Barnehagetilvenning

[Tjorven]

Dette dukker jo opp med jevne mellomrom. http://www.aftenposten.no/nyheter/ir...r-7246845.html

Jeg er ikke helt sikker på om jeg er enig i at å bli satt bort hos forsterforeldre er helt sammenlignbart med å starte i barnehage. Blir man satt bort hos fosterforeldre, så er det jo en grunn til at man blir det. Normalt sett vil jo unger ha et godt forhold og stoler på omsorgspersonene som er rundt dem.

Personlig erfaring:
Mitt første barn er ekstremt tillitsfull og er glad i nye og ukjente situasjoner. Det har hun alltid vært. Hun begynte i barnehage da hun var 12 måneder, og vi tok de tre dagene med tilvenning. Hun var blid og fornøyd, og personalet i barnehagen sa at dette gikk over all forventing. Hun har aldri grått ved levering (derimot protestert voldsomt på å bli hentet). Hun fikk korte dager det første halve året; ca 6 timer hvorav hun sov 2 av dem.

Mitt neste barn fikk en helt annen tilvenning. Fra han var bitteliten var han med og leverte og hentet storesøster. Da det ble klart at han fikk plass i samme barnehage, så ble han levert inn på småbarnsavdelingen mens jeg gjorde klar storesøster for avgang (dette kunne godt ta en halvtime/tre kvarter). Så da vi startet den faktiske tilvenningen så ble han på ingen måte overlatt til fremmede. Det var folk han hadde kjent i lang tid. Knerten har vært glad for å bli levert og glad for å bli hentet. Også han hadde relativt korte dager det første året; 6,5 timersdager hvorav han sov 3 timer nesten hver dag.

Hvordan er din erfaring med barnehageoppstart?
Har du oppfattet barnehageoppstart som vanskelig for barna dine?
Vil vi som foreldre forstå det hvis barna ikke har det godt i barnehagen?