Tar vi fire, så tar vi fler
Vi så for oss en stille og rolig julefeiring. Svigers kommer julaften, og siden de blir over til førstedag, så inviterte vi likegjerne Ernie sin søster med mann og barn i tillegg på middag førstedagen.
Ernie sin søster, med mann og barn, tok vi for gitt var fire personer - søster, mann og guttas to småkusiner på 2 og 5 år.
Svigerinna mi sine fire gutter, de skulle feire jul hos sin far i år, så de telte vi ikke med - den ene av disse gutta har i tillegg kone og barn sjøl, så de reknet vi i hvertfall ikke.
Vel.
For å gjøre en lang historie kort - disse fire gutta har et heller anstrengt forhold til sin far. Den eldste, han gir blaffen i faren sin - så han fant ut at hey, hyggelig å bli med til tante og onkel.
Ja ja, da var vi fem ekstra til middag. Pytt, pytt.
Da den yngste av gutta hørte at mamma og stefar, og eldstebror skulle til tante og onkel... Tante og onkel er visstnok mye hyggeligere enn pappa og stemor.
Ja ja, da tar vi seks ekstra til middag, det går så bra så.
Da 17-åringen skjønte at han lå an til å feire jul aleine med pappa og stemor og en gjeng med små- og stesøsken der. Åh nei, takk skal du ha...
Pytt, pytt - da blir vi sju ekstra til middag. Vi setter inn noen ekstra stoler.
Når da så Ernie sin søster forteller sin etablerte sønn, at hele familien skal til tante og onkel første juledag, ja da hørtes det så hyggelig ut at han tar med kone og barn (snart 2) og slenger seg med i selskapet...
Så - når man ber inn fire personer til middag i vår familie, ja så får man 6 personer på kjøpet.
The more, the merrier. Og jeg tror jeg skal endre litt på middagsplanene. 
__________________
What doesn't kill you, makes you stranger.
|