Litt om Garps bok og John Irving (ikke spoilertagget)

[Røverdatter]

Jeg har behov for å skrive litt rundt boken jeg leste i sommer.

John Irving er det nærmeste jeg kommer en nålevende favorittforfatter tror jeg. Han er iallefall høyt oppe på lista mi og jeg har lenge lest en Irving-bok i hver sommerferie for å riktig drøye lesegledene og for å få lest dem noenlunde i et stykke. Jada, litteratursær er jeg i høyeste grad. Jeg nikoste meg med Siderhusreglene, som var helt fantastisk, i fjor sommer og det holdt hardt å vente et helt år med å begynne på neste.

I år var turen kommet til Garps bok og jeg er lei for å være litt skuffet. Jeg tror egentlig det har sin årsak i at jeg har lest Irvings forfatterskap litt baklengs. Jeg begynte med Enke for et år for 7-8 år siden og har lest alle som er kommet etter det, mens klassikerene altså er fast sommerlektyre. Jeg vet at jeg hadde elsket Garps bok om jeg hadde lest den før de andre, men nå syns jeg det ble mye temagjentakelse. Igjen var hovedpersonen forfatter og det var en rekke elementer jeg kjente igjen fra andre bøker og som egentlig er litt oppbrukt for meg. Privatskolemiljøet, brytermiljøet, horetematikk, Europa-tur som er sentral mm. Det ble litt deja-vu-aktig.

Alt i alt så likte jeg boken altså. Jeg ble sjokkert langt inn i margen over enkelte hendelser og sterkt grepet av all den rå dramatikken i Garps liv. Jeg syns det var genialt å bruke ytterliggående feministgrupper som bakteppet og er fascinert over hvordan han får fanatisme til å virke normalt en liten stund. Det tok litt tid før det gikk opp for meg hvor riv, ruskende gal man må være for å kutte av seg tunga.

Håper noen har lyst til å skrive litt om hva de syns om boka selv om den strengt tatt ikke er dagsaktuell. Noen som husker leseropplevelsen sin?