En halv dag på passkontoret

[Hønni]

A skal ha sitt første pass. Vi har med oss fødselsattest og samtykke fra far.
Jeg finner frem skjemaet og begynner å fylle ut.

Høyde?
Ja, nå opererer vi foreløpig i lengde, og er det lengden nå, eller når vi reiser om tre uker, som er interessant? Vi setter 53 cm. Eller bør vi legge til noen cm? Passet skal jo vare i to år...

Øyefarge?
Blå? I alle fall foreløpig blå, men i og med at storebrødrene har blå er dette nok riktig.

Hårfarge?
Mellomblond? Mørkblond ytterst og lys blond i røttene?

Spesielle kjennetegn?
Hormonutslett, skurv, lukter gulp og har et deilig, skjevt smil?
Nei, vi får la den stå blank.

Så var det bildene da.
Bakgrunnen må være hvit. Øynene må være åpne og se i kamera. Utrykket skal være alvorlig. Fikk du det med deg, A?

Vi går inn i fotoboksen, putter på penger, og funderer på hvordan dette skal gjøres. Jeg holder A til beste evne, men i og med at hodet jo må holdes og bakgrunnen skal være hvit, noe som ikke matcher min sorte genser, må jeg jo henge ut av boksen. Vel vel. Fire mislykkede forsøk. Vi fikk da med noe i bildet om intet annet.

Snurrer stolen høyere, putter på nye penger. A, ha åpne øyne, se i kamera, og husk nå å være alvorlig. Igjen forsøker jeg å holde slik at den hvite veggen kommer med og ikke mor. Åpne øyne A, åpne...Vel vel.

Vi forsøker igjen.. Der ble mor med ja. Linselus...

Etter 12 forsøk og 120 kr kommer damen bak luken og sier at jeg skal holde en plastplate mellom meg og A for å få hvit bakgrunn. Jaha? Det forteller du nå? Jeg skal altså holde spedbarnet mitt, og en plastplate, samtidig som jeg passer på at hun ser i kamera med alvorlig mine? Putter på nye 40 kr og gjør et helhjertet forsøk. Vel vel. Fire nye forsøk og endelig har vi kanskje et bilde som kan brukes. Øvelse gjør mester!

Putter på nye 40 kr, for å ta et bilde til pappas lommebok. Mye enklere!

Leverer skjemahaugen og bildene til damen, som heldigvis er fornøyd.

Vi fikk da en herlig samling bilder