Om å si ifra til andre

[Alexy]

På treningen idag sto det ei dame foran meg og hver gang hun bøyde seg fremover, vistes hele baken hennes. Og vi måtte bøye oss mye. Buksa var av sånn tettsittende blankt materiale, og var nok veldig tynnslitt. Hun hadde ikke trengt å ha på seg bukse, for å si det sånn. Fargen og mønsteret på stringen kunne alle se. Jeg la bl.a merke til en mann som stå litt på skrå bak henne, at øynene hans stadig oftere gikk mot bakpartiet hennes.

Da timen var over, sa jeg ifra til henne at buksa var gjennomsiktig, og at hun kanskje ville vite det. Hun takket for det, og venninna hennes laget en sånn "wohoo"-lyd. Men rett etterpå ble jeg litt flau av meg selv, tenk at jeg sa det til henne!

Jeg vil jo gjerne at andre hadde sagt ifra til meg. Men noen ganger skulle jeg ønske at jeg var litt mer sjenert.

[Sitron]

Klart man sier ifra. Skulle bare mangle.

[Dragen]

Jeg ville satt pris på at du sa fra.

[Dixie Diner]

Jeg synes det er bra at folk sier fra. Jeg tør sjelden det og forbanner meg selv etterpå, hver gang.

[Jessica]

Jeg tror jeg hadde gjort som deg. Ikke alltid lett å se når stoffet på disse glatte buksene er tynnslitte...

Jeg tror jeg hadde blitt litt flau om noen hadde sagt fra, men samtidig glad for da kunne jeg få ordnet det..

Jeg hadde utvilomt blitt takknemlig hvis noen sa fra. Hadde kanskje ønsket å få vite det før timen, men.

[Alexy]

Opprinnelig lagt inn av Emma, her.

Jeg hadde utvilomt blitt takknemlig hvis noen sa fra. Hadde kanskje ønsket å få vite det før timen, men.

Ja, definitivt! Hadde jeg sett det før.

Klart man sier fra om sånt, det er da folkeskikk. Jeg hadde satt pris på det.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Klart man sier fra om sånt, det er da folkeskikk. Jeg hadde satt pris på det.

Jeg har folkeskikk, men jeg tør ikke alltid å si fra til folk om slikt.

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg har folkeskikk, men jeg tør ikke alltid å si fra til folk om slikt.

Kan gi deg et si-i-fra-kurs jeg.

[Dixie Diner]

Ja, gjør det! Jeg er blitt litt flinkere nå enn før, heldigvis. Jeg har nemlig funnet ut at man sjelden blir drept om man sier fra om uskyldige ting. Røykere, derimot, er jeg litt redd for. De er ofte skumle.

Folk blir som regel heldigvis takknemlige når noen sier fra enten det er om slitt treningstøy eller andre ting.

[MokkMokk]

Jeg ville nok automatisk tenkt at den tynnslitte buksa var brukt med overlegg, jeg. :fordomsfull:

[Susse]

Jeg hadde sakt ifra, og hadde blitt glad om noen sa ifra til meg om slikt. Jeg har fått et dult i siden på Spenst før med et lattermildt hvisk om at merkelappen på trusa hang ut over buksekanten bak.

[Joika]

Jeg ville ikke blitt videre blid om noen saborterte mitt forsøk på å flæsje rumpe på treningssenteret.

[safran]

Jeg må innrømme at jeg syns det er vanskelig å si fra, men jeg har blitt flinkere. For et par år tilbake var jeg ikke så veldig flink, jeg står på togstasjonen tidlig en sommermorgen. En fjong dame med stresskoffert, langt skjørt og lange støvletter passerer meg, og jeg ser til min forskrekkelse at hun har glemt å dra igjen glidelåsen på skjørtet. Hele baken med den fine strømpebuksen som har søm, er blottet. Hun går bortover hele perrongen og passerer flere mennesker, ingen sier noe.
Tenk når hun kommer på jobben og finner ut hva hun har gjort? Jeg blir lattermild og flau av tanken.

[amanas]

Opprinnelig lagt inn av MokkMokk, her.

Jeg ville nok automatisk tenkt at den tynnslitte buksa var brukt med overlegg, jeg. :fordomsfull:

Ja hadde det vært en slank blond ungjente så hadde nok jeg og tenkt det


Men sånn ellers hadde jeg blitt utrolig glad om noen ga beskjed til meg om det samme hadde vært tilfelle hos meg. Er ikke alltid en selv er klar over det.
Men som Iset er jeg en person som nok ikke hadde våget å gitt beskjed selv, å så vært irritert på meg selv etterpå for at jeg ikke våget.

[Lilith]

Jeg hadde tenkt å skrive et innlegg om dette for ikke så lenge siden. Var på senteret og det gikk en dame foran meg på matbutikken hvor skjørtet var sklidd opp bak. Det var et eller annet silkeaktig stoff, så det hadde sklidd opp slik at man så hele strømpebuksen og hvor sømmene delte seg. Trusen viste ikke, men det var sikkert millimeter om å gjøre. Jeg gikk der og kjempet med meg selv om jeg skulle gi beskjed, men min naturlige sjenerthet vant desverre. Angret litt i ettertid, når jeg hadde fått tenkt meg frem til en ålreit måte å gi beskjed på.

[Maverick]

Jeg sier i fra. Og så blir jeg litt satt ut over de som hadde trodd at det var med vilje.

[amanas]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg sier i fra. Og så blir jeg litt satt ut over de som hadde trodd at det var med vilje.

Det er utrolig hva bekledning folk har på på et treningssenter. Å at alle er uvitene om at det er gjennomsiktig eller at g-strengen ligger langt over hoftene er jeg usikker på.