Hva skulle du gjøre om du var single og ønsket barn?

[Pelen]

La oss si at du ikke har barn, er single og i den alderen når du føler at nå bør du få barn, ellers er det for sent. Hva skulle du gjøre?

[Kirsebær]

Hvis det hadde vært mulig å gå til en slik sædbank og blitt gravid på den måten hadde nok det vært aktuelt. Man kan vel gjøre det på den måten i Danmark? Hvis ikke hadde kanskje adopsjon vært høyt opp på lista.

[Pelen]

Kan noen være så snill og ordne rubrikken i pollen? Litt mange du.

[Pelen]

Nenne eller andre, kanskje du kan endre til multippel???

[Pelen]

Det er interessant å se hvordan vi kvinner med barn ser på dette sammenlignet med de som ikke har barn og er rundt 40. Vi som ahr barn har nok vanskeligere for å tenke oss et liv uten barn enn de som aldri har hatt det.

I tillegg er vi kvinner heldige sammenlignet med en mann som vil ha barn, men som ikke finner riktig kvinne. Han kan ikke like lett ordne det like lett med en tur til utlandet.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Pelen, her.

Vi som ahr barn har nok vanskeligere for å tenke oss et liv uten barn enn de som aldri har hatt det.

Det er jo naturlig, all den tid de ikke trenger å "tenke seg det" i det hele tatt - de har jo allerede et liv uten barn. På den annen side, når det gjelder å kunne vurdere hva man selv ville ønsket i en annen situasjon enn man er i, kan det jo hende dette er lettere dersom man selv har vært i begge situasjoner. Jeg har jo f.eks. vært barnløs, og jeg har vært mor, så jeg vet litt om hvordan jeg synes begge deler er. (Litt som at eldre mennesker har vært unge, men unge har ikke vært eldre, så det er kanskje enklere å forestille seg hvordan det er å være ung enn hvordan det er å være gammel.) Jeg har, av samme grunn, større vansker med å vurdere hvordan det er å være voksen singel enn hvordan det er å være voksen barnløs.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Pelen, her.

Det er interessant å se hvordan vi kvinner med barn ser på dette sammenlignet med de som ikke har barn og er rundt 40. Vi som ahr barn har nok vanskeligere for å tenke oss et liv uten barn enn de som aldri har hatt det.

I tillegg er vi kvinner heldige sammenlignet med en mann som vil ha barn, men som ikke finner riktig kvinne. Han kan ikke like lett ordne det like lett med en tur til utlandet.

Jeg tror det er mer enn bare det å ha eller ikke ha barn. Jeg tror også det spiller inn om man hele livet har forestilt seg barn eller ikke.

[Pelen]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg tror det er mer enn bare det å ha eller ikke ha barn. Jeg tror også det spiller inn om man hele livet har forestilt seg barn eller ikke.

Sant nok. Og det du skriver Skilpadda er jeg selvsagt enig med deg om.

Jeg møtte tre venninner i går som ikke har barn, de hadde alle tenkt seg å få barn, nå er de drøyt 40. De har ikke tenkt tanken på å dra til Danmark eller lignende, det virker som om de har akseptert til tross for at det er et stort savn. Godt er vel kanskje det.

[Polyanna]

En mannlig venn som også ville stilt opp, tror jeg.

Jeg er ikke så begeistret for tanken på å ikke vite sitt genetiske opphav, kjenner jeg.

Å ikke få barn i det hele tatt er et veldig dramatisk valg, fra mitt ståsted. Men jeg ville nok nøyd meg med ett eller to.

[Nenne]

Jeg gikk noen runder på det før jeg møtte mannen min og jeg var i grunnen klar for både adopsjon og Danmarkstur. Jeg var helt sikker på at barn skulle jeg ha, mann eller ikke.

[Superior]

Jeg ville ordnet opp med en mannlig venn.. Da vet jeg hvem som er pappan, og vi kan samarbeide om samvær.
Men hvorvidt vi skulle prøvd naturmetoden eller noe annet vet jeg ikke..

[Pelen]

Dette er vanskelig. Jeg tror at jeg kunne ha spurt en venn. Jeg skulle nok ha lagt det frem mer som et fleipende forslag med en undertone med alvor så at han fikk noe å tenke på. Jeg har flere venner som kunne være aktuelle. De fleste har jeg ikke så mye kontakt med lenger, men føler at i hvert fall noen av dem som fortsatt er single hadde vært med på det. Flere av dem lengter veldig etter barn. I tillegg er det ikke så dumme menn så hvem vet hva som hadde skjedd.

Etter det er det nok sæddonor som gjelder, min samvittighet hadde ikke klart å med vilje prøve å bli gravid med noen som ikke var med på det eller som aldri skulle få vite at han hadde barn.

[emm]

Spurt en venn. Men må også si som Divine; dette aner jeg egentlig ikke hvordan jeg ville reagert på.

[Mandarin]

Jeg hadde ihvertfall ALDRI aktseptert at jeg ikke fikk noe barn.

[Siri]

Da jeg var 25 gjorde jeg en avtale med en venninne om at dersom vi fortsatt var single da vi passerte 30 skulle vi få oss et storkbarn hver...

[bina]

Jeg har ikke sånne venner som jeg bare kunne spurt om vi skulle få barn sammen.

For meg var det alltid klart at ingen mann = ingen barn. Jeg hadde ikke ønsket å få barn alene, verken på den ene eller den andre måten.

[Martis]

Jeg hadde spurt en venn. Dette med barn var ikke noe stort ønske når jeg var yngre, men når jeg bikket 30 da begynte klokken å tikke veldig høyt og jeg antar den hadde gjort det også om jeg var singel :spekulerer:

Jeg har flere venninner som er i denne situasjonen og de løser dette på ulike måter. En har fått et barn alene med "ukjent" far, en annen står i en nesten uendelig lang kø, ferdig godkjent, og venter på å få reise til Kina og en tredje fikk seg hund i sommer...

[Arona]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Jeg gikk noen runder på det før jeg møtte mannen min og jeg var i grunnen klar for både adopsjon og Danmarkstur. Jeg var helt sikker på at barn skulle jeg ha, mann eller ikke.

Samme her. Danmark var nok det som var førstevalget, ettersom det er et "raskere" alternativ.

[Kirsebær]

Nå ser jeg at det var en poll, og at spørsmålsstillingen da blir litt annerledes.

Jeg hadde glatt akseptert at jeg ikke skulle hatt noen barn.

[Føniks]

Siden det er vanskeligere og dyrere med adopsjon, hadde jeg nok dratt til Danmark.