Etterkrigstida og behandling av kvinner

[Tallulah]

I går leste jeg en artikkel i Aftenposten om en bit krigshistorie som jeg ikke ante noe om. Norske menn i eksil fikk lov til å ta seg ny kone i det landet de var i, med velsignelse av eksilregjeringen! Dvs. at kona hjemme i Norge ble fraskilt uten å vite om det, og fant gjerne ikke ut om det før etter krigen!

Sitat:

Bigamiloven innebar at nordmenn som var i utlandet under krigen og hadde funnet seg en ny kjæreste der, kunne få innvilget skilsmisse fra en intetanende ektefelle og gifte seg på nytt. Flere av de nye, utenlandske konene fikk heller ikke vite at mannen var gift og kanskje også hadde barn fra før.

Sitat:

Og skammen hang tungt over ofrene for bigamiloven. Det var slik den gang, at selv en kvinne som hadde ventet trofast på sin mann gjennom harde krigsår – oppdratt, kledt og fødd hans barn på strenge rasjoner – var den som var forventet å bøye nakken, tåle folkesnakket og tie om sin vanskjebne.

Sitat:

«Jeg hadde ingenting å leve av, bidragsplikt fra ham som svek var det aldri snakk om, det kom ingenting fra myndighetene. Vi eksisterte ikke, vi forlatte hustruer», forteller hun i intervjuet, og understreker at skammen de følte, gjorde at de ikke orket stå frem.
[...]Hun var heller ikke snauere enn at hun konfronterte Trygve Lie, som var utenriksminister i London-regjeringen, da hun møtte ham i en middag etter at han var blitt generalsekretær i FN. «Jeg spurte hvilken hjelp disse forlatte hustruene kunne få. Han studerte neglene sine, trakk nonchalant på skuldrene og sa: Husk, denne loven var jo bare en provisorisk anordning, den var ingen lov, og gjaldt dessuten bare noen få kvinner. Jeg bare så på ham, snudde på hælen og gikk ut og gråt. Uansett hvor jeg vendte meg – det var som å støte på en mur av taushet og likegyldighet.»
Hvordan kunne Norge, som det eneste av landene i krig, vedta en slik lov?
Ifølge forarbeidene var foranledningen en helt spesiell sak der en nordmann som hadde måttet flykte til Sverige, ønsket å skille seg fra sin kone, som var nazist. Hun nektet, og London-regjeringen vedtok loven med den uttalte antagelse at det sikkert ville komme flere saker med gifte norske kvinner som fløy med tyskere.

Og i dag leste jeg denne kronikken om statens behandling av tyskertøsene, som er bestemt at skal holdes hemmelig i 30 år til.


Jeg er veldig glad for at vi benytter dette jubileet til å også røske opp de historiene som ikke inneholder helter og gutta på skauen, og skulle ønske at man bare kunne legge alt på bordet.

[Nenne]

Jeg leste også artikkelen og jeg er sjokkert. Rett og slett. Det var rett og slett skammelig behandling disse konene fikk. Også ingen hjelp eller beklagelse etterpå. Hvis det var så få det var snakk om burde i det minste en stønad til de dette gjaldt blitt innført.

Og jeg er enig i at mer hemmeligholdelse nå, så lenge etterpå, er unødvendig.

[Pøblis]

Jeg leste også den artikkelen i går, og er helt enig med deg i at vi nå kan se på de ikke-fullt-så-heltemodige-greiene som skjedde. Jeg husker at jeg hørte om bigamiloven for mange år siden, en av pasientene mine hadde en mann som aldri kom hjem fra krigen, han startet på nytt med ny familie i et annet land mens konen og to barn satt igjen hjemme alene. Hun startet butikk og forsørget seg selv og ungene, men hadde aldri kommet over sviket og ville ikke gifte seg igjen.

[Maverick]

Jeg leste den og svimte nesten av - er det mulig? Jeg er dypt sjokkert.

[Fibi]

Jeg blir målløs. Dette er noe jeg aldri har hørt om engang.

(Og angående å holde arkiver hemmelig. Hvem er det som bestemmer at det skal hemmeligholdes? Har ikke "vi" rett på å vite hva som har skjedd? Hvem skal beskyttes?)

[noen]

Jeg har lest en del om disse kvinnene (både de som ble rammet av bigamiloven og kvinnene som ble sammen med tyskere) opp gjennom årene. Skammelig er ordet.

Og smak på ordet "tyskertøs". At det kom reaksjoner på at kvinner ble sammen med tyskere, forstår jeg, men "tyskertøs" er et ord som gjør meg kvalm. Hva med "tyskervennlige" som vel ble brukt om menn som på ulike måter samarbeidet med fienden?

Jeg vet om en person på min alder med en bestemor som ble stemplet som "tyskertøs". Dette preget de to neste generasjonene i form av lavt selvbilde, psykiske problemer osv. Ingen andre nordmenn fikk slik straff som disse kvinnene og barna deres.

Når det gjelder kvinnene og barna som ble rammet av bigamiloven, forstå jeg ikke hvordan staten kunne trekke på skuldrene og ikke ta ansvar for dem etter krigen. Noe så flaut!

[Røverdatter]

Jeg leste også om de to sakene.

Det er i grunnen en befrielse at alle de mørke historiene om freden og etterkrigstiden kommer for en dag og får fokus. Vi har levd alt for lenge med glansbildene, motstandhistorien og troen på at tyskerne var de eneste som var onde og fæle.

[Fluke]

Så bra det kommer fram. Hatet på den tiden var på en måte til å forstå, men overhodet ikke akseptabelt. At disse ikke har fått oppreisning/unnskyldning i ettertid er skammelig.

Apropos ordbruk. Jeg reagerer på ordet "skamklippet" som i dag brukes når noen har vært uheldige med saksa, for bakgrunnen for ordet er så fæl.

[Pøblis]

I min familie var det en ung jente som ble forelsket i en ung tysker som var stasjonert her. de fikk barn sammen. Etter krigen dro de til Tyskland og giftet seg - og hun kom ikke hjem før veldig mange år senere. Mannen hennes, den tyske soldaten, tok med seg barna deres hit så de kunne få se hvor mors familie kom fra, men hun ville ikke være med, fordi både foreldrene hennes og andre støtte henne fra seg. Det er en trist og tragisk historie som jeg bare vet en liten bit av.

[Myria]

Jeg lærte også om dette i går og det var visst nytt for mannen min også. Vi var begge rimelig sjokkerte for å si det slik, det er tragisk og virkelig skammelig. Og Lies svar på konfrontasjonen . Det er bra at dette kommer fram.

[Tallulah]

Jentene som ble med sine tyske kjærester hjem fikk jo ikke lov til å komme tilbake til Norge. De ble fratatt statsborgerskapet sitt. Det er jo helt fryktelig. Det er jo heller ikke slik at alle tyskerne som var her var "rettroende nazister", mange var unge, unge gutter som var kommandert ut i en krig de ikke nødvendigvis var enig i.

[Filifjonka]

Jeg har også hørt om denne loven før, og hørt om noen det skjedde med. Fæle greier.

[Toffskij]

En kusine av bestemoren min var så heldig å bli rammet av bigamiparagrafen. Hjem kom mannen med ny kone og baby, og der satt hun, med to små barn, plutselig fraskilt og uten nåla i veggen. Charming. Så jeg har vokst opp med lite rosende omtale av akkurat dette stykket lovgivning.

[Input]

Dette har jeg lest om før, selv om det er skrevet mindre om det enn behandlingen jentene som forelsket seg i tyske soldater fikk. Det er helt grusomt.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jentene som ble med sine tyske kjærester hjem fikk jo ikke lov til å komme tilbake til Norge. De ble fratatt statsborgerskapet sitt. Det er jo helt fryktelig. Det er jo heller ikke slik at alle tyskerne som var her var "rettroende nazister", mange var unge, unge gutter som var kommandert ut i en krig de ikke nødvendigvis var enig i.

Åh, det visste jeg ikke! Jeg må spørre mamma om det var slik det hang sammen med vår slektning også, at det var derfor hun ikke kom. Denne tyske soldaten i vår familie var bare 19 da han kom hit som menig soldat, hun som ble konen hans var like gammel. Historien jeg har hørt, var at han slett ikke var aktiv nazist, bare en ung gutt som var sendt ut i krigen.

[Tallulah]

Menn som var ute fikk altså lov til å forelske seg, mens kvinner her hjemme fik værsågo' å la være å forelske seg i de mennene som var rundt dem dagen lang.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Menn som var ute fikk altså lov til å forelske seg, mens kvinner her hjemme fik værsågo' å la være å forelske seg i de mennene som var rundt dem dagen lang.

Jepp. Og mange norske unge menn (eller gutter, siden de ofte ikke var myndige) dro ut i krigen og kjempet på tysk side. De fikk komme hjem igjen uten å bli fratatt statsborgerskapet.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Menn som var ute fikk altså lov til å forelske seg, mens kvinner her hjemme fik værsågo' å la være å forelske seg i de mennene som var rundt dem dagen lang.

Huff, ja.

[Neket]

Jeg har aldri hørt om denne loven før. Takk for at du delte artikkelen!

[Stompa]

Jeg leste også artikkelen i Aftenposten i går, og ble helt målløs. Er fortsatt litt i sjokk og er ikke ferdig med å fordøye den, men jeg fikk i hvert fall Frøkna også til å lese den. Hun var like sjokkert.