Liker du å bli feiret?

[Esme]

Liker du å være Brudeparet? Konfirmanten? Jubilanten?

Jeg gjør ikke det, selv om jeg er superglad i fester, men liker ikke å være hovedpersonen.

Og så lurer jeg på om det er en sammenheng mellom at man får for mye/for lite oppmerksomhet til vanlig?

Poll kommer

[Joika]

Kommer litt ann på. Om jeg må danse brudevals, skjære kake og gjøre sånne kleine greier som folk forventer, så liker jeg det ikke. Men om jeg bare kan delta og kose meg på mine premisser så er det ok.

[Daisy]

Nje, det er nesten litt formavhengig! Jeg liker vel kanskje ikke så veldig godt å bli feiret. Selv om jeg i bunn og grunn er svært glad i å være midtpunktet.

[Adrienne]

I grunnen ikke, selv om jeg er veldig glad i oppmerksomhet og tant og fjas. Men akkurat å skulle ha stor bursdagsfeiring har jeg ikke spesielt lyst til, og jeg husker at jeg følte meg veldig utilpass i konfirmasjonen. Bryllupet var mer greit, for der var vi to om det, sånn at jeg ikke var helt alene med all oppmerksomheten.

Jeg ble 40 i fjor og har mer enn en gang fått spørsmål om jeg ikke skulle feire dagen, men har ikke gjort det rett og slett fordi jeg ikke hadde lyst.

[Esme]

Jeg er alltid veldig synlig, så jeg ønsker i det hele tatt svært sjeldent ekstra oppmerksomhet velkomment, og nevner ikke at jeg har bursdag på jobb, eller her på FP for den saks skyld, har ikke store bursdagsselskaper og kommer aldri til å ha det, selv om jeg har ofte store selskaper av ingen spesiell grunn. Når jeg slutter i en jobb feks så er jeg ekspert på å bare svinne ut av døra uten at folk helt får med seg at jeg slutter. Sier at jeg kommer innom neste uke og sånn bare for å slippe "den offisielle takketalen".

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Når jeg slutter i en jobb feks så er jeg ekspert på å bare svinne ut av døra uten at folk helt får med seg at jeg slutter. Sier at jeg kommer innom neste uke og sånn bare for å slippe "den offisielle takketalen".

Det der hørtes veldig kjent ut... Jeg er jo i "rampelyset"hver dag på jobb, men misliker å bli gjort stas på som f.eks bursdags/avslutningstale på jobben. Jeg tror jeg er litt rar, for jeg kan fint legge fram faglige ting for den samme gjengen uten å synes det er kleint. På samme måte fikk jeg frysninger ved tanken på å skride ned midtgangen i hvit kjole mens alle så på meg, mens det var helt ok å lese minneordet i bestemors begravelse, selv om det også medførte fokus fra alle i kirken. Veldig splittet personlighet, med andre ord.

[Input]

Nei, jeg hater det. Bryllupet mitt var et komplett mareritt, der eksen sutret seg til å ha en million gjester og eks-svigermor tvang meg til å ha svææær kjole...

Seriøst. Hadde aldri gjort det igjen, selv om mannen jeg har nå er mye bedre. Heldigvis er vi på likefot og ønsker begge en enkel middag ute med barna, dersom vi noen gang gifter oss.

Min egen bursdag feirer jeg ikke i det hele tatt.

[Guava]

Jeg liker ikke å være midtpunkt for feiring. Ikke i det hele tatt.
Jeg er både døpt, konfirmert og gift, men har klart å sno meg unna feiringer med masse fokus likevel. Dvs dåpen ble feiret med softis. Uformell feiring en fredagskveld da vi gifta oss.

Jubileer er også noe jeg ser mørkt på og kjenner forventningspress for tida.
Å være gjest passer meg utmerket. Andres bursdager og feiringer er toppers.

Jeg får i overkant mye oppmerksomhet til daglig og tenker at det er ok så lenge det går på sak/rolle og ikke for mye på meg som person.

[Toffskij]

Tja, jeg likte godt både å være brud, nydisputert doktorand og 40-åring, men jeg vet ikke helt om det kvalifiserer til «elsker å være midtpunkt». Jeg har ikke noe imot det, i hvert fall, og jeg elsker morsomme fester og staselige middagsselskaper. Jeg synes også det er gøy å holde taler, forelese og generelt make a spectacle of myself, så det henger sikkert sammen. Jeg får passe mye oppmerksomhet til vanlig, vil jeg si.

Å være konfirmant var vel en passelig miks av flaut (alderen + naturlig introvert) og stas (naturlig sirkushest).

[Appelsin]

Jeg liker ikke å bli feiret eller å være midtpunkt.

Jeg er ikke spesielt utadvendt, men har det likevel med å få en del oppmerksomhet. Synes det er greit med litt oppmerksomhet, f.eks. om jeg har holdt en presentasjon som noen likte eller om noen syntes at jeg gjorde et eller annet riktig og sier det høyt. Men jeg strever ikke etter det.

[Guava]

Takketaler og avskjeder er min store skrekk.

Jeg kan gjerne holde en takketale, men å være gjenstand for sånt får meg til å ønske et synkehull.

[ingling]

Jeg synes det er stas å bli feiret. Da jeg ble 30 fikk jeg to overraskelsesfester to dager på rad, kjempegøy! Vi hadde lite bryllup, men stor fest etterpå, men da mer uformelt der vi ikke satt ved et bord og var Brudeparet. Veldig fint. Nå fyller jeg snart 40, og da føler jeg ikke for noen stor fest, men det er mer på grunn av livssituasjon og energinivå, og at det har vært litt for mye over lang tid som gjør at jeg heller vil ha en rolig feiring med de nærmeste. Kan hende jeg ombestemmer meg innen november, men noen stor feiring blir det ikke.

[Filifjonka]

I konfirmasjonen min nektet jeg å ha taler eller sanger. Jeg syns det er litt vanskelig med egen feiring og midtpunktfølelsen, og har ikke feiret noen runde tall så langt. Men nå skal jeg snart! Og jeg gleder meg, selv om jeg slet litt med å bestemme meg for stor fest.

[Madicken]

Jeg kan godt være midtpunkt, men det må helst være litt uplanlagt midtpunkt (som i at mange samles rundt meg fordi jeg har noe spennende eller morsomt å fortelle, eller at flere synes at jeg er flink til å synge og spille gitar (av typen på nachspiel , det må innrømmes, og det er dessuten noe som ikke skjer særlig ofte lenger). Gedigne arrangerte selskaper må gjerne ha en annen hovedperson enn meg.

Men når det er sagt, så elsker jeg å arrangere på vegne av andre, gjerne stort og pompøst, og så kan jeg godt holde taler.

[Harriet Vane]

Jaaaa!

Jeg er en diva.

[Canisa]

Nei! Elsker å stelle til fest og moro, men ikke å være midtpunktet som får pakker, taler og sanger. Jeg setter pris på det, men synes fort at det blir litt mye. Egentlig er det litt merkelig, for jeg holder gjerne taler selv, tar over for DJen og danser på bordet ... Jeg er temmelig introvert til å være ekstrovert.

Har en jobb som gir meg (mer enn) nok oppmerksomhet, og føler av og til for å slå av lyset, slå av epost/telefon og låse kontordøra slik at jeg får gjort noe.

[Esme]

Endret "elsker" til "liker" da det er mer i tråd med pollens intensjon. /

[Anda]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Endret "elsker" til "liker" da det er mer i tråd med pollens intensjon. /

Jeg er virkelig en elendig kandidat til spørreundersøkelser.

Yrkesskade, antakelig.

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Jaaaa!

Jeg er en diva.

Jeg er nok litt der jeg også. Elsker å være vertskap, være hovedperson og takker gjerne ja til å få bildet i avisa. Jeg får oppmerksomhet til vanlig, i bøtter og spann, egentlig. Etter mange år der jeg har trodd at jeg er anonym har jeg innsett at veldig mange vet hvem jeg er her i byen. Fnis.

[Toffskij]

Jeg liker godt rose- og takketaler. Jeg er en skamløs hund etter smiger. Og så liker jeg GAVER!