Sæddonasjon med ukjent donor

[Jessica]

På tide med en liten diskusjon ;-) i sommervarmen.

Jeg leste i dag i Aftenposten om voksne, enslige damer som velger å reise til Danmark for å få donorsæd. Barnet deres vil aldri kunne få vite hvem som er faren.

Hva syns dere om at noen velger å gjøre dette?

Jeg må si at jeg er imot dette. Jeg har faktisk måttet tenke på dette en gang for mange år siden. Vi var under utredning for barnløshet og jeg vurderte alternativer. Dette var i 1989-90 og det var ikke så vanlig med prøverør enda.

Jeg var veldig klar på at jeg ville ikke stå foran mitt barn en dag og si at vi hadde valgt å få dette barnet og h*n kunne aldri få vite sitt andre opphav. Jeg har sett flere venner av meg som i tenårene fikk et veldig behov for å treffe sin ukjente far. Ei valgte å gjøre det bak sin mors rygg, mens hun andre reiste med et ukeblad for å hilse på far nede i Europa. Hun skal faktisk ned dit snart og endelig få møte sin fars familie. Første gang hadde hans kone fått vite om hans ukjente datter kvelden før, og hun ønsket ikke å se henne. Men nå skal hun jeg kjenner få møte familien der nede med halvsøsken og det hele.

Jeg tror at veldig mange har et behov for å finne seg selv, sammenligne osv. Hvor hører jeg til og hvem er jeg?

Jeg ville nok aldri velge å få en ukjent sæddonor. Da ville jeg heller adoptere.