Spinnoff: legger du fram klær til ungen(e)? Hvor gamle er de?

[Taien]

Jeg ser i den andre "legger du frem klærne..."-tråden at mange legger fram barnas klær til dem. Jeg lurer på om det er vanlig, og om jeg er DårligMor som ikke gjør det?

Her har ungene funnet klærne sine selv siden de begynte på skolen, og nå er de 9 år. Det er sjelden jeg må be dem ta på andre klær (av og til hvis de har funnet bukser som er altfor korte, men de legger vi vekk, så det skjer ikke ofte.)

Den eneste gangen jeg legger frem klær er når de skal ha spesielle eller penklær.

Så hva gjør dere?

[Pappalille]

Både og; hun på ti finner frem sine egne klær og legger dem klare kvelden før, men kun etter press fra meg. Sønnen min på syv får klærne dumpet på sengen sin med beskjed om å stå opp og kle på seg. Han klarer fint å finne frem selv, men jeg gjør det fordi det går litt raskere og enn så lenge er hans klær på badet så jeg finner dem frem etter å ha vært der før jeg går inn og vekker ham.

[Input]

Jeg har ikke funnet frem klær til poden siden han var 3. Han bretter og legger vekk egne klær også, og om han velger å legge fra seg de skitne klærne på gulvet på rommet sitt, blir de ikke vasket. Det har skjedd noen ganger, og da må han gå i turklær eller penklær på skolen den dagen. En av oss voksne finner frem penklær, men det er fordi de henger sammen med familiens penklær og vi er ikke så interessert i at han skal rote i alt det.

Det er ingen sammenheng mellom god/dårlig mor og hvorvidt man legger frem klær til ungene sine.

[Elise]

Nei, kan ikke huske sist jeg fant frem klær til ungene. Det var vel kun før de klarte å kle på seg selv.

Synes du det er nødvendig å spørre om det gjør deg til en dårlig mor?

[star]

Nei. Det har jeg vel omtrent aldri gjort.
Eldste har hatt sterke meninger fra han kunne uttrykke klesønske.

[oslo78]

Nei, absolutt ikke. Der har jeg ikke gjort siden de var fire år gamle. De er nå 9, 13 og 15 år.Niåringen får beskjed når klær skal legges på vask, resten ordner de selv.

[Maverick]

Jeg tenker det hverken er om man legger frem klær eller ikke som avgjør noe som helst om ens skikkethet som forelder.

[Pappalille]

Datteren min må til og med vaske sitt eget tøy, hun. Det henger sammen med at hennes klær mellomlagres inne på rommet og så blir hun "plutselig" fri for rene klær (pussige greier) og jeg ble så lei at jeg lærte henne hvordan vaskemaskinen fungerer.

[Fersken]

Det hender vi finner fram en genser eller hjelper å lete i skapet til Gut, men stort sett finner han klærne sine selv. Det samme med Pie, men da er det for å poengtere at hun _har_ masse klær selv om hun sier hun ikke har noe å ha på.

[trøtt]

Mannen min mener jeg skjemmer bort guttungen på 11 siden jeg finner frem klær til han enda. Jeg gjør det mest fordi jeg ikke orker at roter gjennom klesskapet på rommet vårt om morgenen mens jeg prøver å sove. Det er mye enklere for meg å legge det frem for han på kvelden.

[Niobe]

Ah, jeg vet det sikkert er ment som en spøk, men det er litt teit å gjøre sånt som dette til en Dårlig Mor/ikke Dårlig Mor-diskusjon. Enten man mener dårlige mødre legger fram klær eller ikke. Kan vi ikke bruke andre utgangspunkt?

Uansett, jeg går av i nøytral da, for jeg har en av hver. Eldstemann, som tidlig likte best å finne frem egne klær, og alltid synes plaggene øverst i skuffen var perfekt. Nokså uavhengig av vind, vær og føreforhold, må det vel nevnes. Han var også veldig lenge fornøyd med alt jeg fylte skuffene hans med, og ville på ingen måte involveres i innkjøp.

Minsten, nå 9 år, vil at vi skal legge frem klær til ham. Så det gjør vi. Han er mer lettfrossen av seg, og er i større grad engstelig for å ikke ha kledd seg godt nok. Han lar seg også i større grad begeistre av klær, både fordi de er fine eller om de er spesielt gode å ha på. Vi trener ham dog i å velge klær selv og ta beslutninger ut fra kjente parametre, så det er et mål for meg at han etterhvert tar ansvar for egen bekledning. Jeg synes dog ikke det var noen hast, selv om storebroren begynte langt tidligere.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Vi trener ham dog i å velge klær selv og ta beslutninger ut fra kjente parametre, så det er et mål for meg at han etterhvert tar ansvar for egen bekledning.

Dette er en sånn ting jeg ikke hadde giddet å trene på, om jeg selv synes det var ok å finne frem klær. Det er 100% sikkert noe som kommer til å skje helt av seg selv med tid og stunder, en eller annen gang i løpet av tiden før han flytter hjemmefra eller etter at han har flyttet hjemmefra. Han kommer ikke til å bli boende hjemme for å slippe å velge klær når han studerer eller jobber.

[veobra]

Jeg er ikke typen til å legge frem dagen før, ikke barna mine heller. Vi planlegger ikke slike ting dagen før, barna synes også det er greit å finne frem selv.

[Taien]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

[...]
Det er ingen sammenheng mellom god/dårlig mor og hvorvidt man legger frem klær til ungene sine.

Nei, det var ment som tull da. Jeg tror ikke man er bedre eller dårligere mor alt ettersom man legger fram klær...
Jeg var tydeligvis ikke klar på det, sorry hvis jeg virket dust.

[frukt]

Jeg har stort sett latt de velge hva de vil ha på seg helt fra de begynte å ha meninger om det. Nå ber jeg de om å finne fram klær til neste dag om kvelden, og om det av en eller annen grunn ikke blir gjort finner jeg fram noe om morgenen. Det blir jo noen rare kombinasjoner av og til, men det er ikke så viktig for meg hva de har på seg så det skal de få lov til å bestemme selv.

[ingling]

Vi finner frem til dem, ja. Ideelt sett gjør jeg det kvelden før, ellers fyker vi rundt som slips og leiter etter klær om morgenen, det går som regel bra det også. Vi har en som er supertrøtt og treig om morgenen, og en som trenger hjelp til å velge rette plagg, så det er mindre stress å finne frem til dem enn om de skal gjøre det selv. Av ale ting jeg gjør som er "ekstra", er dette definitivt av de som ikke plager meg. Og selvsagt tenker jeg ikke at det er feil å ikke gjøre det. Skulle tatt seg ut. Mine er 6 og 8, forresten.

[Toffskij]

Vi gjorde det i småbarnsperioden da alternativet var endeløs ubesluttsomhet / krampegråt / vill trass om morgenen, og det hadde vi verken lyst eller tid til. Jeg husker ikke helt når vi sluttet, men det var kanskje sånn litt etter skolestart?

[Magica]

Jeg klarer ikke huske når jeg sluttet å gjøre det til guttene, men det var sikkert tidlig barneskole. Jeg finner fram til 5-åringen når hun skal i barnehagen, der bruker de kun ull (nesten hele året) - utebarnehage.

[Tjorven]

Med snuppa måtte jeg slutte å finne frem klær før hun rundet 2 år. Hun var (og er) en ekstremt viljesterk frøken med klare meninger om klesvalg.

Knerten fant jeg frem klær til i hvert fall ut 2. klasse på skolen.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av trøtt, her.

Mannen min mener jeg skjemmer bort guttungen på 11 siden jeg finner frem klær til han enda. Jeg gjør det mest fordi jeg ikke orker at roter gjennom klesskapet på rommet vårt om morgenen mens jeg prøver å sove. Det er mye enklere for meg å legge det frem for han på kvelden.

Jeg legger frem til han på 11. Kun fordi han er så treg på morgenen og trøtt. Han er absolutt i stand til det selv. Skjer kun i ukedagene. Noen ganger liker han ikke genseren og finner annen selv.

Han velger selv når han skal på sjøspeideren. Etter å ha kledd seg for lite en gang (og ikke hørt på det jeg foreslo) og han kom hjem iskald kler han seg nå skikkelig.