Det må jo være noe med mor

[Mani]

Denne kom som en følge av Madam mims tråd inne på gravidforumet. For hva er det med mor?
Min mor har pleiet meg godt og elsket meg høyt. Men jeg har ikke noe nært forhold til henne i dag. Hun er veldig snill, men det er allikevel ingen som irriterer meg mer eller som gir meg svartere samvittighet. Jeg klarer bare ikke å kommunisere med henne, det synes som om jeg får dårlig sammvittighet uansett. Det er i grunnen ganske håpløst.
Jeg skulle nok ønske jeg hadde et nært og varmt forhold til henne, mange av dere har sikkert det, men det tviler jeg på om jeg noengang vil få.

Jeg har tre døtre selv, hva kan jeg gjøre for å unngå å havne i samme situasjon med dem. Dere som opplever mor som en nær og god støttespiller i voksen alder, hva er hemmeligheten? Hva setter dere mest pris på ved deres egen mor?
Jeg har veldig menge tanker rundt dette temaet selv, men vil gjerne høre hva dere tror også.