Vi er miljøsinker

[Strå]

Når jeg leste denne artikkelen i Dagsavisen måtte jeg tenke på vår egen familie. Av og til får vi telefon vedrørende en eller annen undersøkelse om villighet til endringer i egne vaner med mer for å bedre vår egen miljøpåvirkning. Og vi trekker statistikken ned på hvor villige folk er når det gjelder å endre vaner. Og hvorfor er det slik?

Typiske spørsmål er flere:

Vil du kjøre mindre bil? Vårt svar er "Nei, det vil vi ikke". Ingen spør oss om hvorfor vi ikke vil. Vi er en familie på fem, vi bor nært mange kollektivtilbud, vi har en bil på deling og vi kjører ca 6000 km i året. Det er fint lite mindre vi kan bruke den dømrade bilen.

Vil du ta en sydentur mindre i året? Også her er vårt svar er "Nei, det vil vi ikke". Vi drar sørover på ferie maks hvert tredje år. Hvordan pokker i vold kan vi ta en tur mindre i året da? Hadde spørsmålet vært om vi ville fly mindre kunne svaret blitt ja. Vi har blitt enige om at vi må fly færre ganger nordover i landet, der har vi dratt 1-2 ganger i året de siste seks årene.

Vil du kildesortere mer? Og vi svarer som vanlig "Nei, det vil vi ikke". Vi leverer papir, metall og glass (til fots) i nærmeste returpunkt, mat går i varmkomposten, hageavfall i vanlig kompost, vi kjøper ikke jord, den har vi gratis og uten transportkostnader, annet enn svette, fra egen komposthaug. Og vi driver med utbredt reperasjon eller annen form for gjenbruk av ødelagte gjenstander osv.

Vil du begynne å levere klær til Fretex eller lignende? "Nei, stort sett ikke" svarer vi. Det lille som ikke er helt utslitt når vi hiver det gir vi til slektninger eller kjente som har behov for det.

Og hva gjenstår da for oss å begynne med? Senke temperaturen inne? Tror ikke det, vi har den allerede nede på behagelige maksimalt 19 grader celsius. Og jeg er så lei av å bli tatt for å være en egoistisk sinke.