Hva om du måtte fjerne brystet ditt pga brystkreft?

[Jessica]

Har du tenkt på det? Hvordan tror du at du ville reagert om du måtte fjerne et bryst pga brystkreft? Tror du forholdet hadde overlevd? Hvordan hadde det vært å gå i svømmehallen da? Hadde du bedt om å få rekonstruert et nytt bryst umiddelbart (må vente et år)? Dette er helt hypotetisk og selvfølgelig er det ikke lett å vite helt sikkert hva man hadde gjort, men prøv å tenk på det. Det er flere her inne som kommer til å få brystkreft en gang. Forhåpentlig klarer de seg uten å fjerne brystet, men noen må det også.

Som dere vet så har jeg måttet gjennom det som jeg spør om over. .

Hvordan ville det vært for deg? Ville du følt deg mindre kvinnelig? Hadde det gjort skade i forhold til partneren din eller ville du fått problemer med å få kjærest tror du?

[Joika]

Jeg tror jeg faktisk ville hatt mest fokus på at jeg hadde overlevd en sykdom som ikke alle overlever.

[007]

Jeg hadde gitt blaffen i brystet og fokusert på å overvinne sykdommen. Min kvinnelighet ligger ikke i brystene mine, så jeg tror ikke jeg hadde følt meg mindre kvinnelig med bare et bryst.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Jeg tror jeg faktisk ville hatt mest fokus på at jeg hadde overlevd en sykdom som ikke alle overlever.

Ja jeg også. Har tenkt på det allerede, og snakket med mannen om det før en gang, og det hadde nok heller styrket forholdet vårt, enn svekket det.

Om jeg hadde gjort noe med det i forhold til å rekontruere et bryst, det vet jeg ikke. Evt. tatt bort det andre også. Det er jo også en mulighet. Det er mange flotte damer med relativt flat front. Tror heller jeg hadde hengt meg litt opp i symmetrien etter hvert, enn at det måtte være pupper der. De henger nå bare og slenger der.

[safran]

Om forholdet hadde overlevd? Jeg skjønner ikke helt hvorfor det ikke skulle gjøre det, jeg er da tross alt mer enn puppene mine, selv om de er ganske store. Men jeg hadde nok ønsket å få på plass en ny pupp ganske kjapt.

[Dronningen]

Når jeg tenker på det, så tror jeg hadde gitt hva det måtte være for å overleve kreft. Jeg er fryktelig redd for den sykdommen, og bare det å begynne å bekymre seg for å dø fra ungene sine og mannen. Nei da blir alt annet så utrolig ubetydelig.

(må tenke på noe annet nå før jeg legger meg)

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Om forholdet hadde overlevd? Jeg skjønner ikke helt hvorfor det ikke skulle gjøre det, jeg er da tross alt mer enn puppene mine, selv om de er ganske store. Men jeg hadde nok ønsket å få på plass en ny pupp ganske kjapt.

Undersøkelser har vist at kvinner som har vært gjennom brystkreft hyppigere blir skilt senere. Jeg hørte det på radioen for noen år siden. Jeg vil tro at forholdet hanglet før sykdommen og at det ikke akkurat hjalp på. Ingen mann går fra sin kvinne pga en pupp vil jeg tro... det må mer til enn som så får jeg tro. Samtidig er det jo litt rart at kvinner med brystkreft er mer utsatt for skilsmisse, hvis det stemmer det jeg hørte da...

[007]

Jeg tror ikke nødvendigvis fjerning av brystet er årsaken til høyere skilsmissetall, men at man kanskje forandrer seg mye som følge av en alvorlig sykdom?

[safran]

Sykdom er selvsagt en påkjenning for forholdet og ekteskapet, og ikke alle kommer seg gjennom det. Å få barn er også en påkjenning, ikke alle kommer seg gjennom det heller. Jeg forsto deg som om det å fjerne et bryst skulle påvirke ekteskapet, og det mener jeg helt klart det ikke gjør. Men selve sykdommen kan gjøre det.

[safran]

Se der var Liven kjappere enn meg.

[007]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Se der var Liven kjappere enn meg.

[Mor til 4]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Jeg tror jeg faktisk ville hatt mest fokus på at jeg hadde overlevd en sykdom som ikke alle overlever.

Ja jeg også.

Nå traff jeg min mann da jeg var 15 1/2 år og jeg hadde rett og slett ikke pupper, kjøpte noen bh i AA cup, men det var sjeldent jeg brukte bh før jeg ble gravid og fikk vårt første barn som 23 åring. Da gikk jeg opp til C cup som jeg bruker enda.
Forholdet hadde nok overlevd selv om jeg ikke hadde pupper ja. han tok meg i allefall ikke for puppenes sin skyld siden jeg ikke hadde noen da vi ble sammen.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Liven, her.

Jeg tror ikke nødvendigvis fjerning av brystet er årsaken til høyere skilsmissetall, men at man kanskje forandrer seg mye som følge av en alvorlig sykdom?

Sant det, og at man takler en sånn situasjon ulikt og sliter med å snakke sammen i en slik periode. Da kan man lett gli fra hverandre. Iflg. min lege er det mange som sliter med selvbildet etter å ha fjernet brystet, og det gjør også noe med forholdet. Viktig at partneren er tydelig på at manglende bryst ikke er noe problem for ham.

[Maylen]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Hvordan ville det vært for deg? Ville du følt deg mindre kvinnelig? Hadde det gjort skade i forhold til partneren din eller ville du fått problemer med å få kjærest tror du?

Jeg vet jeg ville fjernet hele brystet ved minste sjangs for mislykket kurering uten det skrittet. Jeg tror jeg hadde akseptert det greit, bryst eller alvorligsykdom/død. Jeg tror ikke jeg ville følt meg mindre kvinnelig, men tror nok jeg ville hatt litt problemer med å føle meg sexy osv. Selvbildet hadde nok fått seg en knekk ja. Ikke i forhold til meg selv egentlig, men mer i forhold til tanken om hva mannen vil synes.

Hvis det hadde gått ut over forholdet tror jeg nok faktisk det ville vært jeg som hadde gått grunnet lavt selvbilde, ikke mannen grunnet manglende bryst.

Angående rekonstruksjon så ville jeg nok bedt om det tenker jeg.
Ikke fordi bryst i seg selv betyr så mye for meg, de jeg alleredehar er ikke allverden, men med tanke på symmetri og klær for eksempel.

[Carrera]

Jeg hadde knapt nok merket noen forskjell tror jeg, sånn fysisk sett...

Nei, dette er vel ikke det rette temaet å kødde med. *skjerper meg*

Tror ikke jeg hadde tatt tapet av et bryst så veldig alvorlig. Ikke så lenge at det var det som skulle til for å redde livet mitt...

Og det samme tror jeg mannen hadde tenkt. Tror nok ikke han hadde forlatt meg pga mangelen av et bryst. Hadde vel bare blitt dobbelt så mye kosing med det som var igjen, kjenner jeg han rett.

[Maz]

Jeg har to ganger blitt innkalt til ul etter mammografi så tankene har rast gjennom hodet et par ganger. Det å miste et bryst var ikke det jeg fokuserte på da. Likevel vet en ikke hvordan en rent faktisk ville reagere i en virkelig situasjon.

Jeg tror nok de som ikke takler det også tror de ville fokusert på å ha overlevd sykdommen osv om de ble spurt i forkant.

Jeg tror ikke mannen min ville fokusert negativt på en pupp mindre, men vært mer fokusert på sykdommen. DET er jeg ganske så sikker på, langt mere enn min egen reaksjon.

[Lilith]

Jeg kan se for meg at det hadde vært et stort slag for meg å miste det ene brystet mitt. Samtidig så tror jeg nok dødsangsten hadde vært stor nok til at jeg hadde grått av lettelse dersom det var det offeret som måtte til for å få leve et langt liv. Det hadde nok gjort mye med min selvfølelse, i hvert fall i begynnelsen, men så tenker jeg jo at dersom jeg hadde kjent noen som hadde gått gjennom det, så hadde jeg jo synes den personen var like nydelig med en pupp som med to, så kanskje jeg hadde innsett det og slått meg til ro med det. Jeg vet ikke om jeg ville ha rekonstruert brystet, måtte først ha sett litt bilder av hvor bra det kan bli.

[Dixie Diner]

Jeg er ganske sikker på at jeg ville hatt et nytt bryst. Jeg er selvfølgelig mer enn bare bryster, men jeg ville nok allikevel følt meg "naken" med bare en pupp.

[amylin]

Opprinnelig lagt inn av Liven, her.

Jeg hadde gitt blaffen i brystet og fokusert på å overvinne sykdommen. Min kvinnelighet ligger ikke i brystene mine, så jeg tror ikke jeg hadde følt meg mindre kvinnelig med bare et bryst.

Signerer Liven! Har tenkt på det, og kommet fram til akkurat det samme som kloke Liven.

[him]

Jeg har hatt en sykdom jeg har vært veldig syk av og jeg er også i risikosonen for bryskreft pga arvelighet. (Men det er en veldig liten økning og moren min hadde en ganske "snill" form for kreft.)

Jeg tror jeg hadde reagert typisk. Til å begynne med hadde jeg bare vært lettet over å ha overlevd, men når hverdagen kom hadde jeg opplevd det som et problem å bare ha ett bryst. Jeg er ganske sikker på at jeg hadde bedt om en rekonstruksjon.

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Undersøkelser har vist at kvinner som har vært gjen nom brystkreft hyppigere blir skilt senere.

En alvorlig sykdom er nok en påkjenning på et forhold.