor vært lenge i landet med sine barn. Det er et valg foreldrene har tatt på barnas vegne. Kanskje ikke det beste valget, men heller ikke i nærheten av omsorgssvikt i slik grad at samfunnet bør gå inn og kompensere for foreldrenes manglende evne til å ivareta barnets beste.

(Men jeg er selvfølgelig tilhenger av å korte ned på saksbehandlingstiden generelt. Det kan godt tenkes ankemulighetene burde begrenses også).

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Hvorfor det? Jeg forstår at det er kjipt for barn å flytte. Men det er virkelig langt fra skadelig for en unge å flytte til et annet land sammen med familien sin, under forutsetning av at landet er trygt og foreldrene har omsorgskompetanse. Det første må man kunne gå ut fra at utlendingsforvaltningen sjekker, det andre synes jeg man bør ha som utgangspunkt uansett om familier er norske, jordanske eller djiboutiske.

Misjonærbarn og ambassadeunger og en hel bråte andre gjør dette hele tiden. Bytter skole, språk og omgangskrets.

Det som er gjengangeren i disse asylbarn-sakene er at foreldrene har løyet om identitet, trenert saken så godt det lar seg gjøre og derfor vært lenge i landet med sine barn. Det er et valg foreldrene har tatt på barnas vegne. Kanskje ikke det beste valget, men heller ikke i nærheten av omsorgssvikt i slik grad at samfunnet bør gå inn og kompensere for foreldrenes manglende evne til å ivareta barnets beste.

(Men jeg er selvfølgelig tilhenger av å korte ned på saksbehandlingstiden generelt. Det kan godt tenkes ankemulighetene burde begrenses også).

Jeg tror ikke det er en god løsning å internere asylsøkere helt. Det blir som fengsel da, tenker jeg.

Samtidig synes jeg det er uheldig at man får slike saker hvor familier blir tvangsutsendt. Det er jo ikke hyggelig.

[Pelle]

Tvang er ikke hyggelig. Det beste hadde selvsagt vært å reise frivillig, men den muligheten har foreldrene avvist.

[shute]

Det hyggeligste hadde selvsagt vært om Norge anså å ha ressurser til å ivareta alle som ønsket å komme hit.

All den tid Norge ikke mener å ha det, synes jeg det er helt på sin plass å ha kriterier for hvem som kan bli og hvem som ikke kan bli. Og å sende ut de som ikke oppfyller kriteriene.

[Billa]

Jeg tror vi bør holde oss til å innvilge asyl til de som trenger det, forutsatt at de ikke lyver om hvor de kommer fra. Det å ha vært her lenge, på grunn av egne, bevisste valg, kan ikke være grunn god nok til å få permanent opphold. Barn skal ikke brukes på denne måten. Foreldre MÅ ta mer ansvar.

Jeg synes det virker som om det å anke er blitt en måte å hale ut tiden i Norge på, og tenker det kunne være greit med et tak på antall runder i retten.

Jordan er det såvidt meg bekjent ikke noen grunn til å søke asyl fra, og å bruke et annet lands ressurser på grunnlag av en løgn, er ikke bra.

Jeg synes retur er helt greit i begge tilfeller. Det finnes andre måter enn asyl de kan søke seg tilbake hit på.

[Darth]

Jeg syns det er statens ansvar å ha en rimelig behandlingstid. Tre år som maks f.eks. Ti år - det er veldig lenge. Alt for lenge. Jeg syns man bør gi generelt amnesti til de som har sittet i mottak mer enn fem år, og så skjerpe seg kraftig for fremtiden når det kommer til saksbehandlingstid.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Familiegjenforeningen fikk han vel lenge før det ble avslørt at han hadde løyet. I artikkelen du lenker til ser det jo også ut som utvisning er en mulighet, siden advokaten hans nevner at han er redd for det? Jeg er usikker på hvorvidt det er mulig å returnere folk til Djibouti, og synes selv folk som har løyet skal få realitetsvurdert beskyttelsesbehovet når faktisk identitet fremkommer (som et alternativ til å returnere folk til ett farlig land fordi de sa de var fra et annet, liksom).

At en jordansk familie som har løyet blir tvangsreturnert synes jeg er helt greit, selv om de har barn. Det er ikke spesielt farlig i Jordan.

Jeg er enig i dette og det andre shute har skrevet i denne tråden.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Jeg syns det er statens ansvar å ha en rimelig behandlingstid. Tre år som maks f.eks. Ti år - det er veldig lenge. Alt for lenge. Jeg syns man bør gi generelt amnesti til de som har sittet i mottak mer enn fem år, og så skjerpe seg kraftig for fremtiden når det kommer til saksbehandlingstid.

Men hva når det er familier som lyver, kaster id-papirer og generelt gjør det de skal for at det skal gå så sakte som mulig? hVORFOR SKAL DE BELØNNES FOR AT STATEN EVT IKKE KLARER Å OPPFTYLLE EN SLIK PLIKT? aTTPÅTIL NÅR SAKEN ER FERDIG BEHANDLET, MEN DE BOR PÅ UKJENT ADRESSE OG SLIK GJEMMER SEG FOR OFFENTLIGE MYNDIGHETER (SELV OM DE ER KJENTE I LOKALMILJØET).

(uPS, DAMN CAPS LOCK)

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Jeg er enig i dette og det andre shute har skrevet i denne tråden.

Jeg også.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Jeg syns det er statens ansvar å ha en rimelig behandlingstid. Tre år som maks f.eks. Ti år - det er veldig lenge. Alt for lenge. Jeg syns man bør gi generelt amnesti til de som har sittet i mottak mer enn fem år, og så skjerpe seg kraftig for fremtiden når det kommer til saksbehandlingstid.

Jeg er ikke for generelt amnesti etter en viss tid. Det MÅ også foreligger et reelt beskyttelsesbehov. Hvis det gjør de, pleier det dessuten jo ikke være nødvendig med x-antall runder i retten.... En tidsfrist vil bare føre til at folk klamrer seg til enhver mulighet for å trenere saken sin. Selvsagt vil den det, målet når man søker asyl, er jo å BLI i Norge.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Men hva når det er familier som lyver, kaster id-papirer og generelt gjør det de skal for at det skal gå så sakte som mulig? hVORFOR SKAL DE BELØNNES FOR AT STATEN EVT IKKE KLARER Å OPPFTYLLE EN SLIK PLIKT? aTTPÅTIL NÅR SAKEN ER FERDIG BEHANDLET, MEN DE BOR PÅ UKJENT ADRESSE OG SLIK GJEMMER SEG FOR OFFENTLIGE MYNDIGHETER (SELV OM DE ER KJENTE I LOKALMILJØET).

(uPS, DAMN CAPS LOCK)

Jeg syns fortsatt at staten har ansvar for å ha kort nok saksbehandlingstid. Når barn blir sendt ut etter ti år i Norge så syns jeg de betaler en høy pris for fedrenes synder.

[Pebbles]

Uenig i det meste av det som står i denne tråden og enig i det meste i denne kommentaren: "Norges skam".

[nokon]

Eg synest saker som sakene til Neda og Nathan og for så vidt og Maria Amelie, er vanskelege. Eg er langt på veg einig med Shute, reint prinsippielt. For det er problematisk når foreldre trenerer prosessen, lyg om identitet og mangler papir. Det kan ikkje vere slik at bare dei har klart å hale det ut, lenge nok, skal dei få bli fordi dei har barn. Det vil undergrave asylinstitusjonen, ein institusjon som må fungere.

Samtidig er det desse einskildsakene, desse barna. Det er brutalt, når vi ser på einskildskjebnar. Sjølvsagt er det foreldra som er ansvarlege for at barna har vore så lenge på asylmottak. Men det er like fullt brutalt. Eg sy ser Mustafa Can sett ord på den ambivalensen eg og kjenner på: http://touch.vg.no/article.php?artid=10104435.

Eg synest heller ikkje det er uproblematisk å sende ein 12-åring som talsperson for familien, i media, som i saken til Neda. Det vekker sympati, ja. Men barnet burde blitt skåna, ikkje fronta.