Hvor viktig er musikk for deg?

[Candy Darling]

Jada, jada, hvor langt er et tau? Jeg skjønner at det ikke kan tallfestes, men hvor stor plass har musikk i livet ditt? Kunne du levd fint uten, eller må du ha poden på øret så snart du skal gå noen meter utendørs? Spiller det noen rolle hva du hører, bare det er lyd, eller har du inngående studier av musikk etter genre, artist og periode?

Mannen min er ekstremt opptatt av musikk. Han lever og ånder for det, og bruker all ledig tid til å ordne og katalogisere og lytte til de 300 GB han har samlet så langt. Så egentlig har jeg sett på meg selv som sånn passelig interessert. Men jeg skjønner at sammenlignet med mange, er jeg total musikknerd.

Jeg er veldig glad i min musikk. Jeg elsker å nerde med tekster og referanser, vi går mye på konserter og det utgjør en betraktelig del av vårt samliv (jeg sjekket egentlig opp Rhett ved at jeg hadde Eels Daisies of the galaxy ). Situasjoner minner meg om tekster, og nesten alle blogginnleggene mine har referanser til musikk. Jeg kunne aldri levd uten, selv om jeg like gjerne velger nyheter i bilen om morgenen (men det er vel mer et utslag av at det spilles musikk absolutt hele tiden hjemme. Litt pauser er greit). Jeg er nok like avhengig av å ha musikk tilgjengelig som å ha en bok jeg holder på med.

Hva med deg?

[Tallulah]

Jeg kunne ikke levd uten musikk, og nerder mye. Jeg har metervis med litteratur om musikk, sjangre, artister og setter meg ofte meget godt inn i mine favorittartister, deres musikalske referanser osv. Jeg også lidenskapelig opptatt av moderne musikkhistorie.

Jeg er opptatt av kvalitet, at musikk ikke bare skal være "behagelig bakgrunnstøy", men gi noe mer. Musikk, i likhet med annen kunst, trenger ikke være vakker for å være av høy kvalitet, men det må gi meg en følelse, selv om den ikke trenger å være god.
Å gå på konserter er en stor del av livet mitt, og jeg foretrekker livemusikk. Festivaler syns jeg av og til kan være litt vanskelig, fordi jeg trenger tid til å fordøye en konsert før jeg går på neste. F. eks. gikk jeg glipp av Garbage på Roskilde i '02, fordi jeg hadde hatt en så fantastisk oplevelse på White Stripes rett før. Det var rett og slett umulig å skru av for å gå på neste konsert.

Siden jeg har jobbet med musikk i ulike former omtrent hele min yrkesaktive karriere, velger jeg ofte å ikke høre på musikk hjemme, kun via radio. Jeg bruker mp3-spiller i noen grad, men ikke så veldig ofte. Det er nok en yrkesskade, jeg vet om mange innen samme felt som meg som har det på samme måten, vi trenger annen lyd for å slappe av.

[007]

Jeg er usikker på om jeg kunne levd uten musikk. Sammenlignet med Scarlett og Glitter er jeg musikkblond.
Jeg hører mest på enkeltsanger, ikke så mye på kun en artist. Jeg bruker musikk som terapi, om jeg er lei meg hører jeg på trist musikk og så gråter jeg litt og føler meg bedre. Jeg må ha musikk med trøkk i når jeg trener og når jeg vasker hus, og musikk jeg kan synge til når jeg kjører bil.
Jeg liker best rolige sanger og at teksten har en historie som jeg noelunde enkelt forstår, uten å analysere meg i hel. Jeg liker veldig variert musikk, alt fra Olav Stedje og Knudsen & Ludvigsen til U2, Alanis Morissette og Aerosmith.
Jeg synes konserter er OK, men ikke et must. Jeg har hatt flotte konsertopplevelser (Kaizers, DumDum, Kent, CC Cowboys) og har billetter i skuffen til Chicago og REM. Kjekke ting, men ikke en livsnødvendighet.

[Anne C]

Jeg faller nok i samme kategori som Liven.......

[Candy Darling]

For meg er nok konsertene det aller viktigste. Det er det som gir meg de store opplevelsene. Men jeg hadde aldri hatt de opplevelsene hvis jeg ikke hadde kjent musikken på forhånd. Jeg har et helt annet utbytte etter jeg møtte Rhett, og vi startet ... eh, eksamenslesningen før alle konserter.

[Maverick]

Jeg hadde strøket med uten musikk. Pod'en er på ørene i det øyeblikk jeg går utenfor døren, radio/CD er på inne ganske nonstop, og jeg får panikk av å kjøre bil uten musikk.
Musikk- og tekstreferanser går igjen i samtalene mine, og jeg har konsekvent et eller annet soundtrack til forskjellige ting som skjer, og assosierer veldig musikk med ting som har skjedd, eller følelser.
Kvalitet er viktig, sjanger er ikke like viktig selv om det er et par jeg prøver å slippe unna.

[Høyt&Lavt]

Musikk er terapi, enkelt og greit. Jeg velger sanger etter sinnsstemninger, og synger med etter behov.

[Filifjonka]

Jeg har på langt nær et så nært og bevisst forhold til musikk som Scarlett og Glitter, slett ikke på nerdenivå, likevel syns jeg livet ville blitt trist og tomt uten. Og jeg vet godt hva jeg liker og ikke. Av en eller annen grunn klarer jeg ikke ha noe inni ørene, så jeg er ikke blant dem som får hørt musikk mens jeg beveger meg utendørs.

Jeg elsker melankolsk musikk, mannen min er flink til å finne ting jeg liker.

[Tove]

Livet hadde vært nakent uten musikk. Jeg elsker musikk, mange forskjellige sjangre, alt i forhold til humør og anledning. Jeg finner meningsfylte tekster, gode melodier, deler av musikken som tiltaler meg. Akkurat nå er det "November rain" som kommer ut av høytalerene...og den er flott på mange måter!

[Michayla]

Opprinnelig lagt inn av Forbrukerkverulant, her.

Musikk er terapi, enkelt og greit. Jeg velger sanger etter sinnsstemninger, og synger med etter behov.

Kunne ikke sagt det bedre selv.

Jeg kan ha det stille rundt meg, men liker best å ha musikk på hele tiden.

Mp3 spilleren er på når jeg går ute alene, musikk er på inne så sant ikke gubben er hjemme, er jeg på kontoret mitt så står musikken på konstant.

Gauler med gjør jeg så fort jeg kan teksten..

Men det er mange sjangere jeg rett og slett blir stresset og "aggresiv" av å høre på. Hodepinen kommer fort.

[LilleRosin]

Dette er veldig rart.

Jeg har spilt klassisk piano i mange år, sunget i kor og hørt mye på klassisk. Samtidig har jeg hatt mine favorittartister innafor rock/pop sjangeren. Vært masse på konserter, sunget høyt med på favorittene og havnet på gulvet fremfor stereoanlegget på etterpåfest der jeg har insistert på å spille alle de fine fine godlåtene.

Men nå hører jeg aldri på musikk. Jeg vet ikke hva som har skjedd.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av LilleRosin, her.

Men nå hører jeg aldri på musikk. Jeg vet ikke hva som har skjedd.

Det vet jeg, Rosin. Du har fått fire barn og så mye annen lyd i livet ditt på kort tid.

[Candy Darling]

Jeg er forresten veldig enig i at musikk ikke trenger å være vakker. Pen pop har aldri gjort noe for meg. For meg er det viktigste at den føles ærlig og ekte, at det treffer en streng i meg og gir gjenklang. Resonnans, det samme bruker jeg om filmer og bøker som jeg umiddelbart knytter meg til. Noen ting må jobbes litt med, men jeg kan vanligvis kjenne ganske raskt om det er min greie eller ikke.

Jeg ser det igjen, jeg blir nesten bablete og åndelig når jeg snakker om dette.

[Candy Darling]

Jeg tror det kommer tilbake, LilleRosin.

[Mauser]

Ikke særlig viktig. Jeg liker musikk, det er ikke det, men jeg gidder ikke iPod og greier.

[Storm]

Tja, på en skala fra 1 til 10 vil jeg kanskje si 3? Jeg liker mye musikk, går på konserter en sjelden gang, men jeg kan også gå lang tid uten å høre på musikk.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Jeg ser det igjen, jeg blir nesten bablete og åndelig når jeg snakker om dette.

Jeg ble i et intervju en gang spurt om hva som var min favorittmusikk. Jeg tror jeg snakket sammenhengende i et kvarter uten å komme til noen konklusjon.

Sjanger er ikke viktig for meg i det hele tatt, og jeg kan finne kvaliteter i mye. Selv om det selvsagt er visse sjangre jeg hører mer på enn andre. Country, skranglerock og mørk jungle kommer jeg aldri unna.
Men jeg har også et visst krav til ektehet, eller at det rett og slett fenger. Jeg var hodestps forelsket i Britneys "Poison", rett og slett på grunn av et enormt bra hook.

[Hyacinth]

Det er litt merkelig, men for meg betyr det melodiske mye mer enn tekstene. Det har alltid vært sånn. Jeg kan nesten ingen sangtekster, og jeg lytter aldri bevisst til teksten. Men melodier er jeg helt rå på. Jeg elsker klanger og fine overganger, jeg elsker selve melodien. Jeg kan bli helt satt ut av en spesiell melodisk sekvens i en sang. Jeg hører fort om en tone er "feil" i en melodi, eller hvilken effekt bare en halvtoneendring kan gi den totale opplevelsen. Jeg har brukt mye tid på å lete fram spesielle melodier og prøve å gjenskape det på piano. Selv om jeg langt fra er noen musiker.

[Hyacinth]

Tilsvarende gir musikere som bruker store lydbilder meg mye mer enn typiske lyriske musikere. Det blir ofte kjedelig, synes jeg.

[Kirsebær]

Jeg er veldig avhengig av musikk, men jeg er skuffende lite musikknerd.
I teorien skulle jeg vært en slik som kan alle sære band og som følger med i musikkverden og slikt, men jeg er ikke der.

Jeg hører omtrent ukritisk på musikk, tekster er viktige for meg, og jeg må skjønne hva som skjer. Utover det har jeg ikke så store krav.