Om å være stygg

[Mani]

Da jeg var barn ble jeg nøye opplært til at man aldri kaller et annet menneske for stygt. Det er fryktelig uhøflig.
Har nettopp lest ferdig Jane Eyre for første gang i mitt liv (egentlig merkelig at jeg ikke har lest den før kjenner jeg) der synes jeg det er mye fokus på at verken Rochester eller Jane er pene. Rochester er grov og firskåren, Jane er interessant men uten harmoni i trekkene.

Tenker dere over dette når dere treffer andre mennesker, gjør dere opp en mening om utseeendet deres. Jeg gjør sjelden det merker jeg, og derfor kom jeg til å tenke på dette etter å ha lest denne boken da.
Jeg legger ofte merke til om ett menneske et velstelt eller upleid, men sjelden analyserer jeg utseendet videre. På samme måte er det sjelden jeg legger merke til om mennesker har gått opp eller ned i vekt, det skal litt til før jeg ser det. Tror generelt jeg fester meg mye mer med utstrålingen et annet menneske gir enn detaljene i hvordan de ser ut.

[Anne]

Utstråling eller manglende utstråling er nok det jeg fort legger merke til. Men også om et menneske er utpreget vakker, ofte de som har symmetriske ansikt, de som har pene trekk, øyne, tenner eller smil. De som har glimt i øyet, de som er tilstede i rommet.

[Mani]

Jeg er enig i at jeg lettere legger merke til om et menneske er vakkert enn det motsatte.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Mani, her.

Da jeg var barn ble jeg nøye opplært til at man aldri kaller et annet menneske for stygt. Det er fryktelig uhøflig.
Har nettopp lest ferdig Jane Eyre for første gang i mitt liv (egentlig merkelig at jeg ikke har lest den før kjenner jeg) der synes jeg det er mye fokus på at verken Rochester eller Jane er pene. Rochester er grov og firskåren, Jane er interessant men uten harmoni i trekkene.

Tenker dere over dette når dere treffer andre mennesker, gjør dere opp en mening om utseeendet deres. Jeg gjør sjelden det merker jeg, og derfor kom jeg til å tenke på dette etter å ha lest denne boken da.
Jeg legger ofte merke til om ett menneske et velstelt eller upleid, men sjelden analyserer jeg utseendet videre. På samme måte er det sjelden jeg legger merke til om mennesker har gått opp eller ned i vekt, det skal litt til før jeg ser det. Tror generelt jeg fester meg mye mer med utstrålingen et annet menneske gir enn detaljene i hvordan de ser ut.

Dette med utstråling er veldig viktig ja.
Jeg har en venninne som har fått temmelig ufine kommentarer på "hvorfor i alle dager en så pen pike skulle skaffe seg en så stygg kjæreste" ( ).
Så møtte jeg denne kjæresten hennes, og han er kanskje ikke klassisk kjekk på noen måte, men jeg klarer ikke med min beste vilje å kalle ham stygg, for han har fantastiske øyne med et lurt glimt i, og et strålende smil fullt av varme og humor.
Fatisk blir han penere og penere i mine øyne for hver gang jeg treffer ham.

Og for de som har sett mannfolkene jeg klassifiserer som "hunks", er det kanskje klart at jeg har en litt annerledes smak.

Men som Anne M sier, det er lett å legge merke til mennesker som er utpreget pene, og ja - jeg tar meg ofte i å gjøre meg opp en mening om menneskers utseende.

[scilla]

Jeg liker ansikter. Synes de forteller noe om personen som bærer dem. Jeg er veldig god på å huske ansikter, men det er kanskje fordi jeg studerer dem litt. Jeg legger merke til særtrekk, form, farge, mimikk osv. Det er vel nesten aldri at jeg finner at en person er stygg, men svar på HI: ja, jeg gjør meg opp en mening om utseendet til folk jeg møter. (uten at jeg lar det være en faktor i å like/mislike en person). Det er mer for å huske dem.
Og som HI legger jeg ikke merke til om folk har gått opp eller ned i vekt, så sant det ikke er mye.

Jeg er sånn med hender også. Tror jeg kan kjenne igjen alle jeg kjenner bare ved å se på hendene deres.

[Dali]

Enig med Mani: Jeg ser på totalen, da med tanke på om personen er noenlunde velstelt og lukter ok. Alle mennesker kan bli pene når man blir kjent med dem, selv om de kanskje ikke har Hollywood-standard på kropp og ansikt!

[Sitron]

Som en ganske stygg person så kan jeg jo bidra. Jeg tror folk generelt legger mest merke til andre ting enn om man er lite pen. Da skal man være VELDIG lite pen iallfall. Jeg er feit, så det er hva folk legger merke til.

Forøvrig så syns jeg en person jeg så i dag var stygg. Tror det var mest øynene som gjorde det. Små og plirende. Øynene har mye å si.

[Lorien]

Det skal mye til før jeg kaller et annet menneske for stygt rent utseendemessig. Men når det er sagt, så skal det også sies at veldig mange mennesker kan være ustelte eller feil kledt, og slikt kan få et menneske med helt vanlige trekk til å se fryktelig lite tiltrekkende ut etter min mening.

[Polyanna]

Jeg legger VELDIG merke til om folk er ualminnelig vakre. Jeg kan bli helt fjetret av vakre mennesker, både menn og kvinner.

De andre går i grunnen inn i en hop med "alminnelige".

Siden jeg ikke så lett klarer å skille ansikter fra hverandre er det de som har litt ualminnelige trekk jeg gjerne syns er vakre. Ikke Mona Grudt-typen - de klarer jeg ikke å skille fra hverandre eller kjenne igjen fra gang til gang jeg ser dem.

[Polyanna]

Ellers tror jeg det var mye mer akseptert før å karakterisere andres utseende. Jeg syns det er forskjell bare fra forrige generasjon til nå.

Min tante er så morsom - hun vil liksom ikke kalle folk stygge, men hvis det er noen som virkelig ikke har fått utdelt gode utseendekort så sier hun "jaja, han er no ikkje anna enn nett alminnelege!"

[Teofelia]

Jane Eyre er vel regnet som den første roman med en "stygg" heltinne. Det var ganske utenkelig på den tiden boken ble skrevet, så for den boken er det faktisk et poeng, som bryter med konvensjonene i tiden, at Jane (og Rochester) har et lite tiltalende (eller i alle fall helt ordinært) utseende.

[Sitron]

Jane Eyre var iallfall babe nok i den miniserien som gikk.

[Harriet Vane]

Man er vel strengt tatt genetisk programmert til å trekkes mot det vakre, ettersom vakkert betyr friskt og ungt. Gode gener, friske barn osv. Vakre mennesker har god hud, symmetriske trekk og friske tenner, klare øyne og sunt hår.

Men utenom det rent overflatiske, så synes jeg at humor, omsorg, intelligens og godhet er ting som gjør mennesker vakre. Noen blir bare penere og penere jo bedre kjent med dem du blir, og motsatt, tilsynelatende vakre mennesker viser seg å være usympatiske unitelligente, selvhøytidlige eklinger, så vips er de ikke like pene lenger.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Man er vel strengt tatt genetisk programmert til å trekkes mot det vakre, ettersom vakkert betyr friskt og ungt. Gode gener, friske barn osv. Vakre mennesker har god hud, symmetriske trekk og friske tenner, klare øyne og sunt hår.

Men utenom det rent overflatiske, så synes jeg at humor, omsorg, intelligens og godhet er ting som gjør mennesker vakre. Noen blir bare penere og penere jo bedre kjent med dem du blir, og motsatt, tilsynelatende vakre mennesker viser seg å være usympatiske unitelligente, selvhøytidlige eklinger, så vips er de ikke like pene lenger.

Vakre mennesker har god hud osv. Hva er det som setter malen for hva som er vakkert? Alt er jo relativt ut i fra øyet som ser. I en del kulturer er overvektige mennesker høyt verdsatt. For ikke langt tilbake var blek hud tegn på at man hørte til i overklassen. Synet på skjønnhet endrer seg stadig.

Som noen sier over her så kommer skjønnheten innenfra. Et menneske som man kanskje ikke legger merke til i første omgang kan man få et helt annet inntrykk av når man snakker sammen. Energi, glød og en gnist er langt vakrere enn et vakkert utseendet uten den energien, gløden og gnisten.

[Polyanna]

Jessica: Det er jo veldig PK og fint og flott, men forskning viser en nå en gang at menneskeblikket og hjernen vår foretrekker de tingene Mim nevner, og at det er det vi kaller "vakkert". Heldigvis så ser vi jo andre ting etter hvert også, da.

Selv de som man syns ser "rufsete med kjekke" ut, de som er "styggvakre", viser seg å ha de typiske "vakre" karakteristikaene: Symmetriske trekk (venstre side lik høyre, rett og slett), god hud, sterke tenner, osv. er symptomer på god helse. Mennesker ønsker å parre seg med andre mennesker med best mulig helse, sånn instinktmessig, i hvert fall.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jessica: Det er jo veldig PK og fint og flott, men forskning viser en nå en gang at menneskeblikket og hjernen vår foretrekker de tingene Mim nevner, og at det er det vi kaller "vakkert". Heldigvis så ser vi jo andre ting etter hvert også, da.

Selv de som man syns ser "rufsete med kjekke" ut, de som er "styggvakre", viser seg å ha de typiske "vakre" karakteristikaene: Symmetriske trekk (venstre side lik høyre, rett og slett), god hud, sterke tenner, osv. er symptomer på god helse. Mennesker ønsker å parre seg med andre mennesker med best mulig helse, sånn instinktmessig, i hvert fall.

Jo det stemmer det. Jeg så et program på tv om dette. Jeg satt igjen med følelsen av at vi tror vi er så smart også viser det seg at mange av våre handlinger er instinktive MEN vi er jo smarte da såklart

[Mani]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jane Eyre var iallfall babe nok i den miniserien som gikk.

Ja det vil jeg si, derfor ble jeg litt paff over hvor poengtert det var i boken at de slett ikke var pene. Verken hun eller Rochester, han var jo ikke stygg i serien han heller.

[Mani]

Jeg kan ikke si at jeg noen gang har møtt ett menneske hvor jeg har reflektert over at vedkommende ikke hadde symmetriske trekk og at jeg derfor fant denne personen mindre pen. Jeg har møtt mennesker med dårlig hud, ustelt hår og nikotingule tenner som jeg har blitt mer eller mindre frastøtt av, men det går mer på å være ustelt tenker jeg.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Vakre mennesker har god hud osv. Hva er det som setter malen for hva som er vakkert? Alt er jo relativt ut i fra øyet som ser. I en del kulturer er overvektige mennesker høyt verdsatt. For ikke langt tilbake var blek hud tegn på at man hørte til i overklassen. Synet på skjønnhet endrer seg stadig.

Så PK! Klart man med hodet, intellektet, oppdragelse, sosialisering, kall det hva du vil, synes flere er pene enn dette. I tillegg er det vel slik at man venner seg til, finner det vakre osv i fht folk man kjenner.

Som Polyanna og jeg sier: symmetriske trekk, god hud, fine tenner, sunt hår osv er tegn på god helse og friske gener, og det ønsker man å parre seg med. Det er for å føre det beste av menneskeslekten videre. Ikke for å være kjip mot noen.

[Joika]

En annen ting er at de fleste ønsker seg en partner som er på "samme nivå" som seg selv. Man vil jo ha så bra gener som man kan få....

Syntes det er interessant når mennesker benekter at det er noe som heter å være klassisk pen, men samtidig så syntes jeg også det er merkelig at mange godt over 30 ikke klarer se forbi dette med utseende overhodet. Jeg har en venninne som er vanvittig dømmende. Er man ikke kjekk og pen, så er man ikke verdt noe hos henne.