Konflikten på Gaza - lar vi oss provosere mer av den enn av andre konflikter?

[Gaia]

Jeg har, som noen her inne kanskje vet, bodd flere år i Israel både som barn og tenåring. Jeg er ikke jøde, men jeg har kjent konflikten godt, til dels på kroppen, fra jeg var ganske liten. Og jeg syns krigføringen i Gaza er fæl, at bombingen av de sivile er grusom og at hele situasjonen rett og slett er forferdelig. Men, fordi jeg har levd med på den israelske siden av konflikten, med at "bombeøvelser" var noe vi gjorde jevnlig, at vi fikk beskjed om å aldri bevege oss ut på friområder eller ta opp en ukjent leke, at frykten for kafé- eller bussbomber alltid var til stede og at væpnede soldater og sjekkpunkter var hverdagen, har jeg til tider også tenkt at norsk dekning av konflikten er veldig ensidig.

Det er slitsomt og skremmende å leve i et land hvor du vet at alle nabolandene dine helst vil jevne deg med jorden og ønsker å drive befolkningen din "på sjøen" fordi området du i utgangspunktet bor på i utganspunktet ikke tilhørte "ditt folk". Det er utmattende å være en del av et "folk" som har bært forfulgt i mange århundrer og som bare for noen få tiår siden (og det må vi aldri glemme) var gjenstand for et av de største organiserte folkemordene verden har opplevd. Og frykt gjør noe med mennesker, det er det ingen tvil om.

I dag leste jeg denne artikkelen, og begynte å tenke. Hva er det som gjør oss så fryktelig sinte over det som skjer i Gaza. Mens vi bare er triste og lettere opprørte over ISILs herjinger, over Boko Haram, Syria eller andre tilsvarende konflikter. Jeg hadde faktisk ikke hørt om Nord Waziristan før i dag, selv on beskrivelsen av det som skjer der er temmelig likt det som nå skjer i Gaza...