Er det mulig å ha det kjekt alene?

[frukt]

Det lurer jeg på for jeg kjeder meg så om kveldene.
Jeg har masse hobbysaker, prosjekter i huset, bøker å lese, filmer og serier å se og jeg kan trene. Men det er ikke gøy... :sutre:

[Joika]

Jeg trives egentlig godt alene, men jobber fulltid og har familien og venner min rundt meg her da, så får jo masse sosialt sånn sett. Tenker at jeg nok ikke hadde følt at ting var så supert om jeg ikke hadde hatt "noe å gå til" på dagen.

Kveldene blir ofte nokså like, men jeg syntes det er deilig å slappe av, pusle med greiene mine, muligens jobbe litt osv. Er ofte sliten og trenger ro da.

Er det innafor å spørre om hvorfor du ikke skaffer deg en jobb? Tipper det er en årsak, men har ikke fått det med meg.

[polarjenta]

Jeg tror det handler om hvordan man tenker, om man egentlig vil ha folk rundt seg og være sosial så kan det ofte bli sånn at man kjeder seg uansett, så da må man prøve å snu tankesettet om at det også kan være greit å være alene.

Også tror jeg det er forskjell på om man jobber eller ikke. Selv jobber jeg full tid i tillegg til å være omtrent 100% alene med ungene, så jeg syns ofte det er deilig når de er i seng og det er stille rundt ørene.

Jeg var egentlig en sosial sjel som likte best å være sammen med andre mennesker, men jeg merker at det at jeg har vært mye alene på kveldstid de siste årene har gjort noe med meg.

[Niobe]

Det handler jo mye om innstilling. Jeg er stort sett alene hver dag, fra minsten er i barnehagen til eldste kommer hjem fra skolen, og jeg kan i veldig liten grad forlate huset. Det er ikke fritt for at jeg kjeder meg en del, men det hjalp mye når jeg sluttet å føle at "det normale" hadde vært å være sammen med noen. For det er jo "alle andre", på jobb etc.

Jeg har i veldig stor grad lært å sette pris på alenetiden, for resten av tiden må jeg jo være noe for noen. Andre får mye input jeg går glipp av, men jeg har en helt annen mulighet til å reflektere over mange ting. Man trenger jo ikke ha det gøy hele tiden heller. Jeg tror lett vi glemmer at det faktisk er helt ok å bare være.

[Maya80]

For meg var det en prosess husker jeg og jeg måtte endre tanke gangen også, man kan faktisk styre mye med hvordan man tenker. Men jeg husker det tok en tid også. Nå synes jeg det faktisk er godt og være alene og nyter den tiden for meg selv, jeg ser på tv og leser det er det som får meg til og slappe av. Også tror jeg att det faktisk er viktig og ha det bra i eget selskap og med seg selv før man finner en ny partner, for går man fort inn i ett forhold pga man ikke takler og være alene kan være uheldig sett det blant noen av mine venner ihvertfall.
Har du noen venninner du kan inviterte hjem? Jeg har faktisk mange single vennine uten barn og dem er veldig fint og invitere eller dra til pga dem er ikke bundet like mye som jeg som har barn er.

[Trixie]

Jeg må også venne meg til det nå dessverre, og tenker mye på det.
Mitt "stalltips": begynn å studer! Jeg vet jo at du allerede tenker på det, men da får du noe å gjøre, du får brukt hodet og du kommer videre. Det er jo masse nettstudier også, kunne det vært noe?
Ellers her i huset blir det husarbeid, nett og tv og en del blader, aviser osv.

[frukt]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Jeg trives egentlig godt alene, men jobber fulltid og har familien og venner min rundt meg her da, så får jo masse sosialt sånn sett. Tenker at jeg nok ikke hadde følt at ting var så supert om jeg ikke hadde hatt "noe å gå til" på dagen.

Kveldene blir ofte nokså like, men jeg syntes det er deilig å slappe av, pusle med greiene mine, muligens jobbe litt osv. Er ofte sliten og trenger ro da.

Er det innafor å spørre om hvorfor du ikke skaffer deg en jobb? Tipper det er en årsak, men har ikke fått det med meg.

Klart det er innafor.
Jeg har ikke jobbet siden jeg var gravid så det er en stund. Eksen var jo ikke grei og gjorde det han kunne for å isolere meg. Tidligere i år hadde jeg mer enn nok med å komme meg igjennom dagene, og å prøve å få orden på livet. Men etterhvert begynte jeg å tenke på jobb. Det er bare ikke så lett å få seg en deltidsjobb der det ikke forventes at man kan jobbe når det trengs, og heltid har jeg ikke kapasitet til enda. Derfor bestemte jeg meg for å heller fokusere på utdanning nå som barna er små slik at jeg etterhvert kan få meg en jobb jeg forhåpentligvis trives i.
Rådgiveren min på arbeidskontoret var forøvrig enig i at det er en god ide.

Jeg har slett ikke lyst til å leve av stønader. Jeg har bare hatt altfor mye å stri med de siste årene.

[frukt]

Takk for alle innspill forresten.

Jeg må nok bare instille meg på at det er sånn det er nå, og prøve å gjøre det beste ut av det. Jeg har jo som sagt nok av ting å henge fingrene i, men jeg vil jo ofte ha det jeg ikke kan få.