Når noen du kjenner mister en av sine aller nærmeste ...

Go\jenta · 27-09-07, 14:04

hvordan reagerer du?

Tar du kontakt, og uttrykker din medfølelse, sender blomster eller annet?
Eller trekker du deg tilbake fordi du synes det er vanskelig å forholde deg til andres sorg eller er redd for å forstyrre?

Jeg stusser på dette, etter både egne opplevelser, og etter ting jeg har sett rundt meg. Mannen min hadde en ung kollega som mistet sin kone brått pga hjerneslag. En kort stund etterpå ringte mannen min ham og uttrykte sin dypeste medfølelse, og lurte på om det var noe han kunne gjøre for ham. Kollegaen sa at han satte veldig pris på dette. Nå er det tre år siden, og denne kollegaen fortalte min mann at han husker dette godt, fordi min mann var den eneste på jobben som tok kontakt etterpå. Dette synes jeg er rart...

Selv opplevde jeg da jeg for noen år siden mistet min far veldig brått, at folk unngikk meg, eller pratet i vei og latet som ingenting hadde hendt når jeg møtte dem. Det siste synes jeg var verst, for da gav ikke personen meg noen mulighet til å være i sorg. Jeg satte mye mer pris på de som ringte, eller rett ut uttrykte sympati og medfølelse for det som hadde hendt.

Noen som har noen synspunkter?

Hva hadde du selv foretrukket?

27-09-07, 14:04	#1
Go\jenta Mellom barken og veden $Go\jenta sin avatar$ Medlem siden: Nov 2006 Hvor: Oslo Innlegg: 3.866 $Go\jenta er virkelig godt likt$ $Go\jenta er virkelig godt likt$ $Go\jenta er virkelig godt likt$ $Go\jenta er virkelig godt likt$ $Go\jenta er virkelig godt likt$ $Go\jenta er virkelig godt likt$ $Go\jenta er virkelig godt likt$ $Go\jenta er virkelig godt likt$ $Go\jenta er virkelig godt likt$ $Go\jenta er virkelig godt likt$	Når noen du kjenner mister en av sine aller nærmeste ... hvordan reagerer du? Tar du kontakt, og uttrykker din medfølelse, sender blomster eller annet? Eller trekker du deg tilbake fordi du synes det er vanskelig å forholde deg til andres sorg eller er redd for å forstyrre? Jeg stusser på dette, etter både egne opplevelser, og etter ting jeg har sett rundt meg. Mannen min hadde en ung kollega som mistet sin kone brått pga hjerneslag. En kort stund etterpå ringte mannen min ham og uttrykte sin dypeste medfølelse, og lurte på om det var noe han kunne gjøre for ham. Kollegaen sa at han satte veldig pris på dette. Nå er det tre år siden, og denne kollegaen fortalte min mann at han husker dette godt, fordi min mann var den eneste på jobben som tok kontakt etterpå. Dette synes jeg er rart... Selv opplevde jeg da jeg for noen år siden mistet min far veldig brått, at folk unngikk meg, eller pratet i vei og latet som ingenting hadde hendt når jeg møtte dem. Det siste synes jeg var verst, for da gav ikke personen meg noen mulighet til å være i sorg. Jeg satte mye mer pris på de som ringte, eller rett ut uttrykte sympati og medfølelse for det som hadde hendt. Noen som har noen synspunkter? Hva hadde du selv foretrukket? __________________ Snuppene mine født -99 -02 og -05
$Go\jenta er ikke aktiv$