Folk på Finn.no, ass

[Xian]

Vi flytter snart til mindre bolig, og i den anledning driver jeg og selger og gir bort ting på Finn.no i ett kjør. Det som slår meg, er at det finnes litt av en flora der ute. De fleste er hyggelige, altså, men så mange rare forespørsler, da gitt.

En irriterende klassiker er "kan du sende den i posten?" når det står med versaler i annonsen at gjenstanden må hentes. Likevel gjør jeg innimellom det, hvis markedet for salgsobjektet er tregt. En forutsetning er at penger og porto vippses over i forkant.

En person jeg er i kontakt med nå, syntes portotaksten var litt drøy, og sendte meg en melding a la "jeg har masse frimerker på jobb, går det greit at jeg sender dem til deg, så du kan frankere pakken med dem".

Jeg er usikker på om jeg skal la være å svare, gjøre oppmerksom på at selv om man har tilgang på frimerker på jobben, er det tyveri å bruke dem på denne måten, eller bare la det stå til (vil jo gjerne bli kvitt greia). Heller vel mest mot å levere den til loppemarked, slik vi har gjort med veldig mye annet stasj.

[Teofelia]

Hvis du har lyst til å la tvilen komme vedkommende til gode, kan jeg opplyse om at jeg har en del frimerker på jobb som er mine private. Jeg har dem i skuffen nettopp for å kunne sende private brev i ny og ne med jobbposten, uten å stjele porto fra arbeidsgiver. Så det KAN jo være en ærlig sjel likevel.

[Bergensis]

Mykje rart å finne på Finn.

Eg kjenner eg stussar litt når selgar krever at eg dekkar porto, for så å sende det i jobbens embalasje og med frankeringsmaskin. Og da snakkar eg ikkje om enkeltmannforetak. Det har vore både kommunale og statlege.

[Xian]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Hvis du har lyst til å la tvilen komme vedkommende til gode, kan jeg opplyse om at jeg har en del frimerker på jobb som er mine private. Jeg har dem i skuffen nettopp for å kunne sende private brev i ny og ne med jobbposten, uten å stjele porto fra arbeidsgiver. Så det KAN jo være en ærlig sjel likevel.

Ut fra ordlyden i meldingen, tyder alt på at frimerkene er jobbens, og at hun vil spare pengene hun ellers måtte brukt på porto. Så det er i grunnen ingen tvil, men det er likevel noe litt søtt og naivt og bejublende (jeg har jo frimerker på jobben! ) over det hele, som gjør at jeg får lyst til å være gem.

[Inagh]

[Isa]

Opprinnelig lagt inn av Bergensis, her.

Mykje rart å finne på Finn.

Eg kjenner eg stussar litt når selgar krever at eg dekkar porto, for så å sende det i jobbens embalasje og med frankeringsmaskin. Og da snakkar eg ikkje om enkeltmannforetak. Det har vore både kommunale og statlege.

Det hender jeg sender fra jobben sin frankeringsmaskin, men da legger jeg penger i en kasse vi har. Men bruker som regel egen konvolutt da.

[Charlie]

For meg skal det gå litt greit å selge eller gi bort på Finn. Blir det for mye styr, gir jeg det heller til loppemarked her (gir regelmessig til etpar loppiser).

[-ea-]

Opprinnelig lagt inn av Bergensis, her.

Eg kjenner eg stussar litt når selgar krever at eg dekkar porto, for så å sende det i jobbens embalasje og med frankeringsmaskin. Og da snakkar eg ikkje om enkeltmannforetak. Det har vore både kommunale og statlege.

Det gjør vi stadig vekk hos oss, og så betaler vi portoen i kassa på jobb. Lettvint. Vi har emballasje og avtale med posten så det hentes daglig. Som å ha et postkontor på jobb, faktisk.

[Isa]

Men forresten veldig enig at det er mye rart.

[apan]

Jeg forsøker selge en barnevogn og er så enig. Utrolig mye rart.

[millact]

Jeg solgte en sykkel i dag og var nok heldig. Ingen rare ting annet enn litt lavere bud, men jeg hadde satt prisen litt høyere og var villig til å gå ned i pris.

[Dixie Diner]

Hehe har solgt og kjøpt myyyye på Finn og vært ute for så mange merkelige folk at jeg ikke lenger blir sjokkert.
Vi solgte en blå snurrestol fra IKEA for en måneds tid siden. Da kom det noen på døra for å hente den (en time etter at de skulle vært her) og mens sambo gikk opp trappa for å hente stolen, forsvant vedkommende. Bare gikk! Vi forstod ingenting, der stod vi med stolen (og hadde til og med fått pengene??) og vedkommende var ikke å oppdrive. Vi ventet og ventet men ingen kom. Til slutt sendte sambo melding til kjøper og sa at stolen står utenfor. En time gikk og den stod enda der, men til slutt forsvant den. Går ut fra at kjøper kom og hentet den siden vi ikke har hørt noe mer.

Men det verste var jo da vi skulle selge et kjøleskap for noen år siden. Da var vi på vei ut døra da en kjøper ringte. Vi sa det passet om noen timer, men kjøper kunne bare hente _nå_. Vi sa vi hadde det travelt så det gikk ikke (vi skulle rekke noe). Da spurte kjøper om vi kunne legge nøkkelen under dørmatta så kunne han låse seg inn, hente kjøleskapet og legge pengene på stuebordet mens vi var borte.

[zinatara]

Jeg har ikke solgt så mye på finn, de par gangene jeg har gjort det har det irritert meg at folk sier at de vil kjøpe noe og så får man ikke tak i dem etterpå.

Har opplevd noen ganger som kjøper at jeg har oppfattet salget som avtalt, men at selger plutselig vil ha mer penger fordi de sier at noen andre har tilbudt mer penger. Det gidder jeg ikke, for jeg har jo ikke mulighet til å sjekke at det faktisk er noen som har overbydd meg. Ellers syns jeg det var litt mye styr når jeg la ut en ønskes-annonse. Jeg søkte etter en spesifikk ting når det gjaldt merke og modell og fikk tilbud om mye rart i samme kategori som jeg absolutt ikke var interessert i å kjøpe.

[gnuri]

[Myria]

Mye rart på Finn ja. Jeg har ikke opplevd noe veldig sært, men opplever relativt ofte at kjøpere bare slutter å kommunisere helt. Vi kan ha kommet så langt som at de har fått adressen og vi har avtalt tidspunkt for å hente tingen og så dukker de aldri opp og sender meg aldri noen melding om at de ikke kommer eller hvorfor, jeg hører bare aldri noe mer. Synes det er ganske frekt og det gjør at jeg har en grunnleggede mistillit til alle potensielle kjøpere (jeg holder ikke av noe, sender ingenting før det er betalt og bruker aldri postoppkrav).

[Snippa]

Mye rart, ja
Jeg skule selge en vogn en gang, og et par kom for å se på den. De prøvekjørte den rundt i nabolaget, diskuterte og diskuterte, og til slutt kom mannen til meg og sa at de ville ha den, men i rosa. Jeg forklarte at dette ikke var en butikk, og at vogna var blårutete og det var den eneste vogna jeg hadde. Mannen diskuterte en lang stund med sin kone (som så rasende ut), kom tilbake og sa meget bestemt at de SKULLE ha den i rosa, ellers ble hans kone lei seg. Og de hadde tross alt kjørt helt til meg for å kjøpe den. Han ga seg ikke på harde møkka heller, så jeg måtte bare lukke døra og la dem stå der og krangle.

[millact]

Den er jo festlig, snippa!

[GinaK]

Enig i at det er mye rart.
Det rareste.
Vi har solgt mye leker oppigjennom og man må jo sette en pris i det feltet med kr når man lager annonsen.
Jeg satt laveste beløp der men solgte større legosett og prisen var litt forskjellig.
Prisen stod tydelig under hvert avsnitt hvor jeg skrev litt om varen.

Allikevel trodde damen at jeg solgte alle lekene for kr. 100 tilsammen så hun ble svært paff da det ikke var tilfelle.

En annen skulle kjøpe en jakke etter sønnen og jeg regnet jo med at han ville komme inn og prøve. Han ringte når han stod utenfor, satt i bilen, og ville at jeg skulle komme ned med jakken. Jeg fikk ikke gått ut på sekundet og ikke gikk han ut av bilen heller men var pissur og satt der og ruset bilen og dro i en stor fart når jeg var på trappen. Etterpå fikk jeg etpar rare meldinger om hvorfor jeg hadde lurt han dit når jeg ikke ville selge. Jeg valgte å ikke svare.

Men vi har fått solgt mye og vi har kjøpt mye svært billig og synes det er flott måte å bli kvitt ting på. Som regel går det greit.
Jeg sender ikke og gidder ikke sånn møtes her og der. Om man er interessert får de komme hit og se.

[Myria]

Jo, forresten, jeg kom på noe litt rart som skjedde en gang. Jeg skulle selge et eller annet, husker ikke hva. Jeg hadde avtalt med en kjøper om å komme en kveld. Klokkeslettet kom og gikk uten at kjøperen kom. Da jeg sjekket eposten fant jeg en kjempesur melding fra henne om at hun hadde sittet i bilen utenfor hos oss en hel time og ventet på at jeg skulle komme ut. (Hvorfor ringte hun ikke på, slik vanlige folk gjør? ) Siden jeg ikke kom ut skulle hun selvsagt ikke kjøre lang bomtur igjen så da krevde hun at jeg kjørte tingen til henne. (Særlig. )

[Teofelia]

Jeg hade følgende dialog med en kjøper da jeg solgte noen hvitevarer tidligere i år:

Kl. 12:10.
Kjøper, via SMS: "Hvorfor svarer du ikke på meldinger? Jeg vil kjøpe oppvaskmaskinen".
Jeg: "Beklager, jeg har visst ikke sett meldingen din. Oppvaskmaskinen ble solgt for 20 minutter siden."
Kjøper: "Da kan du bare ha det så godt, når du ikke gidder lese meldingene du får."

Det hører med til historien at den første meldingen jeg fikk fra vedkommende, var sendt kl 12:04, på epost.