Hvorfor dreper menn?

[Skremmern]

80 kvinner er drept av sine menn eller tidligere menn de siste årene. Hvorfor dreper menn? Er det biologiske eller psykologiske/sosiale forklaringer på dette?

Uansett, det er ingen tvil om at det er flest menn som begår mord i Norge, og det er ofte slik at menn dreper kvinner. I 2005 ble det begått 35 forsøk på drap, 29 mennesker døde, og av drapspersonene var 30 menn, 5 var kvinner.

Det forskes veldig på dette, og alle kvinnedrapene granskes, men har dere noen teorier her?

[bina]

Fordi menn er gale. Alle sammen.

Nei, ikke egentlig.

Jeg tror det er en kombinasjon av biologisk og kulturelt. Biologisk i den forstand at menn ofte har mer aggresjon, kulturelt fordi man til en viss grad aksepterer at menn lar sin aggresjon få fysisk utløp. For en del av de som dreper er det også et religiøst aspekt, noe med ærefølelse og sånt.

Det skjer fordi de ikke evner å se eget ansvar i den situasjonen de lever i. De er frustrerte, de føler at de er avvist, de føler at de har rettigheter som de ikke møtes på. Og de føler ikke respekt for at andres liv har en egen verdi som er helt uavhengig av deres følelser for vedkommende.

Ofte kommer partnerdrapet som et sjokk på omverdenen. Sies det ihvertfall de første dagene. Men etter at det første sjokket legger seg kommer det nesten alltid frem at han har vært så ustabil i forkant at kona har vært redd nok til å fortelle noen at hun er redd ham.

En slik mann som får beskjed om at kona vil skilles retter dermed sitt sinne mot henne som dumper ham. Og han har ikke noen lynavleder å legge aggressjonen i.

Så skjer det noe som trigger drapet. At det settes opp i media at en annen mann har gjort dette er vist at er en sterk trigger for nestemann ut.

I fremmedkulturelle æresdrap sier man at forskjellen er at der avholder familin et råd hvor det bestemmes at kvinnen skal dø. Og det hevdes at det ikke skjer i Norge. Jeg mener at dette er feil. Jeg mener at i Norge har vi andre steder og settinger hvor vi prater om ting - som har samme rolle som familierådet. Det prates i kantina på jobben for eksempel. Man lufter frustrasjon for en kollega.
Når et drap begås har jeg ofte erfart at praten gjerne har gått i retning av at man har forståelse for at det er ikke så greit for en mann. Og at han har vært under press. Og at det er sånn samfunnet har blitt - kona skal ta ungene og gå og han skal betale morroa. Eller at hun kanskje var utro. Eller andre aspekter som er med på å sette igjen et inntrykk av at det kan forstås at det klikker for menn noen ganger.

Og den sympatien der er ikke noe dårlig ettermæle for en mann. Han kan stoppe henne fra å ha et liv uten ham, siden hun har gjort det samme mot ham ved å legge livet hans i ruiner - og folk vil forstå det.

Derfor er jeg mer enn vanlig opptatt av å bruke de rette ordene om partnerdrap - for å presisere at det er en drapsmann av verste skuffe som velger å brutalt drepe en forsvarsløs kvinne og kanskje barn også. Han skal ikke stå igjen med en eneste millimeter goodwill noe sted - for da vil kanskje neste mann ut ihvertfall ikke høre småpraten gi drapsmannen sympati.

Jeg mener at om nå en kone viser seg å være Norges mest utro kvinne eller snyter ham på bidrag eller whatnot så skal han som velger å drepe henne uansett ikke fremstilles med minste form for sympati.

Også er det dette med at man ikke tar tegnene i forkant på alvor. I Tromsø var alle tegn tilstede på at det kom til å smelle. De som senere har fortalt at de har sett tegnene burde ha utdannelsen som nettopp skal til for å kjenne dem igjen - men ingen gjorde noe som helst. Drapet der kunne rett og slett ha vært unngått mener jeg.

Mannen var i bruddsituasjon - han drakk - han var ustabil og pratet mye om bruddet og hun var redd. En eller annen politimann skulle ringt henne og spurt hvordan det gikk. Og tatt affære.

[Kirsebær]

En enkel grunn til at menn dreper flere kvinner enn motsatt, er jo at de kan. Fysisk så er de i stand til å gjøre det.
De kvinner som dreper dreper vel også stort sett partneren sin (eventuelt en annen mann), slik at man ser vel tendensen til at om man skal drepe, så er det partner/ motsatt kjønn som er målet.

Og siden menn flest faktisk er større og sterkere (og er bedre vant til å hånndtere våpen?) så er jo det en medvirkende årsak til at de oftere kan drepe kona si også.

Nå er jeg både høy, stor og sterk, slik at en hver mann bør selvsagt passe seg.

[Kirsebær]

Regner du med å få noe stress for overskriften din?

[Ine]

Fordi menn ikke prater så mye om personlige ting, feks på jobben, med arbeidskolleger og kamerater. Derfor får de det ikke ut på samme måte som kvinner gjør, og får ikke bearbeidet følelsene sine.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Regner du med å få noe stress for overskriften din?

Ja.

[Veronal]

Opprinnelig lagt inn av Ine, her.

Fordi menn ikke prater så mye om personlige ting, feks på jobben, med arbeidskolleger og kamerater. Derfor får de det ikke ut på samme måte som kvinner gjør, og får ikke bearbeidet følelsene sine.

Gjør alle kvinner det? I så fall er jeg veldig unormal og er muligens i faresonen?

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Gjør alle kvinner det? I så fall er jeg veldig unormal og er muligens i faresonen?

Eg også. Det hadde aldri fallt meg inn å snakke om sånne personlege ting med kollegaer.

[Harriet Vane]

Fordi det er en del ting i den tradisjonelle mannsrollen som får det til å gå i ball når kvinnen sier nok er nok og pakker og drar. Det aller farligste for en kvinne er når hun går ut av et forhold, for det gjør mannen maktesløs, avkledd, æreløs og alene, og da kan han bli desperat. Og får han ikke tilbake kontrollen over kvinnen, ved å få henne hjem igjen, så kan hun være ille ute.

Sjalusi handler om tap av kontroll eller frykt for tap av kontroll, og for disse mennene handler forhold om kontroll. Dette er menn som kobler sin ære til det å holde orden i hjemmet, altså holde kvinnen på plass. Når kvinnen går, noe hun gjerne har tenkt på og planlagt i lang tid, så tippes mannens verden fullstendig ut av vater, han mister kontrollen og æren og vil gjøre hva_som_helst for å gjenopprette ære.

Menn som ikke kan snakke, som ikke tåler nederlag, som ikke tåler sorg, tap av ansikt eller å være alene, de kan drepe. De mener ikke alltid å drepe, tror jeg, men desperasjonen gjør drap mulig.

Jada, det finnes damer som slår og blablabla, men det er stort sett menn som slår, det er stort sett menn som dreper, det er menn som truer og plager sine ekser. Nå damer blir banket opp eller drept, så er det nesten alltid av en kjæreste, mann eller eksmann.

Her kan man lese interessant forsking fra Alternativ Til Vold på temaet.

Sitat:

Rett til å slå?
Hvorfor blir menn voldsutøvere?
- Mennene begrunner ofte volden ut fra en rettighetstenkning. På et individuelt nivå legger patriarkalske kvaliteter ved en kultur til rette for menns oppfatning av å ha rett til å utøve vold mot kvinner. En slik rettighetstenkning bygger opp under utøverens opplevelse av volden som legitim og uproblematisk, skriver Marius Råkil og kollega i Alternativ til vold – psykolog Per Isdal.
De viser til at menn som begynner i terapi ofte viser en manglende forståelse av sin maktposisjon. De tenderer til å overse sin maktdominas i forholdet og opplever seg snarere som likeverdige med, eller underordnet, kvinnen de utøver vold mot. Vold blir et forsøk på å håndtere en subjektiv opplevelse av avmakt, en måte å gjenvinne makten på.

Jeg mener at æresdrap definitivt er riktig betegnelse også når etnisk norske menn dreper etnisk norske kjærester/koner. Det er ære det handler om. Ære og kontroll. Og så tror jeg man kan sette vold mot kvinner i sammenheng med drap, det er -tror jeg- neppe slik at de mennene som dreper sine kvinner, er menn som aldri noen sinne har brukt vold før. Jeg tror at de mennene som slår, er menn som lettere kan finne på å drepe. de har ikke respekt for kvinner, ser ikke på dem som mennesker, men som pynt og eiendom.

Biologiforklaringen, menn er voldelige av natur, er mannsforakt. Det er å redusere menn til dyr. Menn har kanskje mer testosteron, men menn slår ikke i ren refleks. Alle menn slår ikke. Det er bare noen menn som slår og de har visse kjennetegn. Så biologiforklaringen blir for dum.

Her er litt forsking på vold og drap i nære relasjoner fra Kristin Skjørten.

Sitat:

Når Skjørten ser alle volds- og drapssaker i perioden hun undersøkte under ett, skjer mange av dem i tilknytning til samlivsbrudd eller i fasen etter samlivsbrudd. – I disse sakene tematiseres ikke etnisitet på samme måte som i Fadimesaken. Og leter vi etter etnisk bakgrunn blant gjerningsmennene, finnes mange etnisk norske, påpeker forskeren. Hun mener drap og overgrep begått i tilknytning til samlivsbrudd dermed ikke er så lett å gi en kulturell forklaring.

[jane]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Gjør alle kvinner det? I så fall er jeg veldig unormal og er muligens i faresonen?

Jeg snakker så og si aldri om personlige ting på jobb, så jeg er nok også en fare for omverdenen.

[Ine]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Gjør alle kvinner det? I så fall er jeg veldig unormal og er muligens i faresonen?

Hjelpe meg, du kan vel fortsette med: Dreper alle menn altså?

[Ine]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Eg også. Det hadde aldri fallt meg inn å snakke om sånne personlege ting med kollegaer.

Venninner da, jamfør kamerater.

[Ine]

Det er jo også en kjent sak at kvinner oppsøker hjelpeapparatet fortere enn menn hvis de blir utsatt for personlige kriser.

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Jeg kom over denne diskusjonen her om dagen:

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=388548

Det er mye som er slettet, og dette er ikke noe forsøk på å henge ut et annet forum, siden mye faktisk er slettet, og den verste av debattantene er utestengt.

Men holdningene smilefjes beskriver, finnes i rikt monn her. Sjekk for eksempel innlegg 27.

Å fy flate det innlegg 27 der var midt i blinken ja.

Og det er ofte kvinner som argumenterer slik også.

Og angående det med at kvinner ikke dreper fordi vi er svakere og sånn: Kvinner retter sine depresjone innover som regel. Vi trøstespiser, får antidepressiva og prøver kanskje å ta livet av oss, men det er ikke vanlig at vi dreper en partner som forlater oss.

Menn retter disse følelsene utover - mot kvinnen. Så der en kvinne straffer seg selv når hun blir forlatt vil en mann heller straffe en kvinne som forlater ham.

Vi ser dette også der hvor foreldre dreper egne barn. Kvinner som gjør dette er som regel alvorlig syke og ikke tilregnelige i gjerningsøyeblikket. Menn er som regel tilregnelige, det er som regel planlagt og de gjør det som regel for å ramme partneren sin.

[Sitron]

Leste i en eller annen nettavis at en kvinne og barna hennes ble innbrakt til politistasjonen etter at en eks, leiesoldat, hadde kommet med trusler. Det er fint at de reagerer, syns jeg, og jeg håper virkelig de innser at hun trenger trygghet fremover.

Mim - de sitatene du plukket ut der, spesielt det første var så velformulert at jeg kjenner at jeg ble fysisk kvalm. Takk. Jeg skal ta vare på de der.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Ine, her.

Venninner da, jamfør kamerater.

Eg snakkar sjelden om forholdet mitt til veninner også, og då som regel i heilt generelle vendingar. :unormal:

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Leste i en eller annen nettavis at en kvinne og barna hennes ble innbrakt til politistasjonen etter at en eks, leiesoldat, hadde kommet med trusler. Det er fint at de reagerer, syns jeg, og jeg håper virkelig de innser at hun trenger trygghet fremover.

Legg merke til at det skjer bare seks dager etter siste runde med det samme. Som igjen skjedde noen få dager etter enda en episode.

På krisesetrene hever de skuldrene når det begås et partnerdrap - for de vet at da kommer det mer.