Når er det lov å bli lei seg over en julegave?

[Cumulus]

Barna har fått abonement på aftenposten junior av besteforeldre hvert eneste år i julegave siden de lærte å lese. (Noe de synes er greit, men som vel mest bunner i at vi voksne synes det er fint med lesetrening.) I tillegg har de pleid å få noe de ønsker seg, som f eks bøker, spill, lego osv. Svigers har pleid å kjøpe gave til dem for rundt en tusenlapp hver, eller de har lagt penger i hjemmestrikkede sokker. I år fikk barna abonementet som vanlig, og hjemmestrikkede tomme sokker. Ingenting mer. Ingen av dem sa noe, men jeg så jo på ansiktene deres at de ble overrasket og litt lei seg. De er overhodet ikke bortskjemte eller kravstore, og takker pent uansett.

Dette har fått i gang en samtale blant oss voksne om hva slags føringer som er ok ift gaver. Selvfølgelig kan man ikke forvente eller bli sur for, å ikke få det man ønsker seg. Men samtidig tenker jeg at det også går en grense for hva som oppleves ok for et barn. Hadde svigers sagt noe sånt som at: i år gir vi ikke dyre gaver for vi har kjøpt oss nytt hus, hadde ingen reagert. Men å ikke si et ord, og bare tenke at i år gir vi et par hjemmestrikkede sokker - er det litt sært eller?