Når man ikke er sikker lenger

søtsur · 26-01-14, 08:57

Hei hei

Jeg våkner nok engang opp i et hus jeg ikke er sikker på om jeg orker å være i lenger. Jeg snur meg rundt og der ligger han ..i dag igjen...

Vi har jo hatt det kjempefint da vi var yngre, og har holdt sammen i 15 år allerede, selv om jeg ikke er mer enn 32. Vi har to flotte barn som trives og har det veldig bra slik som situasjonen er nå, jeg tror at min kjære er klar over at om ikke det hadde vært barn å ta hensyn til så hadde vi våknet i separate senger hver morgen. I separate hus.
For snart 10 år siden flyttet vi fra min hjemby og til hans. Jeg har mast helt siden vi dro om når han egentlig skulle bli klar for å reise tilbake. For det var hele tiden planen. Et par år på ett mindre sted, oppleve noe annet enn storbyen også tilbake til byen. Flere muligheter for voksne og andre kultur opplevelser for barna.

Han vil ikke lenger tilbake, det betyr at jeg sitter fast her. Det er en klaustrofobisk følelse som hver dag sniker seg innpå meg. Han vil ikke tilbake fordi han er redd for jeg skal dra. Om vi hadde vært tilbake der jeg vil være hadde det blitt enklere for meg. Om vi blir her så hvor skal jeg gå? Liten by på 10000 mennesker. Vi hadde blitt naboer. Ikke at det hadde egentlig gjort noe, vi kan godt bli naboer. Men jeg vil hjem! Om jeg går fra han her må jeg uansett bli, ungene skal selvfølgelig være like mye hos pappaen som hos meg. Ikke noe fly frem og tilbake mellom byene.

Så da er dilemmaet mitt. Kanskje jeg bare blir her og svinner hen sammen med han. Det finnes verre skjebner, absolutt!
Ellers så?

Veldig takknemlig for forslag.....

Se resultatene: Skal man bli sammen resten av livet når det egentlig er over?
Bli sammen for barna sin del	6	9,84%
Bo i nærheten av hverandre for barna sin del	50	81,97%
flytte hjem til sin egen elskede hjemplass med barn	4	6,56%
flytte hjem til sin egen elskede hjemplass uten barn	1	1,64%
Deltakere: 61. Du kan ikke stemme på denne undersøkelsen

26-01-14, 08:57	#1
søtsur Nybegynner Medlem siden: Jan 2014 Innlegg: 0	Når man ikke er sikker lenger Hei hei Jeg våkner nok engang opp i et hus jeg ikke er sikker på om jeg orker å være i lenger. Jeg snur meg rundt og der ligger han ..i dag igjen... Vi har jo hatt det kjempefint da vi var yngre, og har holdt sammen i 15 år allerede, selv om jeg ikke er mer enn 32. Vi har to flotte barn som trives og har det veldig bra slik som situasjonen er nå, jeg tror at min kjære er klar over at om ikke det hadde vært barn å ta hensyn til så hadde vi våknet i separate senger hver morgen. I separate hus. For snart 10 år siden flyttet vi fra min hjemby og til hans. Jeg har mast helt siden vi dro om når han egentlig skulle bli klar for å reise tilbake. For det var hele tiden planen. Et par år på ett mindre sted, oppleve noe annet enn storbyen også tilbake til byen. Flere muligheter for voksne og andre kultur opplevelser for barna. Han vil ikke lenger tilbake, det betyr at jeg sitter fast her. Det er en klaustrofobisk følelse som hver dag sniker seg innpå meg. Han vil ikke tilbake fordi han er redd for jeg skal dra. Om vi hadde vært tilbake der jeg vil være hadde det blitt enklere for meg. Om vi blir her så hvor skal jeg gå? Liten by på 10000 mennesker. Vi hadde blitt naboer. Ikke at det hadde egentlig gjort noe, vi kan godt bli naboer. Men jeg vil hjem! Om jeg går fra han her må jeg uansett bli, ungene skal selvfølgelig være like mye hos pappaen som hos meg. Ikke noe fly frem og tilbake mellom byene. Så da er dilemmaet mitt. Kanskje jeg bare blir her og svinner hen sammen med han. Det finnes verre skjebner, absolutt! Ellers så? Veldig takknemlig for forslag.....