Forhold

[Cumulus]

Hva ville dere følt om en av bestevenninnene dine ble sammen med fetteren din som du selv har et nært forhold til (som en bror). Er det udelt gøy/positivt/hyggelig? Eller noe du tenker vil kunne skape drama?

[Syrinx]

100% hyggelig. Null utslag på drama og uhygge.

[Minerva]

Jeg tenker at så hyggelig at de har funnet kjærligheten.
Mitt forhold til min fetter vil jeg forhåpentligvis ha for livet uansett.
Synes kanskje det er litt rart at det skal assosieres med drama.

Men; Hvis jeg ikke hadde kjæreste selv, og var på søken etter det, så ville det kanskje føltes litt sårt og jeg ville kanskje vært litt redd for å «miste» to av mine nærmeste. Forhåpentligvis ville jeg klart å sortere i at det er mine egne følelser og at jeg ville fokusert på å jobbe med dem selv. Og gjort det jeg kunne for å være glad på deres vegne.

[Anne C]

Det hadde ikke vært noe problem så lenge de hadde det bra sammen.

[My]

Veldig hyggelig, også håper jeg du spør fordi du har blitt sammen med fetteren til din venninne. I tilfelle er det ekstra hyggelig.

[Myria]

Jeg tenker at det hadde vært veldig hyggelig. Men jeg tenker også at det ikke er viktig hva jeg mener, folk kan bli sammen med hvem de vil.

[Blondie]

Jeg hadde nok tenkt det var hyggelig (og hvertfall at det uansett ikke var mitt bord). Hyggelig med kjærleik!

[Bokormen]

Det er jo hyggelig da folk finner seg en partner. Jeg får jo uansett ikke gjort noe med det. Jeg har en nær venninne som var sammen med en slektning av mannen i mange år, og det kjedelige etter bruddet er at vi må velge hvem vi skal invitere om det er noe sosialt. I praksis blir det ofte han og hans nye kjæreste. (Han og mannen er nære.)

[Cumulus]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Det er jo hyggelig da folk finner seg en partner. Jeg får jo uansett ikke gjort noe med det. Jeg har en nær venninne som var sammen med en slektning av mannen i mange år, og det kjedelige etter bruddet er at vi må velge hvem vi skal invitere om det er noe sosialt. I praksis blir det ofte han og hans nye kjæreste. (Han og mannen er nære.)

Vel, det er jo akkurat dette jeg tenker på .....

skjønner at jeg selvfølgelig ikke får gjort noe med det. Men jeg orker ikke mere drama rundt meg med venner som ikke kan treffes and so on... denne venninnen er alllerede uvenn med en annen venninne av meg... og jeg bare lukter mere drama nå....

[Karamell]

Bare hyggelig. Ingen av mine venninner er dramaskapere, og det er ikke jeg heller. Å bli uvenn med noen er så langt fra min virkelighet at jeg tenker ikke tanken en gang.

Det er jo lite du får gjort med det uansett, da.

[him]

Det kan være slik at hvis to personer er nær deg og finner sammen i et nytt forhold (venner, kollegaer, kjærester etc), kan ting mellom dem påvirke deg. Tror det er det du spør om? Og ja, det skjer - om det er positivt, negativt eller bare litt sånn ... nøytralt kan være vanskelig å forutsi

[Madicken]

Jeg hadde syntes det var stor stas og veldig hyggelig både dersom det var snakk om fetteren min, eller broren min for den saks skyld. Og så hadde jeg ønsket dem et langt og lykkelig forhold, og ikke tatt eventuelle sorger og drama på forskudd.

[millact]

Jeg tenker det er veldig hyggelig rett og slett.

[nokon]

Det kjem veldig an på personlegheita til dei involverte og er umogleg å sei noko generelt om. Eg har venner der eg ville tenkt «udelt positivt» og andre venner der eg ville tenkt «hjelp, korleis skal dette gå!?» For dei siste tilfella, ville det ikkje nødvendigvis berre handla om eventuelt brot i framtida, men og om magekjensle sa at dette var god match. Eg tenker og at ein kan kjenne seg litt tilsidesatt, viss to av dei nærmaste blir kvarandre sine nærmaste. Og at det er legitimt og ein ærleg sak å ha slike kjensler og, utan å vere småleg.

Tenker det er umogleg å svare generelt på dette.

[Input]

Uansett har man ikke noe med hvem andre blir sammen med, med mindre det er ens egen partner.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Uansett har man ikke noe med hvem andre blir sammen med, med mindre det er ens egen partner.

Men hun spør jo om hva andre hadde følt? Det er jo noe helt annet enn "har man ikke noe med". Det siste er jo at man har rett til å bestemme ting, men følelser har man jo uavhengig av det.

Synes også nokon sier mye lurt.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Uansett har man ikke noe med hvem andre blir sammen med, med mindre det er ens egen partner.

Nei, men det betyr ikkje at ein ikkje kan kjenne på blanda kjensler knytta til det. Det er lov å ha kjensler rundt eit slikt forhold, særleg viss det fører til at relasjonane til dei aktuelle endrer seg for ein sjølv personleg. Det betyr ikkje at ein skal blande seg inn og handle på desse kjenslene.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Nei, men det betyr ikkje at ein ikkje kan kjenne på blanda kjensler knytta til det. Det er lov å ha kjensler rundt eit slikt forhold, særleg viss det fører til at relasjonane til dei aktuelle endrer seg for ein sjølv personleg. Det betyr ikkje at ein skal blande seg inn og handle på desse kjenslene.

Jeg tenker at man godt kan la være å kjenne særlig mye på disse følelsene. Noen følelser er ikke virkeligheten og man lan legge dem vekk.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jeg tenker at man godt kan la være å kjenne særlig mye på disse følelsene. Noen følelser er ikke virkeligheten og man lan legge dem vekk.

Jeg skjønner ikke helt hva du mener med at noen følelser ikke er virkeligheten? Det er vel helt reelt at relasjonene kan forandre seg når noen i vennekrets/familie blir sammen? Og både vanlig å helt greit å ha følelser omkring det?

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

Jeg skjønner ikke helt hva du mener med at noen følelser ikke er virkeligheten? Det er vel helt reelt at relasjonene kan forandre seg når noen i vennekrets/familie blir sammen? Og både vanlig å helt greit å ha følelser omkring det?

Jeg mener at dette er følelser som ikke er knyttet opp mot virkeligheten, det er noe man er redd for at kan skje, men som enten skjer eller ikke skjer, uavhengig av hva man selv gjør. Det er meningsløst å anerkjenne dem, for man kan ikke gjøre noe med utfallet uansett. Relasjonen kan forandre seg, men det kan den av andre grunner også. Man går likevel ikke rundt - håper jeg - og er redd for å miste vennene sine hele tiden. Og om man kjenner mye på disse følelsene påvirker det i hvert fall ikke postitivt. I motsatt fall kan det føre til at man bevisst eller ubevisst trekker seg unna, eller signaliserer for disse at det blir et problem hvis de slår opp.