Om jenter og gutter, utkledning og rammer

[Kaija]

Bare en historie og noen tanker i utkledningstiden.

Nå er det kle seg ut tid igjen. HE er blitt invitert til to utkledningsbursdager. Valget av kostyme til gårsdagens fest var ikke helt lett, siden vi har en svær kiste full av kle seg ut klær. Han kunne jo være alt. Ridder, prins, troll, nisse, bjørn, sjørøver, kokk, bakermester Harepus mm. Etter litt tenking bestemte han seg for å være tiger. Passe skummelt og ikke ekkelt og fælt. Han var kjempestolt da han dro til bursdagen i går, med striper fra topp til tå, og med mammas improviserte tigersminke klisjet i fjeset. De andre barna var litt av hvert, og alle syntes at både de selv og de andre var kule. Neste gang vil han være tiger igjen, eller kanskje røver eller cowboy eller eller eller ...

Kusina skulle også i utkledningsbursdager denne uka. Hun hadde tenkt lenge over kostymet, og bestemte seg for at indianerjente var flott. Lange, mørke fletter har hun, og klær som kunne passe finfint for ei lita Pocahontas. Mamman var fornøyd med det, for hun er ganske lei av prinsessedill etter årevis med rosa og glitter over alt. På skolen hadde jentene diskutert grundig hva alle skulle være, og de fleste valgte stort sett å være prinsesser og feer. Bare niesa mi skulle være indianer. Men det var visst skikkelig teit. For det var ikke noe fint, så det så. Den ene feen skulle til og med trylle jentungen med tryllestaven sin, slik at hun ikke var indianer lenger, men heller var prinsesse eller fe hun også. Jentungen fortalte om dette hjemme, og fikk selvfølgelig lov til å velge et annet kostyme hvis hun ville. Hun var litt usikker, men i gårsdagens bursdag, der HE også var, kom hun som knalltøff indianerjente. HE syntes kusina var morsom. Mye morsommere enn kjedelige prinsesser som bare skulle være pene og jålete. Indianere er jo nemlig kule!

Motet opp av gårsdagens fest stilte jentungen opp som indianer i den nesten reine jentebursdagen i dag, men det ble visst en annen opplevelse. Der hadde det bare vært stivpyntede, rosa, rysjete og glitrende prinsesser og feer, utenom en enslig spidermangutt og indianerniesen min. Og jentungen hadde jammen fått høre det. ALLE hadde vært fine i den bursdagen, utenom gutten og indianerjenta, som hadde vært stygge. Det var visst alle jentene enige om. Bare ei av jentene hadde sagt hun syntes indianerniesa mi var fin. Godt gjort å si imot prinsessemafiaen, synes jeg. Da jentungen kom hjem hadde mamman selvfølgelig trukket frem de pene og kule og tøffe indianerheltene hun visste om. Kaijatante hjalp til på telefonen og fortalte om hvor morsomt og spennende det var å lese om Månestråle fra Sølvpilen. Og HE kunne igjen fortelle at prinsesser var teite og indianere morsomme. Det hjalp kanskje litt, og jeg er glad for at jentungen har bein i nesa og sikkert mot til å velge som hun vil selv framover også.

Synes det er så trist at jentene gir hverandre så trange rammer å utfolde seg i. En skal jammen være sterk for å klare å utfordre de kreftene der. Og så var det interessant å se at guttene aksepterte og godtok hverandres forskjellige klesvalg, og også jentenes valg utenom normen på en helt annen måte enn hva jentegruppa gjorde. Jeg er jammen glad jeg ikke er jentemamma hvis det er slik jentene skal styre og kontrollere hverandre videre framover.