Jule-skryte-brevene

[Elias]

Hver jul får vi lange julebrev fra kjentfolk, speislt fra folk som har flyttet, og gir et livstegn en gang i året. Noen brev er på ei side, andre på to sider.
Der forteller de stolte foreldrene om hva familien gjør, om vesla som er begynt på skolen, om den mellomste som er klassens beste på ski, og om storesøster som er den flinkeste i ballett. Og kanskje om eldstegutten som har klart lappen med minimalt med kjøretimer.
Og så slenges det på noen ord om hvor flink de to voksne er til å trimme, og at kiloene sikkert ikke kommer til å legge seg på kroppen i jula osv...osv....

Og viktigst av alt: Aktive til tusen!!!
Kort sagt: Skryt og overdrivelse fra ende til annen.

Sånne ting som gjør at vi, en gjennomsnittlig familie med gjennomsnitlige unger og som trimmer helt sikkert mindre enn gjennomsnittet.
Er det så rart at vi av og til kjenner oss littegrann mislykket etter å ha lest julebrev når idealene er sånn?
Vi har da ikke mulighet til å nå slike folk opp til knærne engang !

Så i år har vi ikke sendt julekort engang. For hvis vi skal "skrøne" slik, da blir det mer ærlig å la være.

Noen flere som har slike erfaringer?

[Inagh]

Tja - hvordan vet du nødvendigvis at det er skrøner og skryt de skriver i disse brevene? Hadde vi hatt et slikt liv som blir beskrevet her, tror jeg fordundre meg at jeg hadde vært så stolt av meg selv at jeg hadde fortalt det til Gud og Hermann.
Men er denne beskrivelsen nødvendigvis oppskriften på et lykkelig idealliv?

Jeg er likevel enig med deg i en ting. Skal man sende julekort eller julebrev, så hvorfor i all verden skrøne og overdrive? Når jeg hører fra folk, så liker jeg å høre hvordan de virkelig har det. Noen ganger kan det til og med være en fattig trøst å få høre at andre sliter litt med dette og hint, så føler man seg ikke så alene...

For som du sier, hører man bare om det vellykkede, kan man fort føle seg noe mislykket sjøl.

Men drit og dra i dem - du vet selv best hvordan dere har det, og dere gjør sikkert så godt dere bare kan.

[Elias]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Tja - hvordan vet du nødvendigvis at det er skrøner og skryt de skriver i disse brevene? Hadde vi hatt et slikt liv som blir beskrevet her, tror jeg fordundre meg at jeg hadde vært så stolt av meg selv at jeg hadde fortalt det til Gud og Hermann.
Men er denne beskrivelsen nødvendigvis oppskriften på et lykkelig idealliv?

Jeg er likevel enig med deg i en ting. Skal man sende julekort eller julebrev, så hvorfor i all verden skrøne og overdrive? Når jeg hører fra folk, så liker jeg å høre hvordan de virkelig har det. Noen ganger kan det til og med være en fattig trøst å få høre at andre sliter litt med dette og hint, så føler man seg ikke så alene...

For som du sier, hører man bare om det vellykkede, kan man fort føle seg noe mislykket sjøl.

Men drit og dra i dem - du vet selv best hvordan dere har det, og dere gjør sikkert så godt dere bare kan.

Hehe....skjønner den. Hvis man hadde det sånn, så måtte jo hele verden få vite om det.
Klart alt dette skrytet kan være sant. Men noen har en egen evne til å få det til å høres ut som om hele tilværelsen er helt topp hele tiden. Men sånn er det jo ikke for noen.

Jeg blir egentlig helt matt av slikt, mest fordi at for meg og mine holder det med å fortelle hva vi og ungene gjør og hva vi liker å gjøre. Man trenger da ikke å opplyse om at man trimmer 8 dager i uka så lenge det er bare sju ukedager. Og ære være at dattera deres er best i ballett.
Men hvem er ikke best i ballett når man er ni år? Og det å klare sertifikatet med få kjøretimer indikerer jo slett ikke at man er noen god sjåfør.

Sånne julebrev er en uting, fordi det er med på å skape en slags prestasjonsangst.
Når livet kanskje dette året ikke har gått på skinner, kanskje noen i familien har slitt, og ting ikke ble som det skulle blitt, hvem tør vel å skrive om slikt etter å ha fått et glansbilde-brev som man vet er kanskje 50 prosent falskt?
Jo, forresten: Vi burde det !! Men gjør folk flest det? Nei.

[Che]

NÅ har ikke vi noen venner som sender ut slike fellesbrev, men min mor får mange. Jeg synes jo det er enda godt at de forteller hva som har vært bra i året som er gått, for om de skulle ha snakket om depresjon etc, så har jo det vært relativt upassende det også.

[Mikkeline]

Jeg får ikke så mange sånne brev selv, men synes det er veldig koselig å lese de som foreldrene mine får (fra venner som jeg også kjenner).

De synes jeg er av en litt annen karakter enn de du beskriver, Elias. Noe skryt er det jo selvsagt, og jeg synes det må være lov å skryte litt av barn og barnebarn Men stort sett er det en hyggelig oppsummering av året som har gått, på godt og vondt.

Hadde jeg fått sånne brev som du beskriver, Elias, så hadde nok jeg tenkt det samme som deg.

[Michelle]

Har forandret mening om slike "fellesbrev" jeg. Nå syne jeg det er koselig å få brev hvor de forteller hva som har skjedd det siste året både positive og negative ting og mye bedre enn et kort med kun "God jul og godt nyttår"

I år gjorde vi også det da jeg sliter med leddplager og sist jul etter å ha håndskrevet et 60 talls kort ikke klarte å bevege håndleddet på en stund.
Rein skryt mm holdt vi oss unna. Og til noen forandret vi slik at det ble enda mere personlig.

[Libra]

Signerer Bauche. Det skulle nå ha tatt seg ut å sende et slikt brev med kun klaging og syting og oppsummering av alle ting som har gått galt eller i det minste ikke helt som planlagt. Det er jo supert at man en gang i året setter seg ned skriver en oppsummering av det som er godt i livet.

Hyggelig er det jo også at de faktisk tenker på deg og har deg på adresselista.

[allium]

Jeg synes ikke det er så mye skryt i de brevene jeg får. Klart man ønsker å fortelle mest om det hyggelige som har skjedd i løpet av året, men det fortelles da om annet også. Jeg får julebrev fra venner med mange barn (10 og 6), og det er en grei måte å holde seg oppdatert på.

Det året vennene mine mistet et barn på en ganske fæl måte, innledet de julebrevet med et bibelsitat:

"Tenk ikke på det som hendte før, akt ikke på det som en gang var! Nå skaper jeg noe nytt."

De skrev om barnet, og det har de gjort hvert år siden. Jeg gleder meg til brevet fra dem.

[Michelle]

Opprinnelig lagt inn av Libra, her.

Signerer Bauche. Det skulle nå ha tatt seg ut å sende et slikt brev med kun klaging og syting og oppsummering av alle ting som har gått galt eller i det minste ikke helt som planlagt. Det er jo supert at man en gang i året setter seg ned skriver en oppsummering av det som er godt i livet.

Hyggelig er det jo også at de faktisk tenker på deg og har deg på adresselista.

Nettopp og jeg blir hoppende glad for å få julekort selv om det ikke er noe mye kontakt ellers i året. Vi har familie/venner/bekjente som bor langt unna og da er det så koselig å få en hilsen.

[Macky]

Jeg får bare et slikt brev, og det er fra familien min som bor i Usa, og de synes jeg bare det er hyggelig å få oppdateringer fra. Min mor får langt flere, og hun kaller det, slik som deg, jule-skryte-brev. Jeg derimot synes bare det er flott at de skryter av barnebarn, barn mm...kjekt å se hva de har gjort i året som har gått.

[Elias]

Håper at dere ikke oppfatter meg som negativ......
Jeg overdriver kanskje litt her i denne tråden, jeg også.
Jeg mente ikke ALLE julebrevene.

Mulig jeg har skrevet litt slik fordi dette året ikke har vært så godt......
For all del: Jeg er IKKE tilhenger av Jante-loven. Stort sett er det bra at folk skryter av sine barn og seg selv.
Men i år føler jeg det ikke er noe å skrive om. Annet at vi alle sammen her og nå har det ganske bra.
Som noen her sa: Det vilel tatt seg ut å komme med en hel haug med negative ting i slikt brev.

[Magica]

Får ingen slike jeg, men har lekt med tanken å lage et selv. Tror en salig blanding av litt skryt, opplevelser, bilder, morsomheter og fakta er på sin plass.

Jeg tok en slik "20-spørsmål" på ungene mine (de er 4 og 6 år), med spørsmål av formen: Favorittfarge, favorittmat, favorittfilm, hva de er mest glad for, hva de er mest redd for etc. Det var hysterisk mange morsomme og fine svar. Hadde nok inkludert den i brevet.

Jeg syns det er koselig med slike brev. Neste år SKAL jeg lage.

[Mikkeline]

Opprinnelig lagt inn av Elias, her.

Håper at dere ikke oppfatter meg som negativ......
Jeg overdriver kanskje litt her i denne tråden, jeg også.
Jeg mente ikke ALLE julebrevene.

Mulig jeg har skrevet litt slik fordi dette året ikke har vært så godt......
For all del: Jeg er IKKE tilhenger av Jante-loven. Stort sett er det bra at folk skryter av sine barn og seg selv.
Men i år føler jeg det ikke er noe å skrive om. Annet at vi alle sammen her og nå har det ganske bra.
Som noen her sa: Det vilel tatt seg ut å komme med en hel haug med negative ting i slikt brev.

Jeg synes igrunnen det er veldig "greit" om noen skriver at året har vært tøft. Spesielt når man ikke har så mye kontakt, så kan man jo gå glipp av noe som er viktig. Jeg synes derfor ikke det er dumt at noen skriver at året ikke har vært bra, om det ikke har vært det. Syt er noe helt annet (vet du, skien min knakk når vi var på tur. Og som om ikke det var nok så har naboen nok engang kjøpt finere bil enn oss... ).

Om man først velger å sende et julebrev, så synes jeg det er flott om man er ærlig nok til å dele året som har gåttpå godt og vondt.

[DM]

Jeg synes det er koselig med julebrev. Få en oppdatering på hva som skjer i livene deres, og se hvordan ungene utvikler seg. Man skrøner da ikke selv om man fokuserer på det som er bra. Det skulle tatt seg ut om man skulle bare skrive det triste for at folk ikke skulle føle seg misslykket av å lese.

[Nabojenta]

Jeg likte det første brevet, jeg da ...

[Filifjonka]

Det er koselig med julebrev og fint med en oppdatering. Men jeg har lest enkelte som tipper litt over når det gjelder å fortelle om familiens vellykkethet, eksotiske ferier og de enkelte familiemedlemmers popularitet og aktivitet, nye biler og båter osv.

Det fins selvfølgelig alltid flere alernative historier å fortelle om en families liv og levnet gjennom et helt år. Og selvfølgelig vil man fokusere på det positive i et slikt brev. Har det skjedd veldig vonde og vanskelige ting i året som gikk, vil det kanskje likevel være naturlig å nevne det. Det er jo en balansegang.

[Hasselnøtt]

Vi har kun fått ett sånt brev som du beskriver, og jeg følte meg ikke mislykket etter å ha lest det, tvert imot fikk jeg meg en meget god latter.

[Tinka]

Vi får flere julebrev men vi synes de er koselige å lese om hva som har skjedd med dem det året som har gått.

[amylin]

Bergljot, veldig bra. Jeg hadde nok foretrukket det siste, ja. Synes det er veldig koselig med julebrev og har vurdert det selv, men har ikke hatt tid i år. Kanskje neste år? Vil tro at de fleste julebrev oppsummerer det positive i løpet av året og ikke velger å se alt fra den negative siden.

[Svanen]

Synes det er veldig koselig med brev jeg, selv om de er "masse-produsert". De fra folk vi treffer sjelden, det står "God Jul og godt nytt år", blir mer upersonlig synes jeg.
Jeg vil gjerne høre hva alle gjør, har gjort... Så jeg kaster meg over julebrevene jeg
Vi sender ut ca 60 kort, litt over halvparten får julebrev og bilde, resten skriver jeg kort og noen personlige ord til. Sistnevnte er de jeg treffer flere ganger i året, som allerede vet hva vi har gjort det siste året, i ferien og ellers.
I familien min har vi det siste halvannet år opplevd to trafikkulykker. Vi er en stor slekt, så jeg skjønner at det er umulig for de å holde alle oppdatert om fremgangen, så det er både godt og vondt å lese i julebrevene derfra i år....