Historien om Ronny

[MokkMokk]

Denne var litt festlig.

"Det er ikke til å komme unna at blant personer med fornavnet Ronny eksisterer svært få mange-millionærer. For å være helt ærlig eksisterer det vel svært få Ronny'er med bruttoinntekt over 300 000. I Norge er det (pr. 15/10-2000) 5844 som har Ronny som første fornavn. Flesteparten av disse tusler uten tvil rundt omkring på samfunnets skyggeside. Hvor mange tiggere har du for eksempel møtt som presenterer seg med Preben Christian? Men Ronny, det heter de fleste. Foreldre har et ansvar, ikke bare for sunn stimulering i barnets første år, men også med hensyn til navn. Rundt navnet Ronny er det så mange fordommer at selv om barnet kommer fra de beste familier er det garantert at det kommer til å gå skeis i et stort antall av tilfellene. La oss ta en titt på en sannsynlig Ronny-skjebne:

1959- 1962
Ronny født. Ronny er et ønsket barn i en familie med stabil og grei økonomi. Mor er hjemme med Ronny de første tre årene. Men så vil mor begynne å jobbe igjen (mor jobber sammen med far i middels stor statsseid bedrift). Ronny får plass i barnehagen.

1962
Ronnys første dag i barnehagen. Ved et uhell, og preget av nervøsitet og stundens alvor, kommer vesle Ronny i skade for å velte melkeglasset sitt under felles lunsjen. Han blir engstelig og tisser på seg. Den underbetalte, slitne og overarbeidede førskolelæreren, hvis mann nettopp har forlatt henne til fordel for sin blonde og yppige sekretær, legger ikke merke til at vesle Ronny har tisset på seg. Hun kjefter litt for det med melken, og går for å hjelpe lille Charlotte Bugge Arntzen som har satt fast fingrene sine i veven. Ronny går rundt fuktig i buksen resten av dagen. Når lille Charlotte Bugge Arntzen kommer hjem forteller hun om den nye gutten i barnehagen som det luktet tiss av.

Pappa Bugge Arntzen spør hva gutten heter og lille Charlotte svarer som sant er at han heter Ronny. Charlottes eldre bror, en lømmel av en gutteslamp ved navnet Lars-Preben, ler hånlig av denne informasjonen. Og for å være helt ærlig: Pappa Bugge Arntzen drar på smilebåndet han også. Lille Charlotte får altså legitimert hjemmefra, fra mennesker hun stoler på, at noe er feil med navnet Ronny. "spesielt når han er buksevæter", supplerer Lars-Preben.

Ronnys andre dag i barnehagen.
Når Ronny kommer i barnehagen neste dag står lille blonde Charlotte sammen med de andre barna og visker og tisker. Ronny spør om de skal leke, men lille Charlotte sier veslevoksent at de ikke leker med folk som tisser på seg bare fordi de ikke har råd til vannklosett. Ronny leker for seg selv resten av dagen - og resten av året - helt til den dagen det begynner en ny gutt i barnehagen; Glenn - som også lukter tiss...

1963
Ronny og Glenn kastet ut av barnehagen etter å ha forsøkt å tenne på vesle Charlotte Bugge Arntzen med en engangslighter.

1966
Ronny begynner på skolen. Frøken har allerede hørt om historien fra tre år tilbake om påtenningsforsøket. På tross av at Ronny ikke har gjort noe galt på de siste tre årene, og på tross av det faktumet at Glenn forlengs er forflyttet til sitt 10. fosterhjem et eller annet sted nord i landet, har hun allerede stemplet gutten som bråkmaker, og holder formaningstale foran hele klassen om at de skal passe seg for Ronny. Videre sier frøken at Ronny ikke må tro at han kan herje rundt på hennes skole på samme måten han gjorde i barnehagen.

1969
Ronny forsøker å bli med på fotballaget, men fotballtreneren vil ikke ha bråkmakere i klubben. "Dessuten", sier treneren , "hva skal du gjøre dersom du må tisse midt i andre periode a' Ronny? Tisse i fotballshortsen?" Treneren, som egentlig heter Leif Olsen, er som de fleste andre trenere blottet for sosiale antenner og medfølelse med de litt svake i samfunnet. Han stemmer Anders Langes Parti, kona hans er hjemmeværende og får han ikke middagen sin klokka 17 sharp, hender det at de vanker en og annen lusing.

På det samme tidspunktet som treneren gjør narr av Ronny, ser trenerens kone seg i speilet i en mørk korridor i en villa på den andre siden av byen. Fru Bodil Olsen stryker seg over hevelsen på kinnet og tenker tilbake på den gangen hun var ung og hadde livet foran seg. "Hadde noen bare lært meg om prevensjon", tenker fru Olsen mens hun subber av gårde i tøfler og morgenkåpe for å sette over potetene.

1970
Ronny, som på grunn av at han er fullstendig venneløs, har søkt trøst i litteraturen, leverer særoppgave om Dostovjeskis "forbrytelse og straff". Frøken kaller Ronnys foreldre inn til samtaletime og forteller de at lille Ronny på 11 år umulig kan ha lest den boken alene. "Ergo", sier frøken som liker å slå rundt seg med den type utrykk, "er hele oppgaven juks og fanteri. Deres sønn har sannsynligvis kjøpt den av en eldre elev", sier frøken, titter betydningsfullt på neglene sine og takker gudene for at hun tok det brevkurset i barnepsykologi.

1973
Barneskolen er slutt og Ronny begynner på ungdomsskolen. Ungdomsskolelæreren, eller adjunkten som han liker å referere til seg selv som, har allerede fått en telefon fra førskolelæreren, fotballtreneren og frøken fra barneskolen der de advarer mot henholdsvis brannstiftelse, urinlekkasje, manglende vinnerinstinkter og juks på prøver, samt en rigid motvilje til å innrømme juks. "Lykke til", sier frøken til adjunkten og legger til at de sees på lektorenes hus førstkommende torsdag da det skal være foredrag om panfløytens plass i musikkundervisningen. Ronny blir plassert på den plassen som er helt foran kateteret.

1974
Uansett hva som gjøres av rampestreker på skolen får Ronny skylden. Hvordan han skal ha klart og plassere en brukt tampong øverst i flaggstangen stusser ingen over. Ronny blir dratt inn på rektors kontor og får melding med hjem. Utenfor, på røykehjørnet, står Charlotte Bugge Arntzen og kniser mens hun og tre andre venninner deler en Marlboro light. Ingen av dem har lært å inhalere.

1975
Ungdomsskolen er slutt, og det er på tide å begynne på gymnaset. Ronny har bestemt seg for å søke på Handelsgym, men da ler rådgiveren og rister litt oppgitt på hodet. "Ronny, Ronny, Ronny", sukker rådgiveren og peker på orden og oppførselskarakterene hans. "Også er det all denne juksingen da". "Men jeg har jo aldri jukset", sier Ronny og støtter hodet tungt i hendene. "Jeg skjønner ikke denne trangen din til å lyve, Ronny", sier rådgiveren og ser ut av vinduet. Utenfor vinduet kjører bussen forbi. Det var det man skulle vært, tenker rådgiveren. Bussjåfør... eller trailersjåfør. Landeveiens farende fant, med en dame i hver by, kjørende rundt i landet med bensin til bensinstasjoner eller flyttelass til Nato-offiserer stasjonert i Norge. "Men jeg tror virkelig jeg har talent innenfor forretningslivet", sier Ronny, med stemmen dirrende av oppgitthet og bunnløs fortvilelse.

Rådgiveren, som akkurat var dypt inne i en dagdrøm om levering av et ekstremt dyrt Steinway flygel til NATO-offiseren og hans vakre kone Barbara som har svart neglisje og soveromsblikk, blir brått revet tilbake til virkeligheten. "Jeg tror vi sier yrkesskolen jeg, Ronny. Se så, kom deg ut og få litt frisk luft, gutt."

Rådgiveren vender blikket ut av vinduet igjen og registrerer ikke tåren som triller sakte nedover Ronnys bleke kinn. Dette kunne sluttet riktig ille. Ronny kunne begynt på jern og metall linja, eller "brekk-linja" som den også kalles, problemene ville fortsette å forfølge ham, han ville giftet seg med Laila og sannsynligvis begynt med narkotika - alt dette på grunn av feil navn og overarbeidede, underbetalte omsorgspersoner i oppveksten. Men heldigvis fikk historien en lykkelig slutt.

1978
Ronny har blitt 18 år og har for lengst bestemt seg. Han bytter navn. Det var Charlotte som gjorde det først. Presset ved å ha et så pretensiøst navn som Charlotte Bugge Arntzen ble for stort. Charlotte hadde egentlig alltid hatt lyst til å hete Kari Monsen, hun. Og Kari Monsen - det forandret hun navnet sitt til. Da Ronny hørte om dette, gikk han rett ned til navneregisteret og gjorde det samme. Ronny Røkke hadde egentlig aldri klinget særlig bra. Han forandret navnet sitt til Kjell-Inge, fridde til Kari, fikk ja og kjøpte en fiskebåt. Alt i løpet av en og samme ettermiddag.

Fremtiden var med ett lysere, og selv om han og Kari ble skilt en rekke år senere, beholdt de fortsatt kontakten og kjærligheten til sine felles barn,to barn som de hadde gitt de enkle og ufarlige navnene Elisabeth og Christian. Så fikk det da heller være at han i 40 års-alderen fikk en kjæreste ved navn Celina...

Originalt opphav ukjent."

[Maverick]

Morsomt. Men ikke like morsomt når det er sant. Jeg kjenner til en med det noget belastede navnet som ganske konsekvent ble beskyldt for juks når ting var feilfrie/velformulert/generelt intelligente.

[Marit K]

Fantastisk vittig historie.
Uttrykket "Navnet skjemmer ingen", stemmer kanskje ikke så godt alikevel...

[Dixie Diner]

Jeg begynte å grine av historien jeg. Helt til jeg leste slutten da, knall.

[Pasta]

Dessverre alt for mye virkelighet i den historien, men et morsomt sluttpoeng

[Pludde]

Godt det ble litt mer humoristisk på slutten. Jeg satt og syntes så forferdelig synd på stakkars Ronny.

Opprinnelig lagt inn av MokkMokk, her.

1969
Ronny forsøker å bli med på fotballaget, men fotballtreneren vil ikke ha bråkmakere i klubben. "Dessuten", sier treneren , "hva skal du gjøre dersom du må tisse midt i andre periode a' Ronny? Tisse i fotballshortsen?" Treneren, som egentlig heter Leif Olsen, er som de fleste andre trenere blottet for sosiale antenner og medfølelse med de litt svake i samfunnet. Han stemmer Anders Langes Parti, kona hans er hjemmeværende og får han ikke middagen sin klokka 17 sharp, hender det at de vanker en og annen lusing.

Stemte han Anders Langes Parti i 1969? Det er kanskje noe i at Frp-ere alltid mener de er langt forut for sin tid.

[Balanse]

Jeg syntes bare den var trist, det er dessverre for vanlig med slik negativ forsterkning.

[Malus]

Syns den var trist. Alt for mange som sikkert har en sånn oppvekst.

[Maverick]

shg: Den smileyen er ikke trist, den er rørt. Type :happycry:

[rajraj]

Er det bare jeg som synes historien var skikkelig teit? Ikke fordi jeg ikke tror på at noen (mange) har møtt og møter slike fordommer gjennom hele oppveksten, altså, men fordi den var teit.

[Nenne]

Jeg synes ikke den var teit. Jeg synes den sparker midt i fordommene til folk.

[~TM~]

Det jeg synes var teit med historien var årstallene.

[turi]

Hva er det med meg idag da, jeg som vanligvis griner av alt..
1963
Ronny og Glenn kastet ut av barnehagen etter å ha forsøkt å tenne på vesle Charlotte Bugge Arntzen med en engangslighter.

Her må jeg innrømme at jeg lo så tårene rant.. :iskald og lite empatisk..:

Jeg ser formelig for meg lille Ronny løpende etter vesle Charlotte Bugge Arntzen, med engangslighteren sin, mens hun løper skrikende bortover i sandkassa, med sløyfe i håret og blondekjole, blå, med blomster.. :har en litt levende fantasi:

[Tallulah]

Jeg syns ikke den var så morsom jeg. Faktisk litt trist frem til sluttpoenget, og sluttpoenget var litt teit. :humørløs:

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av rajraj, her.

Er det bare jeg som synes historien var skikkelig teit? Ikke fordi jeg ikke tror på at noen (mange) har møtt og møter slike fordommer gjennom hele oppveksten, altså, men fordi den var teit.

Jeg syns også den var überteit og minnet om sånne dustete spammail man får i innboksen fra tid til annen med lovnad om både det ene og det andre om man sender videre. Ikke min greie på humorsiden eller i forhold til hva jeg finner trist og rørende.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg syns ikke den var så morsom jeg. Faktisk litt trist frem til sluttpoenget, og sluttpoenget var litt teit. :humørløs:

(Hva var sluttpoenget, egentlig? At det til syvende og sist ikke gjorde noe at Ronny ble mobbet av "alle" gjennom hele oppveksten, siden han klarte seg bra og til og med ble millionær da han skiftet navn?)

[Skytte]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Jeg syns også den var überteit og minnet om sånne dustete spammail man får i innboksen fra tid til annen med lovnad om både det ene og det andre om man sender videre. Ikke min greie på humorsiden eller i forhold til hva jeg finner trist og rørende.

[bina]

Jeg syns også historien var teit. Rett og slett. Fra start til slutt. Årstallene er helt på trynet, og "moralen" til slutt er jo rett og slett elendig. For moralen her var jo nettopp at personer ved navn Ronny er tapere. Dermed mener jeg at historien er med på å bygge opp under fordommene.

Og sist men ikke minst, folk velger ikke navn på denne måten. Det er like mange Charlotte, Victoria og Preben i lavere samfunnslag som i de høyere. Om ikke fler...

[Lyra]

Jeg ler, av de sterke fordommene mot mange i historien.
Og litt av dere som henger dere opp i årstall og faktisk vet at årstallene blir feil. :knis: