En vinsnobb av en sønn

Storinntrykk av langveisfarende i anledning Prototypens 4-årsdag, kan gå hardt utover vinsamlingen. Jeg måtte derfor et lite ærend på vinmonopolet i dag. Ettersom Prototypen var hjemme fra barnehagen i dag, var han med på handleturen. Tidligere har han høylydt gitt uttrykk for at denne butikken ikke er særlig spennende. "Pappa, er du ferdig nå?" og "Pappa, nå er du vel ferdig?" er gjengangere. I dag hadde derimot pipen en litt annen lyd. Det har sikkert noe med mitt underlige kjøp å gjøre.

Jeg kjøpte nemlig en pappvin. Ja, du leste riktig - en pappvin. Det er andre gang i min vinkjøperkarriere at jeg synker ned på dette nivået, og jeg følte med omtrent som en ungdom som kjøper et pornoblad for første gang. Det var nesten så jeg måtte presisere at vinen ikke var til meg. Da hjelper det ikke at Prototypen for første gang viser interesse for hva jeg har kjøpt: "Pappa, hvorfor kjøper du en sånn vin?" Jeg hadde lyst til å legge ut om gjestenes vinpreferanser og smaksløker, men holdt meg til det politisk korrekte og nøyde meg med å si at når mange voksne drikker, så blir det tungt å kjøpe flere flasker. Men vinsnobben i meg var stolt over at Prototypen omtalte pappvinen som "en sånn vin".

Jeg fortalte historien til Veronal ved middagsbordet, og Prototypen viste ingen tegn til å følge med, før han plutselig sa "Pappa kjøpte ikke sånn vin", og pekte bort på godsakene i vinskapet.

Det er heldigvis enda noen år til han når opp til låsen på toppen av vinskapet.