Din rampestrek?

[cilen]

I lys av Hønnis tråd, lurer jeg på hva dere gjorde for rampestreker da dere var små?


Jeg og fetteren min (dette var før vi begynte på skolen),dro til byen, stjelte maling (små fine bokser med bengalakk til modell-fly), og malte hverandre som fine Indianere. Onkel ble fryktelig sinna, og vasket det av med terpentin. Husker det var kaldt og sved veldig!



Men det slår allikevel ikke storesøster og storebror sin aller verste. hihi

Vi gravde opp røra og la nye i kjelleren hvor doen var, og vi hadde en sånn stor potte-do vi brukte om natta. Med 4 små, ble det både litt bæsj og tiss i løpet av en natt.. Storesøster (ikke LaBanga) og storebror skulle tømme potta for mamma, og dro nedover gata.. Der stod naboens nye bil! Tror dere ikke de to "drittungene" helte hele potte-innholdet i baksete på bilen hans. hihi

[Sitron]

Jeg var vel nesten tre år. Vi hadde akkurat kommet hjem fra en tur. Vi skulle slappe av på sofan, både mamma og jeg sovnet. Jeg våknet først. Jeg må ha husket at mamma hadde sagt at vi skulle vaske klær, for det var visst det jeg hadde tenkt til. Fra stuen gikk det en lang gang og i enden lå bad/vaskerom. De hadde sånne høye terskler som de gjerne brukte før i tiden. Anyway; mamma våknet en stund senere av at jeg satt og strøk henne på kinnet. Jeg hadde bare undertrøye på og jeg var iskald. Da hun satte beina på gulvet, som var teppebelagt, så skvulpet det. Vannet hadde kommet inn i stuen, over de store tersklene. Jeg hadde tømt en gedigen varmtvannsbeholder, men tydeligvis hatt vett nok til å skru på det kalde vannet også. Alle slukene hadde jeg tettet med bomull, så vannet rant utover alt. Baljer og ting lå og duppet i vannet og min mor var nok temmelig oppgitt. Tepper måtte røskes ut og leilgheten tørkes.

Jeg tror det er den verste rampestreken jeg fant på.

[Estrella]

Jeg var vel en 4-5 år tenker jeg. Hadde fått forbud av mamma å dra bort til venninnen min for å leke. Men sta som jeg er tok jeg trehjulsykkelen min og syklet bort til henne allikevel. Og det langs veien som gikk langs vannet. Bodde ved sjøen. Tror nok mamma fikk litt sjokk. Det var nemlig ganske så langt.

[Mams]

Jeg var velr undt 3-4 år og ville så gjerne dra og bade. Vi bodde da på Ammerud. Mine foreldre hadde ikke tid, men det hadde jeg.
SÅ jeg syklet avgårde et stykke og tok snarveien gjennom skogen det siste stykket.
Etter en letaksjon fant pappa meg, da stod jeg med vann opp til halsen og storkosa meg. Jeg kunne ikke svømme og kan i ettertid bare tenke meg hvilket mareritt det var for faren min. Hna har mistet et sønn som druknet som 5 åring.

Jeg husker ikke alt selv, men deler av det husker jeg godt.

Generelt var jeg en som stakk av overalt på 3-hjulsykkelen min.

Får ta med en episode som jeg ikke husker, men som mamma har fortalt mange ganger.
Vi var på butikken og jeg var en søt liten drittunge som bælja fordi jeg ikke fikk det jeg ville ha. SÅ jeg ble pent plantet på utsiden av butikken med beskjed om å bli der.
Når mamma kom ut satt jeg med den store godteposen.
Jeg hadde spurt en mann om jeg kunne få litt penger av han for jeg fikk ALDRI godteri... Jeg hadde fått en 10'er av han.

[Stompa]

Da jeg var 2 1/2 stakk jeg av på trehjulsykkelen min. Mamma stakkars fant meg igjen på en lekeplass langt unna huset vårt. Jeg hadde sykla laaaaangt langs en ganske trafikkert vei. Huff.

Omtrent samtidig julte jeg også opp nabojenta... Jeg hadde vært den minste i nabolaget fram til da, og alle de større ungene hadde tatt seg veldig av meg. Men den sommeren begynte lillesøstra til ei av dem også å være ute; hun var ett år yngre enn meg, altså 1 1/2. Nå ble naturlig nok hun midtpunktet, og en dag da jeg kom inn erklærte jeg stolt til mamma: "Æ har banka ho Siri!" Var nok en smule sjalu, ja. (Jeg tror ikke det var så ille som det høres ut til, altså...)

[Carrie]

Jeg kastet katten ut av vinduet i 2.etg. Katten hadde sneket seg opp på soverommet hvor den ikke fikk være, så hørte jeg mor i trappen. For å unngå skyld var det best å kvitte seg med den.....
Denne historien har jeg fått høre mye

For ordens skyld. Det gikk bra med katten.

[Fersken]

Jeg var mellom 2 og 3 når dette hendte. Mamma, pappa og jeg bodde i en leilighet som opprinnelig hadde vært to, disse var speilvendte av hverandre. Mitt soverom var stue nr. 2, og den inneholdt en vedovn må skjønne og den var ikke tom for aske Aner ikke hva jeg skulle, men tømt ble den og hele rommet mitt var dekt med aske.

En stund senere ble broren min født, og dette var midt på 70-tallet, så her var det tøybleier som ble brukt. Jeg var fylt 3 år og hadde en kompis på besøk. Faren hans skulle passe oss mens mamma var på helsestasjonen med broren min. Vi fikk gjøre omtrent det vi ville og kom oss inn på vaskerommet der det lå noen bæsjebleier i bløt. Disse brukte vi til å leke "putekrig" med og slenge rundt i rommet

[Cascaye]

Klipte av alle krøllene til min søster som er 16 måneder yngre.
Jeg var drittlei og sjalu over alle komplimentene hun fikk.
Tipper jeg var ca 4 og hun 3 år.

[Observatøren]

Som 3-åring syklet jeg avgårde på trehjulssykkel, handlet på krita på butikken (dopapir og saftis) og syklet på besøk til barnehagen.

Det gav meg husarrest.

[Fibi]

Venninna mi og jeg skulle være snille med moren hennes, og vaske gulvet for henne. Så vi tømte tre bøtter med såpevann (tilsammen en hel flaske grønnsåpe) utover det nye parkettgulvet i stuen.

Da jeg var syv år tok jeg med meg lillesøsteren min, og fetteren min (3 og 4 måneder gamle) på tur i dukkevogna mi. Midt på vinteren! Begge var små babyer, så de fikk fint plass oppi der.

En tidlig morgen da jeg var rundt to, fant jeg en svær grønn sprittusj. Trenger kanskje ikke si hva jeg gjorde, men jeg så ut som en marsboer. Mamma skurte meg med jif skurekrem til jeg glødet.

Denne er ikke meg, men søsteren min. Hun fant en svart sprittusj i en skuff. (En skulle kanskje tro de hadde lært etter marsboer-episoden, men neida. ) Hun tegnet på hele veggen i gangen. Fiiint landskap med fjell, mennesker, hus, dyr og sol. Og skyldte på meg! Mamma nektet å tro at det var søsteren min som hadde tegnet, for treåringer kunne ikke tegne så fint. Først for et par tre år siden trodde de meg.

[tiddelibom]

Om jeg skal kalle det rampestrek, vet jeg ikke helt men
Jeg stakk av da hele familien var på lørdagshandel på Epa. Jeg og søsteren min fikk lov å kjøre rulletrapp mens mamma og pappa var inne og handlet. Så ville jeg vel ikke mer, da? Var rundt 3 år. De lette og lette, og fryktet at jeg hadde blitt overkjørt og det som verre var. Så tenkte pappa han skulle gå hjem for å hente bilen og kjøre litt rundt for å lete etter meg. Da han kom hjem, satt jeg glad og fornøyd på trappen og sang.
Det var langt hjem og de ante ikke at jeg kunne veien en gang. Måtte krysse flere trafikkerte veier.

Om noen av mine hadde gjort noe slikt, tror jeg jeg hadde dødd av redsel.

Ellers har jeg også vært utsatt for storesøsters maletrang. Hun malte meg som klovn med stor, rød nese og store, sorte briller. Og mamma skrubbet til huden falt av, omtrent...

[Pepper Lemon]

Jeg hadde en bestevenn da jeg var liten. Han var skallet veldig lenge, og da han endelig fikk hår som treåring var moren hans veldig glad. Hun skrøt og skrøt av hårmanken hans. Han fikk masse krøller, det stod som en glorie rundt hodet hans. Jeg var uenig med moren hans, syntes ikke det var fint i det hele tatt, og klippet av ham håret. Moren hans likte meg aldri i tenårene, og jeg lurer meg på om det var hårklippen som gjorde at hun la meg for hat.