Er det greit med håndarbeid på møter, i undervisning o.l?

[Einhyrningur]

Leste denne saken på VG om damene som heklet under mekling, men er også godt kjent med dette både fra jobb, undervisning og andre arenaer som foreldremøter m.m.

Jeg er litt delt i mitt syn, all den tid jeg strikker selv og vet hvor kjekt det er å ha noe å holde på med. Likevel synes jeg kanskje det viser en viss distanse til møtet, at du egentlig har hodet en helt annen plass. Det kan for meg framstå noe respektløst overfor medmøtetakere og kanskje spesielt møteholder, selv om jeg forstår at det ikke er ment slik.

Hva tenker den gjengse FPer? Er det helt greit eller burde man holde seg til å rable på papirene sine?

[Skremmern]

Pauser, før og etter jobb/møter - ja, ellers ikke.

[Heilo]

Veldig teit av Skogen Lund, synes jeg. Særlig når det fremkommer i saken at håndarbeidet ble brukt i dødtida.

Jeg vet at mange ikke liker håndarbeid på møter o.l. Jeg synes det er dumt, fordi jeg faktisk fungerer bedre som "passiv" møtedeltaker med et strikketøy i hendene enn uten. Jeg kan derfor velge å ignorere misnøyen og strikke likevel, litt avhengig av setting og hvilken rolle jeg selv har. Jeg er en svært aktiv møtedeltaker forøvrig, og i noen møter har jeg ikke tid til å strikke. Det regulerer jeg veldig fint selv. Jeg er jo ikke i møtet for å strikke, men for å gjøre en jobb, og noen ganger gjør jeg den jobben best mens jeg samtidig strikker.

[Heilo]

Jeg mener forøvrig at dissing av håndarbeid også er et uttrykk for at en typisk kvinnelig flersysleri-oppgave blir nedvurdert som uviktig og dessuten for "privat" til å høre til i offentlige sammenhenger. Fikling med smart-telefoner og nettbrett, som også er en typisk "passiv-møtedeltaker-aktivitet" er langt mer utbredt og i alle fall for meg mye mer forstyrrende (jeg tenker da på egen mobilfikling, ikke andres. Jeg prøver å ikke bry meg så veldig mye om hva andre gjør.)

[Guava]

I pauser må folk få strikke eller hekle. Under møter eller undervisning synes jeg ikke det passer seg med mindre det er avklart på forhånd.

[apan]

Jeg synes det er en skikkelig uting. Det gir inntrykk av at man ikke er interessert i det som foregår, og det er lite inspirerende for dem som leder møtet.
Dersom man ikke greier følge med i et møte uten håndarbeid, synes jeg man må øve på å greie nettopp det, eller bytte jobb.

[Toffskij]

Jeg liker verken strikking eller mobilfikling hos studentene mine, men pleier å oversvømme dem med Veldig Viktige Fakta og nekte å gi dem powerpointene mine, heller enn å nekte dem slikt eksplisitt.

[Pelle]

Jeg synes det skjer skikkelig uproft ut å drive med håndarbeid i møter, og man fremstår lite interessert. I tillegg blir jeg distrahert av pinneklirring og draing av garn. Mannen min klarer til sammenlikning fint å surfe på mobil/spille sjakk og samtidig snakke med meg. Jeg liker ikke det heller.

[Tjorven]

Når jeg er på svære konferanser strikker jeg. Jeg følger bedre med når jeg strikker enn når jeg ikke gjør det. Kroppen min har så mye aktivitet i seg at det jeg blir veldig rastløs av å bare sitte stillle for å lytte, men hvis hendene er opptatt med strikketøy så følger hodet bedre med på det som blir sagt.

I mindre møter hvor det forventes at jeg skal måtte si noe, så strikker jeg ikke.

[Ruslebiffen]

I pauser og under dødtid er det helt greit, synes jeg. Under møtet - not so much. Jeg synes heller ikke det er greit at folk fikler med telefonene sine under møter, iallefall ikke så lenge det ikke er jobbrelatert. Jeg sitter ganske ofte i svært lange møter/heldagsmøter, og også der blir det sett på som svært uhøflig å drive med noe annet enn det som er relevant for møtet.

Strikking under møter hadde overhodet ikke vært innafor, og personlig ville jeg nok også blitt distrahert om noen satt ved siden av meg og strikket/heklet.

[Magica]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Når jeg er på svære konferanser strikker jeg. Jeg følger bedre med når jeg strikker enn når jeg ikke gjør det. Kroppen min har så mye aktivitet i seg at det jeg blir veldig rastløs av å bare sitte stillle for å lytte, men hvis hendene er opptatt med strikketøy så følger hodet bedre med på det som blir sagt.

I mindre møter hvor det forventes at jeg skal måtte si noe, så strikker jeg ikke.

Samme her. Strikker på kafe og foreldremøter etc også.

[Ruslebiffen]

Jeg hadde virkelig slitt med å følge med på innlegg under en konferanse om noen satt ved siden av meg og strikket.

Tillegg: Jeg hadde nok ikke brydd meg så mye under foreldremøter etc., men hadde nok syntes at det var greiest om det ikke ble gjort.

[Ellisiv]

Uting på linje med mobilfikling syns jeg. Skikkelig respektløst overfor de andre møtedeltagerne. Og det har ingenting å gjøre med at det er "kvinnesyssel."

I pausene får folk gjøre just som de vil selvsagt.

[Einhyrningur]

Jeg vet fra tidligere forelesninger at vi hadde noen svært fornærmede forelesere da damene på første rad alltid satt og strikket. Dette ble tatt opp med klassen flere ganger, men oversett. Jeg kan i grunn forstå foreleserne, de kommer langveisfra og blir møtt av en gjeng som er mer opptatt av strikkepinnene sine en å ta notater.

[Bayone]

Enkel strikk uten mønster kunne jeg gjort i store møter. Jeg konsentrerer meg mer når jeg strikker enn når jeg bare skal følge med på foredrag. Nå bruker jeg pinner som ikke lager lyd da og jeg hadde nok prøvd å holde det under bordet for å ikke forstyrre.

[Luftslottet]

I dødtid som det der syns jeg det er helt innenfor, og er enig med Heilo at det å nedvurdere håndarbeid i forhold til "godkjent" tidsfordriv ute blant folk som avislesing, drodling og teknologifikling er en form for nedvurdering av kvinnesysler. Selv konsentrerer jeg meg også bedre med strikketøy i hendene, men lar være å gjøre det når jeg er på jobb/representerer jobben fordi det ser uproft ut.

På kurs/forelesninger hvor jeg bare representerer meg selv, strikker jeg. Blir heller ikke sur når deltakere strikker når det er jeg selv som arrangerer/presenterer.

[Skilpadda]

Strikking er ikke noe verre enn mobilfikling, men begge deler er en uting i møter, synes jeg. Det gir veldig inntrykk av at man ikke følger med eller synes den som snakker er verdt å gi oppmerksomheten sin til. Jeg synes også ofte det er lettere å lytte hvis jeg fikler med noe litt hjernedødt på telefonen, men jeg gjør det ikke likevel i møter, fordi det er så ubehagelig for møteleder (og for andre som sier noe/deltar aktivt) når deltagerne gjør det. (I allmøter, store forelesninger og lignende kan man i større grad holde på med private fikleting uten å forstyrre eller irritere.)

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Ruslebiffen, her.

Jeg hadde virkelig slitt med å følge med på innlegg under en konferanse om noen satt ved siden av meg og strikket.

Enig. For meg fungerer det på samme måte som om noen knakk fingrene sine konstans, trommet fingrene på bordet eller drev med Rubiks kube. Og det har selvsagt ingenting med at det er en kvinnesyssel å gjøre. Makan til påstand?

Selv har jeg innimellom møter med et sett av personer, som hver for seg representerer et tema som drøftes. Han ene fikler alltid med telefonen når det ikke er hans tema som diskuteres på møtet. Dette har flere ganger blitt oppfattet som veldig negativt av andre møtedeltakere, som ikke nødvendigvis vet at han ikke driver med øvrige tema. Det tar seg ikke ut.

[Susse]

Jeg strikker i større sammenhenger, der jeg ikke har noen aktiv rolle selv. Selvsagt med trepinner. Som på konferanser. Konsentrerer meg klart bedre når jeg har noe i hendene, vel og merke noe som er enkelt og ikke krever telling eller mønster.
I studietiden var det forbud mot strikking når vi hadde eksterne forelesere, våre egne lærere syntes det var helt ok.
På foreldremøte med klassene til ungene, FAU eller politiske møter har jeg aldri tenkt tanken.
Når jeg sitter i lagmannsretten strikker jeg i pausene.

[Nelly Nickers]

Jeg synes det er respektløst når folk driver med håndarbeid i møter. Litt som å sende sms eller oppdatere seg på face mens noen snakker.