Når barnas venner får lappen

[tinkadott]

Det måtte jo komme...
Eldste blir 18 om en Mnd. Men nå har noen av kompisene alt fått lappen, og han hentes her når de skal noe. Her i byen er det aldri snakk om å kjøre i stor fart, så det er jeg ikke så bekymret for. Men nå skal de altså på hyttetur i helga, og en av de som har hatt lappen noen uker skal vist kjøre. Det er ca 45 min kjøretur. Men det kan jo være glatt.... Og jeg kjenner jo ikke han som kjører så godt... Ikke har jeg mulighet til p tilby at jeg kjører heller, da jeg skal på seinvakt.

Skal snakke med han om å huske belte alltid osv. Og om å si fra i fht fart!

Men man må vel bare la han dra lell...

[GinaK]

Ring mamman hans. Gutten har helt sukkert fått låne bil så han kjører nok pent.

[Divine]

BTDT. Det er nok dessverre bare å gi slipp og så sitte hjemme og bite negler.

Eldstesønnen min er 22. Han har ikke lappen selv, men har sittet på med en god del unge og uerfarne sjåfører de siste årene. Jeg har alltid vært urolig, men da sønnen min selv kom og sa at det var en kamerat han nektet å sitte på med for han kjørte så uansvarlig, så ble jeg litt lettet. Da ser han i det minste an litt selv.

GinaK: Hvorfor skal man ringe moren til en myndig person?

[Bokormen]

Det er en av tingene er bare må venne seg til tror jeg.

[-ea-]

Det Divine og Bokormen sier. :btdt:

[amo]

That' life...ja.
Gruer meg til mellombror skal på tg i Lillehammer i påsken...7 timers kjøretur med ferske sjåfører. Får håpe vi har prentet inn gode verdier.
Dette er vanskelig, men en del av livets gang.
Vi har fått følt skikklig på kroppen hvor gale det kan gå, og hvor hjelpeløse vi er mot andre trafikanter vi ikke kan styre.

[007]

Jeg hadde fnist om noen hadde ringt meg som mamma for å snakke med meg om 18-åringen min. (Så sant han ikke drev villmannskjøring i min bil.)

Ellers sier jeg som de andre: That´s life. Man slutter ikke å bekymre seg selv om de blir voksne, men man må slippe taket og tenke at det går som regel bra.

[amo]

Som 007 sier, har man barn har man bekymringer livet ut
Jeg kan jo fortelle om besten min på 97 år som ringte meg sent en fredagskveld.han lurte på om moren min var hos meg. (Jeg bor to timer fra de). Joda det var hun. Han hadde kikket ut vinduet før han skulle til sengs, og så det var helt mørkt i huset hennes. Hun hadde sagt hun skulle til meg, men ikke at hun ikke kom hjem igjen om kvelden. Men ok, da visste han hvor hun var og kunne ta natt.
Så kommer det fra mamma i sofaen, som en trassig tenåring: Ååååå jeg sa jo det at jeg ikke kom hjem før på søndag. : knegg: (mamma blir 68 år )

[-ea-]

Haha, amo!

[veobra]

Det handler vel om å trygge ungdommen på at de må si fra hvis de opplever noe som ikke er ok. Her som på mange andre felt kan man ikke bare godta det andre gjør med en.

[Avatar]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Jeg hadde fnist om noen hadde ringt meg som mamma for å snakke med meg om 18-åringen min. (Så sant han ikke drev villmannskjøring i min bil.)

Ellers sier jeg som de andre: That´s life. Man slutter ikke å bekymre seg selv om de blir voksne, men man må slippe taket og tenke at det går som regel bra.

Jepp! Min akkurat fylte 19-åring har vært overalt i bil (på langturer altså) og slik er det bare.

[Kirsebær]

Kjenner følelsen, men man må bare slippe opp.
Stesnuppa liker ikke å sitte på med folk som kjører for fort eller uansvarlig på annet vis, så hun er flink å si i fra hvis hun ikke føler seg trygg. Det er godt å vite.
Men utover det kan jeg ikke gjøre så mye. Bare håpe og tro at det nok går bra.

[Tjorven]

Det min mor gjorde, og som jeg syntes var fornuftig var å imprente i meg at det var riktig å si ifra hvis man ikke var komfortabel med situasjonen. Og minne meg om at trafikken faktisk dreper.

Jeg hadde kjæreste med 1000cc motorsykkel da jeg var i slutten av tenårene. Jeg beundrer mamma for den roen og tillitten hun viste oss.

[Addison]

Jeg er på linje med de fleste her. Det er nervepirrende, men samtaler om å si fra om sjåføren kjører uansvarlig er vel det meste man kan forsøke å gjøre, og håpe at holdninger og verdier er på plass. Oppdragelsen er ferdig nå, men aldri bekymringene!

Da jeg var tenåring fartet vi veldig mye rundt i skrøpelige biler med veldig uerfarne sjåfører, i ettertid er jeg stum av beundring for hvordan foreldrene mine kunne ta det så rolig.

[Filifjonka]

Ringe mamma? "Ja, moren til *** ringte, hun sa du må kjøre forsiktig"?


Enig med røkla. Sånn er livet, bare å venne seg til at en ikke har full kontroll lenger når barna er så gamle.

[Magica]

Det viktigste er jo å mase nok om at fart dreper og at man som passasjer MÅ si fra hvis det blir snakk om tull-kjøring (for høy fart).

Jeg var nå med på litt ymse i ungdommen selv, og husker at terskelen er rimelig høy for å si fra til kompiser.

[Charlie]

Myndig, schmyndig. Hvorfor kan man ikke ringe moren til en kamerat bare fordi de er 18 år så lenge de bor hjemme? I jobbsammenheng er myndighetsgrensen aboslutt ifht taushetsplikt og fullmakt osv. , men privat er ikke det avgjørende for meg.

Nå er vi ikke i nærheten av myndighetsalder enda, men det er helt klinkende klart at bor du i mitt hus, er det mine regler som gjelder. Liker du ikke det, står du helt fritt til å flytte når du blir 18. De reglene gjelder i min bil, også.

[Filifjonka]

Jeg mener man bør snakke med egen sønn/datter, og evt. kameraten som skal kjøre. Ikke mamma. Hva skal hun gjøre liksom, annet enn å si det hun helt sikkert allerede har sagt?

[Pøblis]

Greit nok med mitt-hus-mine-regler-tilnærming - hvis man mener det er en god måte å omgås voksne unger på. Men det kan hende at voksne 18-åringer ikke synes det er så veldig kult at mammaen deres ringer til mammaen til vennene. Og det synes jeg man skal respektere - og kanskje reflektere litt over hvordan man behandler sine voksne barn.

jeg tenker at man må innprente forsiktighetsregler og gjerne minne om at man må ta ansvar og si fra hvis noen kjører som villmenn/drikker for mye/gjør noe annet som er uheldig. Men man må slippe opp også. Det går nesten alltid bra. Og jeg tenker at de gangene det ikke har gått bra, så skyldes det nok i veldig liten grad at foreldrene ikke har fortalt barna om Farer-man-kan-møte-i-livet. Dessverre. Hadde det bare vært så enkelt.

[Kula]

Storebror har hatt lappen i snart 5 år, og det eneste man kan gjøre er å be de kjøre forsiktig og ikke tenke på det værste scenarioene. Det han har blitt drillet til er å svare på ALLE teksmeldingene vi sender mens han er underveis og når han er fremme. Vi sender ikke mange, og det er stor sett "alt vel?", og han trenger ikke svare mer enn "OK" eller bare "K", og ok blir for meget.