Kvinner og fremsnakking

[Gaia]

Jeg følger for tiden interessert med i debatten som går om kvinner og "ukritisk" fremsnakking. Den første artikkelen sto i Aftenposten og handlet om "det nye lederidealet" og er blant annet fulgt opp av en kronikk i Dagens Næringsliv om hurraretorikk blant norske, kvinnelige toppledere. Det hele ble vel sparket i gang av Anita Krohn Traaseths boklansering.

Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for hva jeg egentlig syns er greit. På den ene siden er det fint med en jenteklubb som kan virke som motvekt til gutteklubben Grei, som utvilsomt finnes i toppsjiktet i Norge. På den andre siden skulle jeg ønske at motvekten ikke trengte å være nok en nettverksklubb som heiet hverandre frem. Eva Grinde trekker frem Madeline Albright som et eksempel på en kvinne som neppe hadde kastet rundt seg med store superlativer og hjerter i fleng, til tross for at hun har uttalt at det finnes et spesielt sted i helvete for kvinner som ikke hjelper hverandre frem.

Så hvordan gjør vi det - hvordan sikrer vi at de som havner på toppen er de som er best kvalifisert, de beste lederne og tenkerne, og ikke de med den største heiagjengen eller det beste nettverket? Hva skal til for at man ser mennesket og ikke kjønnet når man ansetter?