Hva kan man gjøre for at barn ikke skal bli ekskludert, f.eks i burdager?

[ullmor]

Hovedregelen er at alle av samme kjønn som bursdagsbarnet skal inviteres i bursdag hvis ikke hele gruppen inviteres. Det er en fin hovedregel, men hvordan løser man det hvis man ikke har mulighet til å invitere en så stor gruppe? Den som har en del venner kan plukke ut noen for å begrense antall, men hvis mange gjør det kan det føre til at noen aldri blir invitert.

Lærere og barnehagepersonell har taushetsplikt og kan derfor ikke hjelpe til med å peke ut ensomme unger, så hvordan kan man sørge for at ingen utelates? Jeg tenker også på andre sosiale sammenhenger foreldre tar initiativ til på fritiden til ungene. Så lenge de er små har foreldre store muligheter til å påvirke hvem ungene går sammen med og dermed legge til rette for tilhøringhet, toleranse og inkludering.

[Mams]

Det er utrolig hvor mange barn man får plass til.
Jeg sliter med den med at de må velge ut noen, for de som ikke er blant de "utvalgte" vil jo få rede på det. Unger prater jo sammen og å holde munn om at de skal i en bursdag kan man bare glemme.
Når de blir store er det mere naturlig å velge de de er sammen med, for da har gjerne vennegruppen blitt litt mindre, men mens de er små er det værre for da kan bestevennen være en ny fra dag til dag.

[ullmor]

Noen flere som vil svare?

[sannereg]

Jeg Vet at vi på skole hvor jeg jobber, vi tar opp dette problemmet hvert år i 1 klasse på foreldremøte, og prater om det med ensomhet og mobbing, fordi det kan jo føre til at den som ikke blir bedt blir mobbet på en måte, og problemmet er ikke stort hos oss, hvis noen skal bare be 2 eller 3, må foreldrene ta kontakt med hverandre uten om skoletiden, men de fleste innviterer alle jentene eller guttene

[Karima]

Plass schmass, man får vel alltids trøkt dem inn? Man må jo ikke ha oppdekning og bordsetting. Jeg ville strukket meg veldig langt for å få med hele den "naturlige gruppa", selv om det betydde at ungene satt på gulvet og spiste pølser og huset var fylt til trengselen noen timer.

Pjokken min fylte nylig fire, og vi inviterte i samråd med pedleder alle på avdelingen som er eldre enn tre, ti barn til sammen. (Da dagen kom, var det imidlertid bare tre som dukket opp, noe jeg hadde mistenkt, så jeg hadde invitert litt utenom bhg også).

[rine]

Jeg vet jo ikke hvor gamle barna/barnet ditt er, men jeg ville vært forsiktig med å plukke ut noen fra klassen mens de går på barneskolen iallfall. Det er veldig lett for at det er de samme som blir plukket ut hver gang, og dermed de samme som blir stående igjen. Har dere ingen mulighet for å få låne et lokale? Hvis ikke, ville jeg tatt med de to beste vennene på kino el. lignenede. Altså ikke lage så veldig mye bursdag ut av det. Hvis mesteparten fra klassen ikke får være med, er det mer OK enn hvis bare 4-5 blir stående utenfor.

[ullmor]

Opprinnelig lagt inn av sannereg, her.

Jeg Vet at vi på skole hvor jeg jobber, vi tar opp dette problemmet hvert år i 1 klasse på foreldremøte, og prater om det med ensomhet og mobbing

Hva kan man gjøre som foreldre for å fange opp dem som står i fare for å falle utenfor sosialt når man ikke kjenner gruppen selv?

[sannereg]

Opprinnelig lagt inn av ullmor, her.

Hva kan man gjøre som foreldre for å fange opp dem som står i fare for å falle utenfor sosialt når man ikke kjenner gruppen selv?

Hvis man er åpen for fek å klemme inn 15 barn i en liten leilighet med pølser på gulvet som karima foreslo så synes jeg man har gjort mye, samtidig prate litt med barnet sitt og hvem de leker med og følge godt med hvis barnet forteller om situasjoner hvor det kan ha vært tilfeldet av mobbing, vi voksne på skolen er faktisk glad når foreldre tar kontakt og forteller oss ting, det kan virke som en bagatell og som oftes er det det, men det kan også hjelpe ett barn til å få litt bedre hverdag, og da er det hvert det

[ullmor]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg vet jo ikke hvor gamle barna/barnet ditt er, men jeg ville vært forsiktig med å plukke ut noen fra klassen mens de går på barneskolen iallfall. Det er veldig lett for at det er de samme som blir plukket ut hver gang, og dermed de samme som blir stående igjen. Har dere ingen mulighet for å få låne et lokale? Hvis ikke, ville jeg tatt med de to beste vennene på kino el. lignenede. Altså ikke lage så veldig mye bursdag ut av det. Hvis mesteparten fra klassen ikke får være med, er det mer OK enn hvis bare 4-5 blir stående utenfor.

De er 4 år og 6,5 år. Med minstemann plukket vi ut dem han lekte mest med (litt gjetting da bhg-personalet bare nevnte tre, vi la til noen flere barn) og et par gjester som ikke går i samme barnehage. De er en stor gruppe ca 4-åringer og de fleste pleier han ikke å leke med, var helt uaktuelt å invitere alle (15-20 stk) da vi verken har plass eller kapasitet til å ta oss av så mange. Det vi ikke vet er om det finnes dem som ikke blir invitert. Jeg aner rett og slett ikke. Om jeg hadde visst det ville jeg nok invitert den personen også.

For eldstemann tenker jeg på sosiale sammenhenger som ikke er knyttet til bursdager. Da kunne det være aktuelt å ta initiativ til noe og passe på å invitere et par av dem som står utenfor, hvis noen gjør det da. Kan ikke invitere hele første klasse (45 unger) til dvd- og pizzakveld...

[Katta]

Men er de ikke inndelt i grupper? Hos oss er det ikke vanlig å invitere første trinn til bursdager, det blir jo alt for mange for de fleste. Det arrangeres enkelte sammenkomster for alle, men det foregår i regi av klassekontakter på skolen eller annet lokale. Til bursdager er det vanlig å invitere enten alle i gruppen (15-20 stk) eller alle av samme kjønn innen den gruppen. Hvert trinn er inndelt i 2-3 grupper med fargenavn.

[Carrera]

Vi har tatt alle av samme kjønn i den gruppa ungene tilhører. Altså ikke hele trinnet. Det hadde blitt altfor mye, pluss at ungene knapt kjenner alle som er på samme trinn.

Jeg er for dette å be alle, for nettopp å ikke ekskludere noen, men samtidig så ser jeg ungenes argumenter om hvorfor må jeg be alle, jeg er jo ikke sammen med den og den...

Jeg har sagt som sant er, at risikoen er at ingen vil be den og den, slik at de aldri kommer i noens bursdag.

I fjor, da jenta mi ble 10 år, så var planen at hun skulle få be de hun ønsket fra klassen. Altså de nærmeste. Jeg så for meg at det da ville bli knapt halvparten av jentene fra gruppa, samt noen utenom.

Men da hun var ferdig, så sto hun igjen med to i gruppa som ikke ble bedt. Da satte jeg foten ned, og vi ble enige om å be disse også. Hun forsto argumentet.

Nå har hun bedt inn til selskap her i morgen, og i år er det kun de nærmeste. Det kommer ti jenter hit, og det er vel bare tre av disse som er fra gruppa hennes. Hun så ikke noe poeng i å be flere, for disse er de nærmeste.

Nå på denne alderen synes jeg det er helt greit. Hun ser ikke poenget i å be alle, for hun føler det blir feil, på samme måte som hun ikke føler noe savn når hun ikke blir bedt til enkelte i klassen. Hun vet hvem hun blir bedt til, og hvem hun ikke blir bedt til, og det er helt ok.

Nå er denne klassen godt fordelt i vennegrupper, og jeg tror ikke det er en eneste unge som ikke blir bedt til noen. Alle har fått sine faste venner, og holder seg til dem.