Banning

[yt1300]

Jeg har fått streng beskjed fra min nevø på 10 år om å skutte å banne.
Jeg må si jeg ble litt satt ut av denne klare tale om min munnbruk, og lurer nå på:

Hvor normalt /unormalt er det å banne i barns umiddelbare nærhet?
Jeg forsøker jo å la være, men jeg synes kanksje banning er en såpass integrert del av meg at jeg tror muligens jeg står i fare for å miste meg selv om jeg lot være.


hm.
Hva med "Søren altså!"

nei... det føles ikke riktig det heller
(og det er vist fortsatt banning, i følge min nevø)

[Estrella]

Jeg banner lite og prøver å unngå å banne forran sønnen min. Han er 9 1/2 år. Må også si at han har begynt å banne og da gir jeg klar beskjed om at banning vil jeg ikke ha noe av.

[Maverick]

Jeg prøver å unngå det foran ungene, men så hender det at det glipper, hvis fotballen går til helvete eller noe.

"Pokkern", "svarte" og "crap" er forlengst opptatt i min eldstes vokabular, dog har han innsett at det er begrenset tilgang til den arkivskuffen. Han er nesten fem.

[Kirsebær]

Jeg banner stort sett ikke, men sånn generelt er jeg litt bevisst hvilke ord jeg bruker og hva jeg faktisk sier når det er barn rundt meg.
Mitt barn er snart 3 og ExStesnuppa er 10.

Samtale for noen år siden:

Stesnuppa (6) "Æ glæde mæ så jævli te du ska ta ut sykkeln min"
Kirsebær: "Hæ?!"
Stesnuppa: "Eh... Æ glæde mæ så jævli te æ ska ta ut sykkeln min?"

[Maverick]

[yt1300]

mmm Jeg har jo resgistrert min sønn som med hjelpende stemme kommer papa til unnsetning:
Arrrrgh, roper jeg ut. Stolt over ikke å ha bannet.
"Faen, pappa. Faen å", smiler min sønn.


Forøvrig liker jeg både "crap" og "steike ta" bedre enn f-ordet.

[Propella]

Jeg har lett for å banne. Skylder på at jeg oppvokst i Sverige og det bannes mye mer der enn her. Jeg prøver på skjerpe meg men det hender at det kommer noen mindre pene gloser.

[Enhjørning]

Bannende finnmarking melder seg og hamrer fast sterotypien.

Nå skal det sies, at jeg er flink til ikke å banne foran barnet mitt!
Min mor er kristen, og jeg synes ikke det sømmer seg at gutten kommer til bestemor med språk som en gammel fisker.

Min venninne innså at hun måtte skjerpe språkbruken sin da hennes to år gamle lyshårede, blåøyde yndige dukke av en datter slo tærne i dørkarmen og utbrøt:

"AU! FITTA*lite pent ord for kvinnelig kjønnsorgan* I ØYET!!!"

[tvillingmamma83]

Prøver å ikke banne, men det hender jo det glipper ut en gang i blant.
Jeg sier for det meste fanken, synes ikke det er av de verste ordene, men slett ikke fint, spesiellt ikke fra en tre år gammel gutt som ikke fikk festet tilhengeren til lekebilen!
Har byttet det ut meg filler`n, det er vel litt bedre.

[Tåtti]

Jeg har vokst opp med at banning er fyfy, jeg har visst hørt faren min banne én gang. (Til gjengjeld var det en så morsom situasjon at vi lo av det i mange år etterpå.) Nå har jeg bodd noen år i Trøndelag og blitt en smule herdet, det er mange bannord som inngår naturlig i dialekten her. Men fillern er vel omtrent det sterkeste jeg er komfortabel med å bruke. En annen sak er hvor mye Knotten bør være med pappaen sin og mekke bil ...

[leliane]

Opprinnelig lagt inn av yt1300, her.

hm.
Hva med "Søren altså!"

nei... det føles ikke riktig det heller
(og det er vist fortsatt banning, i følge min nevø)

Og jeg trodde jeg var konservativ!

Banning er for meg en uting, og jeg prøver å ikke bruke for sterke kraftuttrykk, men for meg er banning å (mis)bruke Guds og Jesus' navn, samt andre kraftuttrykk som har med djevelen og helvete å gjøre. Selvsagt fordi jeg er oppvokst i en kristen setting. Ikke at jeg aldri bruker slike uttrykk. Men jeg begrenser til et minimum og bruker det aldri foran ungene.

"Søren" vil imidlertid ikke være banning i min bok.

[Plipp]

"Pokker", er vel det sterkeste uttrykket jeg bruker i næreheten av barn. Men det kan selvsagt glippe, det har det nok gjort ja ... Ellers så banner jeg ikke så mye til vanlig, jeg la av meg det i 16-års alderen da jeg tenkte at jeg hørtes mer intelligent ut dersom jeg fant alternativer for banneordene

[krystallklart]

Jeg prøver å unngå det så langt det lar seg gjøre, men har store problemer med å holde munnen igjen i trafikken fra tid til annen da noen kjører usigelig sakte.

Min sønn på 3 understrekte dette fint ved å brøle, før jeg hadde startet, "kjør for faen!". Jeg har blitt mye bedre etter den episoden.

[polarjenta]

Ekte nordlenning melder seg. Jeg banner faktisk ikke Og jeg syns det er en uting å banne når det er barn tilstede.

Det går faktisk an å slutte å banne, jeg bannet masse i min ungdom, men etter en opplevelse der jeg bannet foran en masse folk og alle niglodde på meg så slutta jeg bare

[Dragen]

Jeg banner ikke.

[Blondie]

Jeg jobbet hardt med å legge av meg banningen når eldstejenta var liten. Det har jeg da også klart, med enkelte glipp. Ungene banner ikke, vi har uskrevne familieregler og null banning er et av punktene. Vi passer på hverandre. Jeg blir jo litt stolt når ungene sier til jevnaldrende som banner: "Jeg synes ikke du skal banne jeg. Det høres ikke pent ut, hvertfall vil ikke jeg høre på det".

[tiddelibom]

Vi innførte "ti armhevinger per banneord" her hjemme en stund. Det hjalp. Ikke at det var så viktig med armhevingene, men vi ville gjerne bli bevisste vår egen ordbruk. Så jeg prøver så langt det er mulig å la det være. Små barn som banner er noe av det mest usjarmerende jeg vet om.

[Sokk]

Jeg banner heller ikke, og synes ikke det er greit med banning med barn til stede. (Egentlig ikke med voksne til stede heller, men...) Jeg er jo litt bekymret for hva særlig 4-åringen kan finne på å plukke opp, selv om torsk også vanligvis fører et propert språk.

[Inagh]

Storebror her i huset storkoser seg hver gang jeg glipper og banner så han hører det - da ser han på meg og sier med streng stemme: "Mamma, det er ikke lov å si F(piiip)!"

Så får han irettesatt mamma og sagt et herlig spennende ord i samme slengen.

Jeg prøver veldig hardt å ikke banne så barna hører det, men jeg tror nok at ordet "bugger" snart blir et fast inventar i Storebror sitt vokabular.

[Che]

Jeg har aldri bannet og har kraftuttrykket "elendig skit" i vokabularet mitt

Mannen banner heller ikke, så vi får se om guttene begynner.