Vektkrav i hoppsporten

[banana]

Jeg må først si at jeg har en enorm respekt for Maren Lundby, og særlig det valget hun har tatt nå om ikke å tulle med kroppen sin hva vekt angår.

Dernest lurer jeg på om noen vet hva disse vektkravene det snakkes om er. Er det uttalte krav som noen har satt (hvem?), eller er det mer av typen «du må ned i vekt, hvis ikke kommer du aldri til å kjempe i toppen»?

[Fersken]

Det finnes et nedre krav, de kan ikke ha BMI under 21 og ellers så er det slik jeg har forstått lavest mulig vekt for å kjempe i toppen.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Fersken, her.

Det finnes et nedre krav, de kan ikke ha BMI under 21 og ellers så er det slik jeg har forstått lavest mulig vekt for å kjempe i toppen.

Ja, kravet kom vel etter publiserte bilder av Sven Hannawald på stranda i badebukse, som satte fart i diskusjonen. Hvis jeg ikke husker feil.

Edit: Google forteller meg at det var i 1999, han var 183 cm høy og veide 54 kg. Og at de første vektreglene kom i 2004 og ble skjerpet ytterligere i 2010.

[Blånn]

BMI-grensen er 21. Veier hopperne mindre enn det må de hoppe med kortere ski. Dermed er det mange hoppere med lavere BMI enn 21.

[banana]

Joda, nedre grense er jo en ting, men her høres det ut som man snakker om en øvre grense - uttalt eller ikke uttalt. De snakker jo også med ord som «vektproblem(atikk)», men jeg klarer ikke helt å få tak på hvordan de vektkravene det snakkes om er definert.

[My]

Problemet er vel at hun veier for mye nå, for å prestere helt på topp. Det er ikke et formelt krav, men hun innser at det er realiteten. Skal hun kjempe i toppen må hun ned i vekt, slanke seg rett og slett, og det er hun ikke klar for nå.

Brutalt sagt, hun er for feit for å konkurrere på olympisk nivå, selv om hun bare er et fnugg. Det er vektproblematikken. Mange som driver den idretten slanker seg langt forbi det som er bra, fordi det er det som kreves for å bli best, dessverre.

[Timar]

Vektproblematikken består vel i at det er enklere for en lett utøver å hoppe langt enn en tyngre. Så for å ha en reell sjanse til å kjempe om de beste plassene, så må hun sikkert ned mot en bmi på 21. De under bmi-grensa må hoppe med kortere ski, for å unngå at enda lavere vekt premieres.

Jeg skjønner ikke hvordan de klarer å trene og være toppidrettsutøvere når de har så lav vekt som enkelte har? For hopp handler jo om mer enn lav vekt og stort mot?

[Niobe]

Nei, det er ikke en øvre grense, men hun veier for mye til å hevde seg i toppen. På mange måter synes jeg saken blir litt uryddig fremstilt, for det høres ut som det dreier seg om en maxvekt.

Når det er sagt, så synes jeg det er feil å omtale henne som et fnugg. Hun er åpenbart godt innenfor normalvektig, dog et stykke i fra en skihopperkropp og BMI på 21. Som også er normalvekt. Det er jo ikke gitt at man har kroppen til en skihopper år etter år, uansett innsats.

[Fløyel]

Det er ikke bare i hoppsporten det er vektkrav. Relativt mange idretter som har det.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Fløyel, her.

Det er ikke bare i hoppsporten det er vektkrav. Relativt mange idretter som har det.

Mange andre idretter konkurrerer i ulike vektklasser. Det blir noe annet. Da blir kravet at man må være innenfor vektkravet i den klassen man har meldt seg opp i. Det gir seg også mange uheldige utslag i form av å pine seg ned i vekt, men det blir likevel noe annet siden man alltid har valget om å melde seg opp i en høyere vektklasse. Ellers vet jeg ikke om andre idretter med samme problematikk som hoppsporten, med dertil hørende krav om nedre minimum tillatte vekt. Kanskje hestesport -er det noe tilsvarende der?

Ellers er det selvsagt mange idretter hvor det er et problem at utøvere har fordel av lav vekt, og at det derfor er utbredt med slankepress og spiseforstyrrelser. Langrenn har vært mye i fokus, og turn, blant annet. Men har ikke hørt om at det har ført til noen formelle krav om minimum BMI, på samme måte som i skihopping.

[Timar]

Det er i hvert fall mange idretter der det lønner seg å ha lav vekt. Eksempelvis langrenn slik den har blitt de siste årene, turnere er ofte lette og spinkle, men vet ikke om det er vekt eller kroppsfasong som er avgjørende der. I løping og sikkert de fleste utholdenhetsidretter er det jo en fordel å være lett.

Men på et eller annet tidspunkt så må jo den fordelen tape sett opp mot hva mye trening på for lite mat gjør med kroppen?

[Tjorven]

Mange idretter har den samme problemstillingen. Ta for eksempel friidretter som høyde, lengde og tresteg. Det er lettere å få en lett kropp høyt/langt. For ikke å snakke om turn og kunstløp. Og skal du gå langt på ski er det klart det er enklere hvis du har færre kilo å bære på.

Vektproblematikk er vanlig i svært mange idretter, selv om noen er enda verre enn andre.

[My]

Men er det andre idretter som har satt en grense for nedre BMI eller lignende restriksjoner?

[Fløyel]

Jeg vet ikke om BMI, men jeg vet at f.eks i bryting spises det svært lite i dagene før kamp. Utøvere sitter godt påkledd pakket inn i plast i badstu for å komme seg ned i vekt. Det er en pine.

Jeg er utrolig glad Maren Lundby står frem, og jeg blir ikke overrasket om flere følger.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Men er det andre idretter som har satt en grense for nedre BMI eller lignende restriksjoner?

Nei, ikke som jeg kjenner til. Og på en måte vil jeg si dessverre. Det nedre BMI-kravet kom som en konsekvens av at noen ble så altfor tynne.

Samtidig som normalområdet for BMI går ned til 18,5, og det er jo rart at man ikke skal kunne være innenfor normalområdet. Men for toppidrettsutøvere vil kanskje muskelmassen gjøre det svært vanskelig å befinne seg i nedre del av nromalområdet. Altså; man kan konkurrere selv om man har BMI under 21, men skiene må være kortere.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Fløyel, her.

Jeg vet ikke om BMI, men jeg vet at f.eks i bryting spises det svært lite i dagene før kamp. Utøvere sitter godt påkledd pakket inn i plast i badstu for å komme seg ned i vekt. Det er en pine.

Ja, men den store forskjellen her er at bryterne selv velger å delta i en vektklasse lavere enn sin naturlige vekt. Intensjonen er jo at man skal møte motstandere på sin egen størrelse, men slik det praktiseres så er det om å gjøre å pine seg ned i vekt for å være av de største i sin vektklasse, heller enn å være minst i vektklassen over. Og alle gjør det samme, så alle er like dehydrerte og utsultede når de kommer i konkurranse (eller stappet med junkfood og sukker etter innveiing selvsagt - etter det jeg har bevitnet i forbindelse med judostevner ). Men det er ikke slik at for å være bryter på toppnivå så må du være veldig liten og tynn, slik det er i langrenn, hopp, friidrett, turn m.m. Men du må være i en vektklasse under det som er naturlig, så det blir på sett og vis det samme, selv om motivasjonen er å ha lavest mulig tall på vekta, ikke minst mulig fysisk kropp, snarere tvert om.

[Maverick]

Det er vel en del idretter med vektkrav ene eller andre veien, boksing, seiling (sier google) feks, men ved kampsportene er det vel mer en begrensning ved hvilke klasse man konkurrerer i, enn at man faktisk blir gitt et utstyrshandicap (som jo kortere ski er for hopperne).

Det burde sikkert vært innført noe for veddeløpsjockeyene som gjerne er så små som mulig. I sprang/dressur/feltritt er det ikke noe sånt. Hverken for hest eller rytter.

[Niobe]

Det jeg ikke forstår er at Maren Lundby gis heltestatus for å gå ut med at hun er for tung til at hun har lyst til å drive idretten sin denne sesongen. Mens f eks. Ingvild Flugstad Østberg er gitt startnekt fordi hun ikke oppfyller helsekravet i sin idrett, uten at jeg har sett henne hylles for å være åpen om det. Jeg synes Maren Lundby-saken er så opphauset.

[ingling]

Hun har da også fått mange gode tilbakemeldinger på åpenheten sin? Dessuten er det jo ikke en popularitetskonkurranse, jeg tenker at jo flere som er åpne om denne typen ting jo bedre.

[My]

Helt enig med siste, og jeg synes det har vært bra med lovprising og skryt også rundt langrennsjentene, for åpenhet rundt både kropp og psykisk helse i mange saker som har vært aktuelle de siste årene. Både Ingvild Flugstad Østberg, Heidi Weng, Astrid Urenholdt Jacobsen, Johaug og Bjørgen, hele bunten har hatt hver sin runde med ulike problemstillinger de har vært åpne om, og fått masse hyllest for i media. Og bra er det.